Nyheter

Ber om avklaring i bruk av helikopter til gjeting av ulv

– Det har kommet rapporter fra et vell av kilder, også fra ordførerne i Skiptvet og Våler, om at SNO bruker helikopter for å gjete eller overvåke ulv i Østfold, sier stortingspolitiker Ole André Myhrvold (Sp).

Bilde 1 av 2

Ved årsskiftet ble to ulver, det såkalte Deisjø-paret, flyttet fra Hedmark til lengst sør i ulvesonen og sluppet ut i et skogområde eid av Statskog vest for Glomma i Østfold. Bakgrunnen for flyttingen var at hann-ulven er ansett for å være genetisk viktig.

Dette førte til en oppblussing av ulvedebatten. Ordførerne i Våler og Sarpsborg følte seg overkjørt, og mener utplasseringen skulle ha vært bedre varslet.

Les også: Våler-ordfører Reidar Kaabbel utsatt for ulveangrep

I etterkant har innbyggere i de berørte kommunene gjort utallige observasjoner av ulvene, som også har blitt filmet flere ganger. Disse observasjonene var blant annet med på å sette ulvespørsmålet på dagsorden for diskusjonsprogrammet Debatten på NRK.

(Saken fortsetter under bildet)

Les også: Strid om Østfold-ulvene

Statskog sine områder i Østfold vest for Glomma.

Ulvene ble satt ut i den nordligste skogsteigen markert i grønt på kartet. Den eies av Statskog. Faksimile: Statskog

Vil ha klart svar

Men det er ikke bare ulvene som blir observert av lokalbefolkningen: De rapporterer også om intensiv aktivitet fra statlig hold, representert ved SNO (Statens naturoppsyn) og politiet, og hevder blant annet i sosiale medier at SNO tar i bruk helikoptere for å enten gjete ulvene slik at de holder seg innenfor ulvesonen, eller for å holde dem under oppsyn.

Dette har fått Senterpartiets stortingskandidat fra Østfold Ole André Myhrvold til å stille et åpent spørsmål til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, der han ber statsråden enten bekrefte eller avkrefte myndighetenes bruk av helikopter i oppfølgingen av Deisjø-ulvene.

Les også: Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter

Begrunnelsen hans, er at det i etterkant av utsettingen har kommet utallige «rapporter om myndighetenes aktivitet i området».

– Hvilke rapporter er det du sikter til, når du skriver at det kommer inn rapporter?

– De kommer fra et vell av kilder, blant annet mener ordførerne i Skiptvet og Våler at de har fått bekreftelse fra SNO sine forvaltere om helikopterbruk. Og folk ringer meg direkte og spør om aktiviteten til SNO og politiet, sier Myhrvold.

Han forklarer videre at Miljødirektoratet sier den økte aktiviteten skyldes det intense debattnivået, og at det er derfor forvaltingen holder et ekstra øye på ulveparet.

– Politiet er involvert fordi de er redde for faunakriminalitet. Det samme med SNO. Det jeg får meldinger om, er at mens noen opplever at SNOs representanter oppfører seg eksemplarisk, er det andre som opplever å bli bortvist fra egen skog og eiendom, og får beskjed om ikke å ferdes ute. Jeg mener derfor at det er relevant å spørre om hvilke metoder som brukes, og da spesielt om de bruker helikopter.

Les også: «Regjeringa gjør Østfold til et ulvereservat»

Avviser helikopter-bruk

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn svarer slik på spørsmålet:

– Når det gjeld det konkrete spørsmålet om bruk av helikopter til å følgje ulveparet som vart flytta, så kan eg avkrefte det. Helikopter er ikkje eit verkemiddel som er hensiktsmessig i overvaking av ulv, og dette arbeidet blir gjennomført på bakken.

Han forklarer videre at den økte aktiviteten fra SNO og politi, har bakgrunn i trusselbildet mot ulveparet.

– Det andre er at det har vore meiningsutvekslingar på sosiale medium der det blant anna har vorte oppfordra til kriminelle handlingar. Det ligg innanfor kjerneoppgåvene til forvaltninga å førebygge slik miljøkriminalitet. SNO har derfor i samråd med politiet hatt auka nærvær i området, skriver han.

