Nyheter

Gro Lindstad – Amerikafareren

Hun har et livslangt forhold til USA. Nå har Trump gått til angrep på alt hun har kjempet for i 40 år. Det er tid for å spørre Gro Lindstad: Hva føler du nå?

– Det de gjør nå, er å plukke fra hverandre et land på så mange måter.

Gro Lindstad kjenner ikke USA igjen lenger.

USA – som hun for første gang ble kjent med som 16-årig utvekslingselev i Arizona.

Landet som alltid lå foran – der hun i 1981 storøyd ble introdusert for et ellevilt homofilt partymiljø i Los Angeles, og for første gang turte å være åpen om sin legning.

Amerikas forente stater – som er så langt fra forente nå. Der vennene hennes i Texas, Pennsylvania, California og New York alle er frustrerte og flaue. Der faren hennes bodde de siste fire tiår av sitt liv, og der broren hennes i Florida vurderer å flytte til Norge.

Stormakten – som ikke lenger leder, eller leder helt feil vei. Som for øyeblikket står for det motsatte av alt Gro Lindstad står for, og rammer kvinners tilgang til abort over hele verden.

Vertslandet for FN-bygningen i New York – der hun sitter oppe om nettene med take-away-pizza under kvinnekommisjonen hvert år, for å lobbe for at de eksakt riktige ordene havner i sluttdokumentet under brennbare temaer som seksuell og reproduktiv helse og frihet fra vold.

Frihetens land – der nettopp rettigheter som abort kan stå i fare etter dødsfallet til de liberales ikon, høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, bare uker før et skjebnevalg.

– Jeg merker at jeg får mindre lyst til å dra tilbake til USA, fordi jeg blir så sjokkert over holdningene. Samtidig er det jo så mange hyggelige folk jeg kjenner der, sier Lindstad.

Det er klart hun kommer tilbake. Hun kommer alltid tilbake.

Etter korona. Etter Trump?

Ikonet som døde

– Det var som en lem som åpnet seg i gulvet, sier Lindstad om meldingen som kom i september.

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, blant kjennere bare «RBG», var død. Hun var blitt et liberalt ikon, kjent for å stå opp for kvinners rettigheter. Hun visste at hun snart skulle dø, og ønsket at erstatteren skulle bli utpekt først av en ny president. I stedet blir nå Trumps nominasjon av den nye dommerkandidaten, Amy Coney Barrett, be­­handlet i eks­pressfart i Senatet. Om hun blir godkjent, som man regner med, blir Høyesterett enda mer konservativt. Mange frykter på sikt for retten til abort i USA.

Flowers are placed at the Supreme Court as people mourn the death of Associate Justice Ruth Bader Ginsburg, in Washington, U.S., September 20, 2020.      REUTERS/Joshua Roberts

Blomster og hilsner ble lagt ned i Washington DC etter Ruth Bader Ginsburgs dødsfall. Foto: Reuters/NTB

– Det jeg er sjokkert over, er mangelen på respekt republikanske politikere utviste. Hun kom vel knapt i kista før de skulle erstatte henne, i stedet for å vise at man sørget over en som i mange år var en viktig person i USA. Hun var selv så opptatt av å ha konstruktiv dialog med dem hun ikke var enig med, sier Lindstad, som de siste ni år har vært daglig leder for paraplyorganisasjonen Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Se fakta om Gro Lindstad nederst i artikkelen.

Les også: Dette handler striden om Høyesterett og Amy Coney Barrett om: Spørsmål og svar

Møter med de store

På det hun selv kaller «skryteveggen» på kontoret i Storgata i Oslo sentrum henger bevisene for møtene med mange storheter. Gro Lindstad med Gro Harlem Brundtland. Gro Lindstad med FN-topp og Chiles ekspresident, Michelle Bachelet. Gro Lindstad med vinnere av Nobels fredspris, som Rigoberta Menchu fra Guatemala og Tawakkol Karman fra Jemen.

