Riksmediene nedvurderte Moss FK

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Moss FK ble stiftet i 1906. Og da klubben hadde 70 års jubileum, var MFK på vei inn i en gullalder.
Opprykket til toppserien var viktigst i 1976, men klubben kom også til fjerde runde i norgesmesterskapet. Der tapte laget 0–4 for Start; etter ekstraomganger. Men en ny generasjon mossespillere begynte å markere seg kraftfullt, og Einar Jan Aas debuterte på U-landslaget, som slo Danmark 2–0. De to neste årene ble MFK henholdsvis nr. 9 og 8 i serien. Men i 1979 var det klart for nok en opptur. Da ble det seriesølv, bare to poeng etter seriemester Viking. Geir Henæs debuterte på A-landslaget mot Irland i Dublin den 16. mai, mens Knut Tunheim debuterte mot Tyskland, på Lerkendal.

Flest tilskuere i toppserien

Det var mange som ble oppmerksomme på Moss Fotballklubbs framgang i disse årene, og mossepublikummet begynte å strømme til Melløs. I 1977 var Moss FK det laget i toppserien som trakk flest tilskuere på hjemmekampene.
Forfatter Dag Solstad bodde i Moss noen år i første halvdel av 1970-tallet. Sammen med larkollingen Jon Michelet skrev han en rekke fotballbøker fra flere verdensmesterskap. Han fulgte nøye med på fotballen i Moss, og irriterte seg grenseløst over at riksmediene nedvurderte Moss FK. Dette ga han uttrykk for i en kronikk i Dagbladet på høsten 1981. Kronikken er gjengitt i boka «Fotball for alle» av Per Harald Vold og Rolf Bakkum.

Refset riksmediene

Dag Solstad refset riksmediene, og skrev blant annet: «Oslo-pressas fotballreferater er stort sett tankeløse, opportunistiske lokalreportasjer. En kamp er god når Vålerenga vinner, en kamp er dårlig når Vålerenga taper, en kamp er middelmådig når Vålerenga spiller uavgjort. Sportsjournalistenes interesse for lag utenfor Oslo er laber og nedlatende, særlig hvis laget ligger i østlandsområdet».
Han skrev deretter om hvordan Strømsgodset ble nedvurdert gjennom en rekke år, da laget var blant de aller beste i Norge. Dag Solstad mente at Moss FK fikk samme behandling som Strømsgodset. Han skrev lett ironisk: «Det er nødvendig å informere om at det fra en by i Østfold, som har vært helt uten fotballtradisjoner i etterkrigstida, nå er i ferd med å dukke opp et lag som spiller fotball med et så høyt ambisjonsnivå at hele Fotball-Norge bør merke seg det. ... Det er lagets spill, og ikke minst det spillet vi aner bor i laget, som gjør at jeg skriver dette. Moss FK spiller i dag en fotball som kombinerer god organisasjon med sjanseskapende og oppfinnsom fotball.»

Ole Jonny - en guddommelig spiller

Dag Solstad fremhever spillere som Einar Jan Aas, Geir Henæs, Per Heliaz og Jon Pettersen. Men er mest begeistret er han for Ole Jonny Henriksen. Den berømte forfatteren beskriver Ole Jonny slik:
«Ole Jonny Henriksen er en guddommelig spiller. Lenge har han vært Norges mest undervurderte stjernespiller. Sjøl har jeg fulgt ham i mange år, og jeg er fra meg av beundring. Han har nesten alt en fotballspiller skal ha: hardhet, hurtighet, skuddstyrke og en fotballintelligens som bare er til å måpe over».

En stamme av mossinger

Det er interessant å lese Dag Solstads betraktninger om Moss FK fra 1981. Han fremhever blant annet at laget var bygd opp av en stamme mossinger som hadde spilt sammen siden de tilhørte yngres avdeling, og hvordan en del dyktige spillere fra andre klubber hadde glidd godt inn i laget. MFK-supportere som har levd en stund, vil nok nikke gjenkjennende til navn som Kurt Tunheim fra Narvik, Odd Skauen fra Lisleby, Morten Vinje fra Skeid, Roar Breivik fra Hødd, Stein Kollshaugen, Rune Gjestrumsbakken og Svein Grøndalen fra Raufoss. Flere av dem bosatte seg i Moss, og ble raskt betraktet som mossinger.

Sats på talenter fra egen klubb

I en tid der Moss FK sliter i bunnsjiktet av 2. divisjon (tredje nivå), kan det være greit å mimre litt om fordums storhet, men også kanskje lære av historien. Moss FK har i de fleste år hatt gode lag i yngres avdeling. I 2020 ble MFKs guttelag (15 år) kretsmestere. Dagens hovedtrener på A-laget, Marijo Jovic, har uttrykt at han ønsker å satse på talenter fra egen klubb. Det er et viktig signal til klubbens ledelse med tanke på langsiktighet. Innkjøpte spillere som ikke kjenner tilhørighet til klubben eller kulturen i lokalmiljøet, gir lite mulighet til å bygge et lag for framtida som kan kjempe i toppsjiktet i norsk fotball. Det er også et negativt signal til ambisiøse, yngre spillere i Moss at spillere fra andre klubber blir foretrukket.

Spill ballen framover

Jeg har fulgt Moss Fotballklubb fra tribuneplass helt siden slutten på 1950-tallet, og også observert publikums reaksjoner på klubbens spill. De siste årene har det vært mange tunge stunder på Melløs, der MFK spiller omstendelig fram og tilbake på egen banehalvdel. De lar svært ofte motstanderlaget komme seg i veletablert forsvar, og må derfor slite seg gjennom en kompakt mur av motspillere for å komme til målsjanser. Det er vanskelig. Jeg skulle ønske at de ville ta lærdom av «nødlandslaget» som spilte mot Østerrike onsdag 18. november. Det var et lag som satset hardt og entusiastisk på gjennombrudd i angrep når motstanderlaget var i ubalanse. Det er også slik jeg husker MFK fra de «gode, gamle dager». Spillere som Geir Henæs, Kjell Olofsson og Dagfinn Enerly fosset gjerne fram på vingplass, mens spissene posisjonerte seg raskt innenfor 16-meteren. Da ble det ofte mål. Det er naturligvis ikke meningen at et lag i 2020 skal spille på samme måte som for 40 år siden. Men det faktisk mer artig å se et lag som spiller ballen framover enn lag som helst ser etter pasningsmuligheter bakover på banen.

Kilder:
Per Harald Vold og Rolf Bakkum: «Fotball for alle».
Moss FK nettsider