Nyheter

Full borgerlig splittelse om mer søndagsåpning

Venstre og Høyre vil på nytt ta kampen for økt søndagsåpning. Fagbevegelsen, handelsnæringen, miljøbevegelsen, frivillige og folkeflertallet er mot, svarer KrF.

Sist uke ble det klart at Høyres programkomité vil åpne for søndagsåpne butikker. NTB kan nå fortelle at også Venstres programkomité mener partiet bør gå til valg neste høst på å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker neste høst.

– Folk lever forskjellige liv, og jeg mener ikke det er politikernes oppgave å lage forbud for når folk skal få kjøpe matvarer, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark, som sitter i programkomiteen.

– Jeg tror de færreste vil tilbake til 1970-tallet, da butikkene stengte klokken 17 på hverdager og ikke var åpne på lørdager. Jeg tror tvert imot at folk setter pris på valgfrihet og en fleksibel hverdag, sier han til NTB.

Dermed havner Høyre og Venstre i full konfrontasjon med regjeringspartner KrF, som vil holde søndagen annerledes og mest mulig fri for handel.

Les også: Kommentar: Ja til søndagsåpne butikker

– Like mye fri

Diskusjonen om søndagsåpne butikker har blusset opp igjen under koronapandemien.

Tilhengerne har pekt på at det vil kunne redusere smittefaren å holde større butikker åpne også på søndager. I dag er det bare de såkalte Brustad-buene – matbutikker på inntil 100 kvadratmeter – som kan holde åpent på søndager.

Motstanderne har imidlertid svart med at også butikkansatte trenger fri, samt at det trengs tid til å vaske ned butikkene.

– Seks dager i uken er det ingen begrensninger på når butikker kan holde åpent. Hvis man kan ha nattåpne butikker, synes jeg det vanskelig å forstå hvorfor det ikke skal være tillatt på søndager, sier Hansmark.

– Mange tror dette betyr at folk må jobbe lengre, men det stemmer ikke. Vi foreslår ikke å endre arbeidstidsbestemmelsene, så folk har rett på like mye fri som alltid.

Stor KrF-motstand

Men KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad er klinkende klar: KrF kommer til å fortsette å jobbe for at søndag skal være en annerledesdag. Én dag i uka bør brukes til fritid, hvile, tid med familie og venner i stedet for økt forbruk ved økt søndagsåpning, mener han.

– Det er verken bra for mennesker eller miljø. Derfor er også fagbevegelsen, handelsnæringen, miljøbevegelsen, de frivillige organisasjonene og folkeflertallet imot, sier Ropstad til NTB.

– Å måtte jobbe på en søndag, som høyst sannsynlig hadde blitt realiteten for mange hvis vi hadde innført søndagsåpne butikker, vil gjøre det vanskeligere for for eksempel barnefamilier. Barna kan jo ikke bestemme hvilke dager de skal være i barnehagen eller gå på skolen, sier barne- og familieministeren.

Les også: Ikea-tilsette protesterer mot søndagsarbeid

Høyre vil la kommuner bestemme

Også Høyres programkomité viser til behovet for «mer fleksible løsninger i hverdagen» som begrunnelse for å tillate søndagsåpne butikker.

– Høyre vil avvikle fylkesmannens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunen selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen, heter det.

Komiteen vil samtidig åpne for alkoholsalg i butikk til klokken 23 og holde Vinmonopolet åpent til klokken 20 på hverdager.

I regjeringsplattformen som Høyre, Frp og Venstre ble enige om på Jeløya i 2018, het det at regjeringen ville «forenkle reglene for søndagshandel». Men da KrF gikk inn i regjeringen og Granavolden-plattformen ble meislet ut året etter, var dette utelatt.

Les også: Kommentar: «Nei til søndagsåpne butikker betyr kroken på døra for Grünerløkkas særpreg»

Mer fra Dagsavisen