###

Tre ganger Gro. Med Gro Harlem Brundtland og Gro Axelsen fra Arbeiderpartiet. Foto: Privat

Blant internasjonalt orienterte politikere og organisasjonsfolk her hjemme er hun et etablert navn. Vi journalister ringer gjerne Gro Lindstad når vi vil ha gode sitater og klar tale. I møte med maktpersoner som skal påvirkes er hun også direkte, men respektfull, sier folk som kjenner henne fra innsiden.

Sammen med tremasker fra Haiti, Brasil, Sri Lanka og et utall afrikanske land vitner bildene på veggen om 40 års arbeid nasjonalt og internasjonalt.

###

Internasjonal touch på kontoret i Storgata. Det er fullt på alle vegger hos Gro Lindstad. Foto: Mimsy Møller

De kinesiske stråhattene på veggen ble kjøpt under den historiske kvinnekonferansen i Beijing i 1995, der Lindstad deltok som leder for Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). På toppmøtet var folk som Gro Harlem Brundtland og Hillary Clinton til stede. For første gang ble verdens land enige om en overordnet handlingsplan for kvinner og likestilling.

I september var det 25 år siden. Som med alt annet ble det kun en digital markering i FN.

Alt ble annerledes i år.

– Da Norge lukket døra i mars, ga jeg umiddelbart beskjed til sekretariatet her om at nå går vi hjem. Så sendte jeg beskjed til alle partnerne våre rundt om i verden og forklarte situasjonen. Men jeg sa at vi er her, og vi kommer til å være her når dette er over, sier Lindstad.

Krisen har rammet på mange plan. Med hjelp fra regjeringen har Fokus kunnet vri om pengebruken til det som trengs aller mest under koronapandemien de ulike stedene.

– Men i mange land er det mye som ikke blir gjort i år.

Les også: Etter Beijing: – Det som har skjedd er for stort til å stanses

Sendte hjerter til ligningsetaten

Nå er Lindstad for det meste på jobben i Oslo sentrum, der de ansatte har egne kontorer. På ti minutter kan hun rusle fra leiligheten hun deler med ektefelle Bente Vinæs på Fredensborg. Lindstad beskriver henne som en «ekstremt tålmodig kjæreste gjennom 27 år».

– Hun gir meg beskjed om å bremse ned litt når jeg trenger det.

###

Med partneren Bente, som har vært kjæreste gjennom 27 år. Foto: Privat

De inngikk partnerskap i 1998, med en stor vennefest. Lindstad hadde selv vært med på å jobbe fram partnerskapsloven i 1993, som leder av LLH. Senere jobbet hun også i kulissene for ekteskapsloven, som rådgiver for SV på Stortinget. I 2009 ble partnerskapet konvertert til ekteskap.

– Bente la det signerte skjemaet i en rosa konvolutt med røde hjerter på, og sendte det til ligningsetaten, ler Lindstad.

Fra Høyre til SV

Det fantes ingen homofile da Gro Lindstad var ung. Eller – de syntes ikke. Ikke i lokalmiljøet i Drøbak, ikke i politikken, i alle fall ikke som hun kunne se. Derfor visste hun ikke om dem.

– Det fantes ikke en bok, ikke en film. Det var ingen åpenhet. Jeg leste mye aviser, men i ettertid kan jeg ikke huske å ha lest noe homorelatert, sier hun.

Ungdomsårene skulle bli viktige på mange måter. Da hun var 15, døde den to år yngre broren av hjerneblødning. Det ble en tung tid. Hun følte for å komme seg vekk, og dro til USA. Ett år som utvekslingselev i Arizona endret henne.

– Jeg ble eksponert for et helt annet miljø, med masse aktiviteter på skolen. Det trigget noe i meg.

Tilbake i Norge ble det verv etter verv på videregående.

– Jeg ble hanket inn til Drøbak Unge Høyre, og plutselig var jeg leder, sier hun.

Fikk vendepunkt på cruise

Siden skulle altså Gro Lindstad bevege seg atskillig til venstre og ende opp i SV.

Men den aktive og synlige unge Gro kjente på noe i det skjulte. Hun skjønte at det var jenter hun likte.

