Nyheter

Mossingen Ørnulf W. Andresen (76) har dypdykket i nye sider ved Fredrikstads krigshistorie

En livslang fascinasjon for historie ledet den tidligere toppsyklisten til å forske på hvordan Plankebyen ble styrt under krigsårene. Resultatet ble en doktorgrad i det som må sies å være godt voksen alder.

– Det som er så fint med å være historiker, er at man kan drive på med ny forskning så lenge hodet og kroppen tillater det. Jeg har alltid vært historieinteressert, og særlig i andre verdenskrig, men det jeg har gjort nå er å se på hva som skjedde med kommunene i Norge under krigen, forteller Andresen til Demokraten.

I høst fikk han, i en alder av 76 år, sin doktorgrad i historie for avhandlingen «Lyktes Nasjonal Samlings kommuneprosjekt?», der han har tatt for seg kommuneforvaltningen i Fredrikstad, Hamar og Tromsø i krigsårene.

Les også: Slik ble Fredrikstad styrt under nazi-okkupasjonen (+)

– Imponerende reaksjon

Andresen er opprinnelig fra Ski, men i dag bosatt i Moss, og det var andre grunner enn personlig tilknyting som gjorde at han ville se nærmere på blant annet Fredrikstad i sin forskning.

– Fredrikstad er en kystby med langstrakt industrihistorie og en sterk arbeiderklasse. På den tida hadde Ap allerede styrt byen i mange år, og det var mange erfarne folk i administrasjonen. Da krigen var et faktum gikk ordfører, kommunestyret, rådmannen og den øvrige ledelsen sammen og innkalte til hastemøter. Det var en imponerende reaksjon i en uoversiktlig krisesituasjon, sier historikeren.

Gjennom arbeidet med doktorgraden har han funnet flere fellestrekk mellom Fredrikstad og de andre byene han har tatt for seg.

– Tyskerne ville ensrette den kommunale forvaltningen, som i praksis førte til at ordføreren fikk nærmest diktatorisk makt. Det kom strenge pålegg fra nazifiserte departementer, som sørget for at alt ble styrt etter det tyske mønsteret, sier Andresen.

– Den store tyske hæren og øvrig forsvarsmakt beslagla skoler og private hjem til soldatene, så en veldig tydelig konsekvens var at det rammet barnas skolegang dramatisk. Dette ligner mye på funn i andre norske byer, og var nok representativt for flere enn de jeg har tatt for meg i avhandlingen, legger han til.

Les også: Krigsseilerbarna forteller (+)

Dyrekjøpt snuoperasjon

Når det gjelder den økonomiske situasjonen i Fredrikstad, fikk den faktisk et oppsving – men det hadde også sin pris.

– Det må sies at ordføreren som var utnevnt av NS hadde en nøktern økonomistyring, og det gikk ikke mer til partiet enn det måtte. Samtidig ble det ikke investert i infrastruktur og vedlikehold, noe som førte til forfall og etterslep i etterkrigsårene.

– Jeg har heller ikke gått inn på den personlige økonomien, kun den kommunale, og det er liten tvil om at det var vanskelige kår for folk flest under hele krigen, forteller Andresen.

Les også: Som en ubuden gjest

Overgår idrettskarrieren

76-åringen håper at forskningen hans skal kaste nytt lys på en mer ukjent del av den norske krigshistorien.

– Det har vært viktig for meg å kunne vise til at jeg har kommet fram med nye momenter, som et bidrag til andres forskning. Gjennom denne avhandlingen vet vi mer om forskjellige sider ved okkupasjonen, og det tenker jeg er nyttig.

– Jeg tenker det er ålreit holde hode og kropp i gang etter at man pensjonerer seg, og det er en fin anledning til å ta opp tråden på noe man har en interesse for, og som man nå får bedre tid til. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg har tatt en doktorgrad i såpass voksen alder, men man kan gjøre så mangt, og trenger absolutt ikke gape over så mye som jeg har gjort, sier Andresen med et smil.

Fra sine yngre dager var han syklist på nasjonalt toppnivå, med flere NM-titler og deltakelse i internasjonale mesterskap – deriblant OL i 1968 – på merittlista. Når han blir bedt om å sammenlikne dette med hans ferskeste prestasjon, er han ikke i tvil.

– Jeg hadde en god karriere i sin tid, selv om det ikke kan sammenliknes med sykkelsporten i dag, der alt er mye mer profesjonalisert. Denne doktorgradsavhandlingen rangerer jeg uansett veldig langt over resultatene på sykkelsetet. En medalje er ferskvare, mens historien lever hele tida, fastslår Andresen.

Mer fra Dagsavisen