Nyheter

Statlig fosterhjem: Erik ble bedt om å være fosterfar, men mistet alle rettigheter da han ble oppsagt

Erik Schjøtt-Waaler sa opp jobben i Tolletaten for å være fosterfar på heltid. Halvveis i kontrakten sa barnevernet opp. Nå går han på dagpenger.

Akvariefisker svømmer rundt inne i stua til Erik Schjøtt-Waaler (43) og samboer Marie Haug (41), fordelt på fire akvarier og en glassbolle på spisebordet. På baksida av huset utenfor Moss lyder munter kvitring fra svære utendørs fuglebur. Nederst i hagen står et gammelt morelltre Erik har arvet etter bestemor og plantet om. Det bærer fortsatt godt med frukt.

Det kan virke som det perfekte hjem for en ungdom med behov for trygge rammer. Likevel ble Erik brått sagt opp av statens Barne-, ungdoms- og familieetat (Bufetat).

Som frilanser har han og de opptil 3000 andre beredskaps- og familiehjemmene få rettigheter, skriver FriFagbevegelse.

Bedre å bo i familiehjem

Nesten ett av hundre barn bor i fosterhjem. De fleste er ordinære fosterhjem administrert av kommunene.

For barn og unge med særskilt behov for oppfølging, tilbyr staten institusjonsplasser og familiehjem. Her skal den som inngår kontrakt vie ekstra mye tid til oppgaven. En kan ikke ha en jobb ved siden av.

Bufetat har i seinere år satset sterkt på å rekruttere slike hjem som et alternativ til institusjonsplasser. Det begrunnes med forskning som tyder på at det går bedre i voksenlivet med dem som har bodd i fosterhjem.

Erik og Marie, begge med lang erfaring som foreldre på hver sin kant før de ble sammen, ville bidra.

Autoritet og omsorg

Hageidyllen står i kontrast til Eriks tidligere uniformerte liv, først i Forsvaret, senere i Tolletaten. Her besto jobben i å vise 90 prosent autoritet og 10 prosent menneskelig omsorg.

Etter 12 års jakt etter narkotikasmuglere ved Svinesund, ville Erik gjøre noe annet. Han ville snu formelen motsatt vei, til 10 prosent autoritet og 90 prosent omsorg, gjennom å jobbe med ungdom.

Han tok kontakt med en offentlig eid ungdomsinstitusjon i Østfold og begynte å ta vakter som tilkallingsvikar. Her trivdes han og oppnådde god kontakt med ungdommene, så god at ledelsen spurte om han kunne tenke seg å bli fosterfar for en av beboerne, en 17 år gammel gutt. Med bare ett år igjen til myndighetsalderen, der barnevernet ikke lenger har omsorgsplikt, var det viktig å venne gutten til et mer normalt liv ute i samfunnet, og til familieliv sammen med voksne og andre barn i ulike aldre. Som hjemme hos Erik og Marie. De sa ja uten å nøle.

Erik inngikk en kontrakt med Bufetat om å bli fosterfar og administrere familiehjemmet. Det var en standardkontrakt med en varighet på tre år. I denne perioden ble Erik og Maria forespeilet at de skulle fortsette med ettervern for gutten også etter at han ble myndig.

Erik tok nå et års permisjon fra Tolletaten, slik oppdraget krevde. På baksida av huset bygde han et eget anneks til ungdommen. Våren kom, og hagen blomstret. Paret gledet seg til å åpne hjemmet sitt.

Mange seire

Etter at 17-åringen flyttet inn i mai 2019, gikk ukene med oppturer og nedturer. Men alt i alt gikk det i pluss, forteller Erik og Marie. Ungdommen fant seg snart til rette og fikk god kontakt med de andre barna.

Erik tok ham med ut og øvelseskjørte til lappen, som krevde at gutten avla rene urinprøver. Under kjøringa hadde de mange fine samtaler. Det var som om gutten senket skuldrene litt bak rattet. Han tok jegerprøven og ble med på ferier i inn- og utland. Sammen klarte paret å få gutten gjennom videregående. De opplevde å lykkes.

Fulltidsjobben som fosterfar besto i å være tilgjengelig 24 timer i døgnet når behovene oppsto. Erik måtte iblant kjøre rundt og lete, eller hente seint på kveld, slik tenåringsforeldre gjør. En gang stakk gutten av til hjemkommunen, flere timers kjøretur unna.