– Det var utenkelig å si noe om det. Jeg visste ikke hvem jeg skulle si det til. Samtidig snuste jeg i bokhandlere i Oslo, fant noe litteratur på engelsk, forteller hun.

Hun måtte ut av Norge før vendepunktet kom. Som 20-åring var hun skolelei, og avbrøt forberedende studier på universitetet og dro til sjøs. Hun tok jobb på cruiseskipet SS Norway og siden et annet skip. Der, på cruiseskipene i Karibia, var det show hver kveld. Alle mennene på scenen var homofile.

– Jeg ble umiddelbart kjent med en av dem, David, som i dag er en av mine beste venner. På kveldene hang jeg bakerst i salen og så på, og ble kjent med de andre i showet. Det var en befrielse, alt var greit. Det var en trygg måte å «komme ut» på, å slippe taket, bli ivaretatt. Jeg ble nesten en slags maskot for dem.

###

Purserassistent på cruiseskipet M/S Nordic Prince i 1981. Foto: Privat

Etter sju måneder på cruise fulgte ferie i California og siden New York. I Los Angeles tok vennen David henne med til barer og klubber for homofile. Megastore lagerhaller var tettpakket med menn som danset disco med muskuløse, bare overkropper og singleten hengende i baklomma på jeansen. Jenta fra Drøbak tok alt inn.

– Det var jo i 1981, den ubekymrede tiden før aids, sier Lindstad.

I årene etter skulle flere av vennene i USA nettopp dø av aids, mens verden var i ferd med å oppdage den skremmende sykdommen.

– Jeg fikk det veldig tett på.

Konfirmantjente i dress

Da hun kom tilbake til Norge var det fortsatt ingen som visste.

– Jeg hadde levd i en parallell virkelighet. Jeg klarte heldigvis å snakke med noen venninner, og det gikk helt greit.
Men hvor skulle hun møte andre homofile? Hun turte ikke gå inn på baren Metropol i Oslo. Redningen ble en annonse for en vårfest i Åpen kirkegruppe. På festen traff hun sin første kjæreste. Etter hvert var det på tide å fortelle det til moren.

– Jeg var utrolig stressa og redd, og sa til henne at jeg måtte fortelle noe. Da sa hun: «Jeg vet hva det er». «Hva da?», sa jeg. «Du skal si det selv», sa hun. Og det var det. Det var ganske greit, i alle fall på overflaten. Men det var nok ikke så lett likevel.

Hun tror moren hadde skjønt det lenge.

– Altså, hvis du ser bilder av meg som barn ... Jeg var vel en slags «tomboy». I konfirmasjonen min hadde jeg på mørkeblå speilfløyelsdress!

Det var helt greit å se annerledes ut som ung på 1970-tallet.

I dag pynter Lindstad seg gjerne med pinstripe-dress med skjorte og vest. Men hun gjør unntak. I 2011 skulle hun på gallamiddag for Nobels fredspris. Da gikk hun til innkjøp av lang kjole.

###

Skoene hun har mellom 15 og 20 par av i ulike varianter.  Her med regnbuelisser. Foto: Åsne Gullikstad

Varemerket hennes er mønstrete, praktiske såkalte brogue-sko. En tidligere kollega anslår at hun har 20 av dem i ulike farger, Lindstad går med på 15–20. Et praktisk penantrekk kom godt med da hun skulle ta imot kronprinsesse Mette-Marit, som er Fokus' høye beskytter. Lindstad oppdaget en stor vanndam foran inngangen i Storgata, og kostet i full fart rett før kronprinsessen ankom.

Brummundal  20170112.
Daglig leder i Fokus Gro Lindstad tar imot Kronprinsesse Mette-Marit.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Besøk i Storgata av kronprinsesse Mette-Marit, som er beskytter av Fokus. Foto: Terje Pedersen, NTB

Faren var republikaner

«En USA-nerd», kaller hun seg selv. Forholdet til USA har vært nært i over 40 år. Da foreldrene skilte seg på slutten av 1970-tallet, reiste faren, som jobbet i cruise-bransjen, til USA. Han giftet seg med en amerikansk-ungarsk kvinne, og Lindstad fikk to halvbrødre som er 18 og 19 år yngre. Begge bor i Florida, der også faren bodde som pensjonist til han døde i juli i fjor av Alzheimer.

