Nyheter

Godhetstyrannen

Biskop Atle Sommerfeldt har et ørlite håp om at ting kan bli bedre for det palestinske folk med en ny president i USA, men han har innfunnet seg med at mennesker har en helt egen evne til å være onde.

Kronprins Haakon besøkte Rygge kirke i forbindelse med dens 900-årsjubileum. Her med sogneprest Ingvild Osberg og biskop Atle Sommerfeldt.

Hvem:

Atle Sommerfeldt (69)

Hva:

Biskop i Borg bispedømme

Hvorfor:

Var hovedtaler under

den internasjonale solidaritetsdagen for det palestinske folk

Les også: Årets ord er kåret

Hvordan er det å være biskop om dagen?
– Det er både krevende og fint. Vi må, som alle andre, omstille oss hele tiden. Vi må finne nye måter å være kirke på og andre måter å være tilstede i folk hverdag. Pandemien har også bidratt til at vi i Borg har utviklet oss enormt i å benytte digitale flater til formidling. Samtidig kjenner vi på usikkerheten og frykter for våre venner og barn. Pandemi er ikke noe nytt i kirkens historie, men kirken er også hardt rammet nå. Det sterkt å høre om kirkeledere som har dødd som følge av korona rundt om i verden. Også her i vårt bispedømme har vi mistet en prest til covid-19.

Hvorfor fortjener solidaritetsdagen for det palestinske folk vår oppmerksomhet?
– Det er en særlig viktig solidaritetssituasjon nå, og verdt å stille opp på. Våre rapporter viser at det palestinske folk virkelig strever nå. Helsevesenet for palestinere er sterkt svekket av okkupasjonsmakten, og de har store utfordringer knyttet til koronapandemien, men også til bortfall av inntekter. Det palestinske folket lever livene sine delvis som annenklasse borgere og under en stadig trussel om annektering, eller altså en formalisering av annekteringen. Det betyr at deres fremtidshåp er svakere nå enn på mange år. Alliansen mellom USA og Israel truer med å gjøre det umulig for palestinere å leve i sitt eget land. De har rett til en stat, som jødene har rett til sin. Situasjonen i Syria er også en massiv humanitær katastrofe som rammer palestinere i Syria, slik de også er rammet i Libanon.

Ser du noe håp for denne situasjonen i vår levetid?
– Tostatsmodellen er vanskelig, men det er foreløpig den eneste løsningen som gir mening, tror jeg. Jeg vet at det er sterke krefter i den israelske befolkningen som ønsker å finne fram til en løsning som gir sikkerhet for dem og samtidig rettigheter til det palestinske folket. Jeg håper også at presidentskiftet i USA kan gi håp om holdningsendringer. Trump var avhengig av høyreekstreme kristne, men de har nå mistet sin innflytelse. Den kristenkonservative apokalyptiske forestillingen svekkes, og dette skiftet skaper muligheter for å starte en ny prosess. Det kan tenkes at det blir en annen tone og dynamikk i prosessene.

Les også: Like mange døde av denne sykdommen i 2019 som av korona hittil i 2020

Du var i mange år generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og har selv erfart humanitære kriser på nært hold – hva har gjort sterkest inntrykk?
– Krigene i Rwanda, og de påfølgende konfliktene i Sør-Kongo, med massive overgrep på kvinner... Det gjorde veldig sterkt inntrykk. Jeg var også generalsekretær i den perioden da HIV/AIDS slo hardt inn i Afrika, og jeg så hvordan mennesker der ble utstøtt og marginalisert. Derfra er det mange sterke bilder. Og så vil jeg si sult. Det er veldig krevende å se barn som er så dårlige at de må få medisinsk føde. Det er mye som har preget meg, men siden jeg på 1980-tallet bodde i Botswana og arbeidet fra Norge mot apartheid, lærte jeg meg å forholde meg til og leve med menneskers evne til å gjøre hverandre vondt.

Dette var så sterke svar at jeg får klump i halsen. Jeg tror vi må over på våre faste spørsmål; hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– I tillegg til Bibelen, som fortsatt gjør sterkt inntrykk på meg og stadig åpner seg på nye måter, vil jeg si «Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe. Den går til bunns i menneskers evne til ondskap, og formidler samtidig at det er vårt ansvar å velge det gode fremfor det onde.

Hvem var din barndomshelt?
– Kuppern! Da jeg var rundt ti år fikk jeg hans selvbiografi «Fra Kampen til Squaw Valley» til jul. Jeg var fan. Og så Wilma Rudolph som tok tre gull på sprintdistansene under OL i Roma i 1960. Vi hadde akkurat fått oss TV rett før de olympiske leker, så det var første gang jeg fulgte sporten live på den måten. Det var ikke mye sportsinteresse i mitt hjem, så jeg ble bærer av den tradisjonen.

Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg ble morfar for to år siden, og det å kunne følge Hermine og se hennes smil når hun kommer mot meg gjør meg lykkelig. I et større bilde blir jeg rørt og glad når jeg får høre om mennesker som bekjemper ulykke og nød, reiser seg og utvikler sitt fulle potensial. Og mennesker som hjelper andre mer enn man kan forvente. Jeg er en godhetstyrann, og blir glad når jeg ser godhet vinne.

Dersom du kunne invitere tre personer på middag fra når som helst i historien – hvem ville det vært?
– Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha besøk av Jesus, selv om det jo ville være krevende. Kan jeg få tre i tillegg til Jesus? Du skjønner jeg holder på med en Facebook-serie om kvinner vi kan lære av og som har blitt oversett, så jeg er litt påvirket av det akkurat nå. Jeg ville invitert den romerske martyren Sabina, som reddet levningene av sin slave Serapia etter at Serapia var blitt halshugget. Sabina krysset en sterk sosial grense ved å gjøre dette, og ble selv henrettet. Så ville jeg hatt med Abrahams andre kone Ketura. Noen sier hun er den samme som Hagar, slavekvinnen som fødte Abrahams første sønn Ismael. Er det sant? At det er sånn at hun først ble utstøtt og så da Sara døde, kom tilbake og ble mor til flere av Abrahams barn? Det skulle jeg gjerne visst. Og så måtte jeg hatt med Martin Luther King, så han kunne fortelle om hvordan han klarte å lage så utrolig gode prekener. Disse fire pluss meg... Det hadde blitt en middag hvor jeg ikke hadde sagt så mye, bare stilt spørsmål og lyttet.

Les også: Sendte melding til hemmelig elsker før hun ble drept: – Vi er ikke bra for hverandre

Mer fra Dagsavisen