Les også: «Norges utrydding av truede dyrearter»

Dårlig vurdering

Myhrvold er fornøyd med svaret til Rotevatn.

– Likevel er det slik at folk opplever at det er mer helikopteraktivitet etter at ulvene ble satt ut. Jeg vil ikke spekulere i det, for nå har Rotevatn avvist påstanden og det tar jeg til etterretning at statsråden har klargjort at det ikke er i forbindelse med ulvene, og det er bra.

Men selve utplasseringen av ulvene mener han var feil.

– Når Rotevatn sier de har økt tilstedeværelse i området av både politi og SNO, så sier det noe om hvor dårlig vurdering det var å sette dem ut i et så tett befolket område. Et ulverevir er på opp mot 2.000 kvadratkilometer, noe som tilsvarer halve tidligere Østfold fylke. Vi er tett befolket her, og har ikke store, sammenhengende skogområder. Det er derfor vi nå ser dem på tunet til folk og i industriområder. De holder seg ikke i Statskog-skogene, men beveger seg raskt over store avstander.

Les også:  «Gjeninnføring av ulv i Norge»

Forstyrres på bakken

Veronica Sahlén, seksjonsleder for seksjon rovvilttiltak i Statens naturoppsyn, bekrefter at det ikke er de som driver med lavtflygning i området.

– Hvem som flyr lavt i området, vet jeg ikke. Det er ikke SNO. Vi bruker ikke helikopter til overvåking av ulvt generelt, og ikke i dette tilfellet her heller. Det må være en annen form for aktivitet, om det er linjesjekk av strømnettet eller om det er noe annet formål.

– Hvordan påvirker lavtflygning rovvilt eller annet vilt?

– På generell basis kan jeg si at vanlig helikopter ikke nødvendigvis påvirker rovvilt eller annet vilt i stor grad. Når vi er ute og skal bedøve eller avlive dyr, flyr vi målrettet etter dem på lav høyde og da vil reaksjonen være annerledes. Men også det vil være avhengig av om det er tett eller åpent terreng, for eksempel. Normal overflyvning har ikke stor effekt, selv om det kommer an på høyden og måten en flyr selvsagt.

– På flere av sosiale medier-gruppene ser det også ut til at det er økt menneskelig aktivitet, ettersom flere ønsker å spore ulvene og vite hvor de er. Hvordan påvirker det eventuelt ulvene?

– Det kan påvirke dem hvis man kommer for nært. Derfor anbefaler vi folk som finner spor, til å følge sporene bakover for å være sikre på ikke å forstyrre ulvene.

– Hvor nært er for nært?

– Det varierer. Og fordi man ikke kan vite hvor langt framme ulven eller ulvene er, gjelder anbefalingen om å følge sporene bakover.

– Enkelte har vært kritiske til måten ulvene har vært flyttet på, og mener det har vært en stor belastning på dyra å først bli jaget med helikopter og deretter bedøvet og flyttet til ukjent terreng. Hva tenker du om det?

– Enhver merke- eller jagesituasjon utgjør en belastning for dyrene. Men den belastningen er veid opp mot hva de andre alternativene er, både for individene, men også for bestanden. I gjennomføringen av dette oppdraget har vi fulgt de rutiner for merking av ville dyr, spesifikt ulv, som er utarbeidet av veterinærmiljøet. Der er det blant annet satt øvre grenser hvor lenge ett aktivt merkeforsøk, altså selve jagingen, får foregå. De ble flyttet i spesielle transportkasser i bil til slippstedet, og ble jevnlig sjekket av bl a veterinær underveis. Vi har jo også tilfeller hvor vi flytter andre pattedyr, f eks. fjellrev – da over mye lengre avstander enn dette – men der det også er vurdert som dyrevelferdsmessig forsvarlig, sier Sahlén.

Dagsavisen Demokraten har også vært i kontakt med Avinor og Luftfartstilsynet, som ikke har oversikt over hvem som eventuelt har flydd helikoptere lavt i Østfold-kommunene etter jul.

– Vi har kun oversikt over kontrollert luftrom. Lokal helikoptertrafikk hører ikke inn under det, sier kommunikasjonssjef i Avinor flysikring, Erik Lødding.

Les også: Naturvernforbundet klager på ulvevedtak

Mer fra Dagsavisen