– Vi opplevde de store gapene i USAs helsesystem. Faren min hadde noe forsikring, og heldigvis noe pensjon fra Norge. Vi fikk plass til ham på et aldershjem med en enhet for folk med demens og Alzheimer. Han ble godt ivaretatt, men det kostet jo det hvite ut av øyet. Vi lurte på hvor lenge vi hadde penger til å ha ham der. Et billigere alternativ var et annet hjem, som var mer en oppbevaring, og i et «scruffy» område.

Men så ble han dårligere.

– På slutten dro jeg over for å hjelpe til. Jeg kom dit og så at han verken kunne spise eller drikke lenger, og fikk lagt ham inn på sykehus. Jeg dro hjem bare noen dager før han døde, men fikk tatt farvel.

Mens Lindstad har venner i California, Pennsylvania, New York og Texas som river seg i håret av Trump, var faren svoren republikaner.

– Han så på Fox News etter at han ble pensjonist. Jeg kunne aldri diskutere politikk med faren min. Det gikk helt gæernt! Han bidro med penger til det republikanske partiet, og hadde julehilsen fra George Bush stående framme. Han fôret det nok litt inn i brødrene mine. Nå er de litt ubestemte. Svigerinnen min er demokrat, og hun vet faktisk ikke hva broren min stemte sist, sier Lindstad.

Hun sier mange amerikanere ser på politikere som noe fjernt fra dem selv.

– Det er kanskje grunnen til at Trump har gjort det så bra. Han kom inn som noe helt annet enn politiker, sier hun.

Den ene broren, Aage, vurderer å flytte til Norge med kone og barn.

– Hvorfor vil de ut?

– De har vært mye på ferie i Norge, og trives her. Og jeg tror de ser det sosiale rammeverket vi har her: tryggheten i arbeidslivet, helse, utdanning.

Hun tenkte det selv, da hun jobbet i FN i New York i tre år og var der under finanskrisen; at flere nordmenn burde se USA for å skjønne hvor bra vi har det i Norge. Ektefelle Bente ble kjent med en krigsveteran som hadde mistet begge beina og satt i rullestol. Han bodde på gata.

– Når Donald Trump sier «make America great again», så er det mye med USA som aldri har vært veldig «great». Samtidig er det et land med så mange hyggelige, rause og flotte folk, som er veldig åpne og nysgjerrige, som inkluderer.

Les også: Dagsavisen i Mosambik: – Trumps kutt har satt oss ti år tilbake i tid (+)

Trodde hun drømte

Den første dagen som president sørget Trump med et pennestrøk for å stanse all finansiering til alle organisasjoner som kan forbindes med abort, inkludert rådgivning eller informasjon om det. Den såkalte «global gag rule» har fått konsekvenser for kvinner verden over.

Det er bare ett av de mange tilbakeslagene Lindstad har sett globalt for kvinner siden konferansen i Beijing for 25 år siden.

– Vi er på et punkt der vi ser at vi ikke kan ta de rettighetene vi har, for gitt. Når USAs president gjør alt som overhodet er mulig for å true seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og penger til kvinnehelse, også internasjonalt, er det klart det er alvorlig.

###

I FN i New York på norsk delegasjonsplass i hovedforsamlingen.  Foto: Privat

Hvis Biden blir president, blir det en enorm jobb å reversere alt som er gjort disse fire årene, tror hun. Også i forholdet til resten av verden.

– Det er så mye. I USAID, som tilsvarer Norad, har Trump satt inn folk som sørger for at innstramningene på seksuelle og reproduktive rettigheter blir spredd ut over verden. I amerikansk UD er det mange ubesatte stillinger. De må fylles av kompetente folk som klarer å trekke ting framover, og som ikke blir sittende og klø seg i hodet i to år, sier Lindstad.