Siden gutten fortsatt bodde hos dem, og siden de hadde forpliktet seg til å stå i oppdraget, leverte Erik oppsigelse hos Tolletaten da permisjonen utløp i august 2020. Han hadde nå to år igjen av treårskontrakten med Bufetat.

Etter at koronapandemien nådde Norge, flyttet Bufetat all oppfølging over på skjerm og telefon. Erik og Marie opplevde en skarpere tone og flere kontrollspørsmål enn før. Hadde gutten virkelig ikke ruset seg? Fulgte han skolearbeidet? Hadde de kontroll på pengebruken hans? Jo nærmere 18-årsdagen kom, desto mer pågående opplevde de kontrollen.

Gutten merket det også. Han ble, ifølge Erik, så lei av å føle seg administrert av barnevernet at han høsten 2020 valgte å flytte. Med det valgte ungdommen som nå var fylt 18 år, også å frasi seg muligheten til å bli boende som et ettervernstiltak.

Erik og Marie ble kalt inn til møte. Helt uten forvarsel fikk de vite at kontrakten var avsluttet.

Hva med å ta inn en annen ungdom fram til kontrakten utløp i 2022? Nei, var svaret, ifølge Bufetat gjaldt kontrakten bare han som nå hadde flyttet.

Etter oppsigelsesperioden på tre måneder, måtte Erik over på dagpenger fra Nav.

Uvanlig historie

– Det er ganske uvanlig at folk sies opp på denne måten, jeg har knapt hørt om det før i mine seks år som tillitsvalgt, sier Ingvild Lundbakk Denut, nestleder i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem.

Med 300 medlemmer i feltet er NTL det eneste fagforbundet som organiserer statlige familie- og beredskapshjem.

Ingvild Lundbakk Denut, nestleder i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, vil styrke familiehjemmenes rettigheter.

Mange som åpner hjemmet sitt for barnevernsbarn, forteller hun, er ikke fullt klar over hvilke rettigheter som er utelatt i kontrakten. De er frilansere, ikke arbeidstakere, og mister dermed tilknytninga til arbeidsmiljøloven. Når det oppstår uenighet om oppdraget, risikerer de på kort varsel å stå på bar bakke.

Erik mottar fortsatt dagpenger mens Marie studerer vernepleie og jobber deltid ved et sykehjem og en bolig for utviklingshemmede. Over natta mistet Erik det han trodde var ei sikker, statlig inntekt de nærmeste årene.

– Vi hadde satset på dette. Så, i en alder av 43, er du arbeidsledig. Jeg har vært ansatt hele yrkeslivet i staten, der alt var ryddig, både i Forsvaret og Tolletaten. Og nå dette. Jeg er virkelig skuffet, sier Erik.

Han hadde sett for seg å drive ettervern for gutten, botrening før livet etterpå, øvelse i å ta ansvar for egen økonomi.

Nå er annekset overtatt av Maries datter. Men han som bodde der fram til sist høst, fortsetter å ringe når han trenger en prat.

Mangler rettigheter

– I praksis, når du som enkeltperson står opp mot Bufetat, med sin enorme kompetanse og mange jurister, er du ganske alene, sier Ingvild Lundbakk Denut.

Siden fosterforeldrene er frilansere, får ikke de tillitsvalgte oppgitt hvilke familiehjem og beredskapshjem som finnes. Det gjør det vanskelig å organisere flere. Folk vet ikke hvilke tillitsvalgte de kan henvende seg til når det oppstår konflikt.

I kontrakten står det at oppdragstaker har plikt til å samarbeide. Dette er problematisk, ifølge Denut. Bufetat kan si at man ikke er veiledningsbar og si opp kontrakten.

Når slike uenigheter oppstår, følger man ikke kravet om lønn under mekling, slik arbeidsmiljøloven krever for ordinære ansettelsesforhold. Hvis Bufetat sier opp kontrakten, stanses lønna etter tre måneder.

Økonomisk risiko

Erik og Marie hadde et nytt møte med Bufetat seinhøsten 2020. Bufetat ga ei ny forklaring på hvorfor de ikke kunne opprettholde kontrakten ved å plassere en ny ungdom hos dem: Paret hadde siden kontraktinngåelsen fått en baby. Det var ikke forenlig med det å skulle ha full oppmerksomhet på en ny ungdom, forklarte de.

– Det er første gang jeg hører om en jobb som krever at du lever i sølibat. Jeg er sjokkert over at dette går an. Du føler deg rettsløs, sier Erik.

