Nyheter

Krangel om CO2-avgift på brenning av søppel

- Hvis prinsippet om at den som forurenser må betale klimaregningen skal gjelde, så kan ikke myndighetene pålegge en CO2-avgift på anlegg som forbrenner avfall, mener adm. direktør Johnny Sundby i MOVAR IKS.

Bakgrunnen for hans kommentar er at regjeringen ønsker å pålegge forbrenningsanleggene for avfall en avgift på 149 kroner pr. tonn søppel som havner i forbrenningsovnen. Dette skal gi en statlig inntekt på 110 millioner kroner. Forslaget er en del av regjeringens klimamelding, som nylig ble debattert i Stortinget. Nå ser det ut til forslaget blir skrotet av et flertall bestående av Ap, Frp, Sp, SV og Rødt.

– Produsentene må betale

– Det blir ingen klimagevinst ved å legge på en CO₂-avgift på det siste leddet i kjeden; det leddet som brenner avfall som andre har produsert. Hensikten med en miljøavgift må være å få produsenter av miljøskadelig avfall til å tenke nytt. I dag er det mye avfall som blir brent fordi plastinnholdet er laget slik at det ikke kan gjenvinnes. Dermed ender det opp som restavfall, og havner til slutt i forbrenningsovnen. Hvis produsentene må betale en avgift for å bli kvitt dette avfallet, er det sannsynlig at de blir mer kreative i produksjonsprosessen. Da først vil vi få en miljøgevinst, sier Johnny Sundby.

– Produserer skrot

Han får støtte av direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs, som er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper i Norge. . – Hele 70 prosent av plastemballasjen blir brent og energigjenvunnet. Bare 30 prosent går til materialgjenvinning. Problemet er at det produseres for mye skrot. Det er kjent at 80 prosent av et produkts materialgjenvinnbarhet bestemmes i design og produksjonsfasen. Skal vi sikre en god, sirkulær økonomi, er det viktig av avgiftspolitikken treffer slik at det fører til positive endringer for miljøet. En avgift på sisteleddet blir dermed meningsløs. Det blir bare en ny fiskal skatt, som har til hensikt å føre flere penger inn i statskassa; ikke en avgift for miljøforbedringer, mener Svein Kamfjord.

Bare 30 prosent av plastemballasjen går til materialgjenvinning.

—  Direktør Svein Kamfjord, Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs

Stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) er saksordfører for klimameldingen. Han bekrefter at det nå ligger an til at flertallet i Stortinget ikke ønsker en CO₂-avgift på selskapene som forbrenner avfall. “Flertallet ønsker at dette utslippet ikke skal betales av avfallsselskapene, men heller av det litt vage “tidligere i verdikjeden”, skriver han i en melding til Dagsavisen Moss Dagblad.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har kjempet hardt for å få innført CO₂-avgift på avfallsforbrenningsanleggene. – Hvis det skal koste kroner null å slippe ut klimagasser, blir det vanskelig å få grønne investeringer til å lønne seg, sier Rotevatn. I en debatt i Politisk kvarter på NRK nylig, påpekte han at avfallsforbrenningsanleggene har store utslipp, og viste blant annet til at Klemetsrudanlegget i Oslo slipper ut CO₂ tilsvarende 200.000 biler. – Å frita disse fra CO₂-avgift er både urettferdig mot annen industri og lite effektiv politikk, sa Rotevatn.

Ja takk, begge deler

Benedicte Lund (MDG) forteller at partiet har snudd til fordel for regjeringens forslag. Opprinnelig støttet MDG opposisjonen på Stortinget.

– Vi velger nå å stemme for avgift på forbrenning av avfall. Avfallsforbrenning gir utslipp og sløsing med verdifulle ressurser og bør derfor blir dyrere. På landsmøtet vårt vedtok partiet å gå imot avfallseksport, og vil prioritere tiltak som kan hindre mer eksport av avfall. MDG mener samtidig at det er viktig med en avgift på fossil plast. Begge virkemidlene vil gi mindre forbrenning, mer sirkulærøkonomi, mindre klimagassutslipp og det vil føre til økt lønnsomhet for karbonfangst og lagring, sier Benedicte Lund.

---

Avfall og klimagasser

  • I tråd med Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.
  • Avfallsforbrenning har tidligere ikke vært underlagt CO₂-avgift i Norge. Avgiften ble innført i statsbudsjettet for 2021 med en avgiftssats på 149 kroner per tonn.
  • Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at avfallsmengdene aldri har vært høyere enn i 2019, som er det siste året vi har tall for. Totalt oppsto 12,2 millioner tonn avfall det året.
  • Sirkulær økonomi er blitt et vanlig begrep i politiske diskusjoner om klima og miljø. Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien skal styrke EUs konkurransekraft, skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. (Kilde: Wikipedia)