– Hvor var du da Trump vant?

– Jeg satt oppe hele natta og så på TV, og lurte på om jeg drømte. Alt var så giret opp til at dette skulle skje, sier hun, og nikker mot en innrammet plakat av Hillary Clinton som står på gulvet, lent inntil en stappfull reol.

Hun tror Trump tar valgresultatet for retten dersom han taper, med mindre det blir et valgskred for Biden.

– At Trump vinner orker jeg ikke å tenke på engang. Med tanke på gjenvalg har han kanskje holdt igjen litt. Med nye fire år uten å tenke på det, kan han gjøre akkurat hva han vil.

Hvor store konsekvensene blir av en mer konservativ Høyesterett, er uklart.

– Jeg leste nettopp en tekst fra en professor som sa at man nå må trekke pusten dypt, for alt vil ikke reverseres. Men det vil være delstater med republikansk flertall som vil forsøke å vedta lover i strid med eller på kant med «Roe vs. Wade», og hvor sakene går til Høyesterett, sier hun.

«Roe vs. Wade» viser til høyesterettsbeslutningen fra 1973 som fastslår kvinners rett til abort i USA.

– Det er vanskelig å si hvor det ender, men man kan få en mer restriktiv praksis og politikk. Det samme gjelder i saker som Obamacare, våpenlover, diskriminering og mye annet.

– Kan ikke stoppes

Så altså; akkurat nå kjennes det betimelig å spørre nettopp Gro Lindstad: Hva føler du nå?

– Jeg kjenner på en tristhet over at USA er blitt et land der det å lyve uten å bli tatt på det er noe som er blitt dagligdags. Det gjør noe med et samfunn.

– Hva gir deg håp?

– At det er unge i USA som vil ha endring. Greta Thunberg hadde en kjempeeffekt på unge i USA. Alle de unge som har reagert på skoleskytinger er der fremdeles. Og det som har skjedd med Black Lives Matter. Det er et tog som har gått fra stasjonen, og som ikke kan stoppes. Du kan ikke stilne stemmene i USA på samme måte som i Egypt og Iran. Mye har skjedd for å svekke demokratiet i USA disse fire årene, men det er fremdeles et demokrati, sier Gro Lindstad.

Og den Hillary-plakaten på gulvet på kontoret? Det ble aldri plass til Clinton på veggen der. Nå skal hun trolig tas med hjem til Gro Lindstad, og, om det er plass, henges opp på arbeidsrommet. Sammen med en tegning av Ruth Bader Ginsburg.

Les også: Da koronapandemien kom, stanset byggingen av det eneste tilfluktsrommet for voldsutsatte kvinner i Ghana. Seks personer i seks land forteller om hvordan krisen rammet dem (+) 

Fakta om Gro Lindstad

* Født 1. januar 1960. Fra Drøbak. Har en søster i Norge og to halvbrødre i USA. En bror døde som barn.

* Gift med Bente Vinæs, kjæreste gjennom 27 år. De inngikk partnerskap i 1998.

* Daglig leder siden 2011 for Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), en
paraplyorganisasjon som jobber med kvinners
rettigheter og likestilling internasjonalt.

* Var første leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) fra opprettelsen i 1992 og fram til 1998. Før det var hun  nestleder i Forbundet av 1948.

* Har et halvferdig jusstudium og en master i
menneskerettigheter.

* Aktiv i Unge Høyre som ung, gikk siden over til SV.

* Har bodd, jobbet og reist mye i USA, der hun har familie og venner.

Gro Lindstads fem favoritter:

* Musikk: Musikaler, Frida Ånnevik, Fay  Wildhagen, Anne Grete Preus, Dixie Chicks – og mye mer.

* Film: «Fried Green Tomatoes».

* Bok: «Et lite liv» av Hanya Yanagihara tok pusten fra meg!  «Men We Reaped» av Jesmyn Ward.

* Mat: Indisk eller dumplings.

* Sted: Oslo og New York.

Mer fra Dagsavisen