Han forteller at ungdommen som bodde hos dem, hadde stor glede av at de fikk et barn til, og ofte satt med babyen på fanget. Han kan ikke se at det var i konflikt med å være familiehjem.

Kontrakten fastsetter friperioder på 5–90 dager etter at en plassering avsluttes og før den neste påbegynnes innafor treårsperioden. Erik mener dette må forstås slik at oppdraget fortsetter også når en som er plassert flytter ut.

– Man er nødt til å si opp sin egen jobb for å ta på seg dette, og mister da den økonomiske sikkerheten. Det kan ikke være slik at fosterforeldrene er avhengige av det enkelte barnet av økonomiske grunner, sier Marie Haug.

Går til retten

I april var Erik og NTL, der han har vært medlem siden tida i Tollvesenet, til mekling med Bufetat, som heller ikke denne gang kom med noen innrømmelser.

Kontrakten er ikke knyttet til ei spesifikk plassering. Forbundssekretær i NTL, Leif Helland, understreker at det er viktig for å sikre at barnas omsorgsbehov skal være styrende for omsorgstilbudet, uten at andre interesser skal kunne påvirke vurderingen.

– Denne forpliktelsen ser Bufetat bort fra når de går til oppsigelse. De bryter dermed vilkårene for kontrakten, sier Helland.

I virkeligheten er ikke det å selv få barn noen begrensning i kontrakten som familiehjem, påpeker Helland. Tvert imot er det lagt til rette for dette gjennom en egen passus i kontrakten.

Bufetat svarer

Bufetat ønsker ikke å kommentere hvorfor de har sagt opp kontrakten og viser til taushetsplikten overfor Erik Schjøtt-Waaler og ungdommen han hadde boende hos seg.

– Vi mener oppsigelsen er grundig redegjort for, både skriftlig og muntlig, i møter med familien, i forhandlings- og evalueringsmøter med oppdragstaker og med NTL, skriver regiondirektør i Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg, i en epost til NTL-magasinet.

Hun forklarer at begrunnelsen for å si opp kontrakten ikke ble endret, men at begrunnelsen ble utdypet i senere møter med Skjøtt-Waaler.

Ifølge regiondirektør Ingrid Pelin Berg har Bufetat region øst god oppfølging av familiehjemmene.

Etter at meklingsmøtene med mål om å komme til en minnelig avtale med Bufetat, falt i fisk, forbereder Erik Schjøtt-Waaler og NTL seg på å få saken avgjort av en domstol.

– En plassering gjennom barnevernet er både dramatisk og vondt. Da er det ikke holdbart at en fosterhjemskontrakt bare kan avsluttes uten forvarsel, sier Leif Helland i NTL.

Nok av villige

«Har du rom for et barn som trenger å bli sett?» Slik lyder oppfordringen på Bufetats hjemmeside. Men kan regne med at flere stiller opp som familiehjem med så dårlig jobbsikkerhet?

Etaten har historisk sett hatt et jevnt tilsig av dem som ønsker å danne fosterhjem, ifølge regiondirektør Ingrid Pelin Berg.

– Det vil alltid være er en viss uforutsigbarhet forbundet med å ta på seg oppdrag som familiehjem. Familiene skal ivareta og gi omsorg til ungdom med store utfordringer og ofte sammensatt problematikk. De utfører oppdraget i sitt private hjem og flere hjem har egne hjemmeboende barn som blir berørt av oppdragene. Av og til oppstår det dessverre forhold som gjør at det er nødvendig å avslutte oppdraget, skriver Berg.

Ifølge regiondirektøren gir familiehjemmene jevnt over tilbakemelding om at de føler seg godt ivaretatt innenfor de rammene som gjelder.

Kanarifuglene synger til et stille publikum i kaninburene ved siden av. Her oppefra er det utsikt ned mot drivhuset der Erik og Marie dyrker nok druer til å være selvforsynte. Det er godt å ha nok av prosjekter på hjemmebane etter å ha blitt brått oppsagt fra statlig tjeneste.

---

Familiehjem

  • Også kjent som forsterkede fosterhjem
  • For mindreårige med særskilt behov for oppfølging
  • Inngås som treårig fulltidsjobb etter avtale med Bufetat
  • Omfatter 1500–3000 private hjem, flere av dem organisert som oppdragstakere gjennom NTL

---

Mer fra Dagsavisen