Prosjektet er i regi av fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere, som årlig har en temautstilling. I år har 16 kunstnere tatt stilling til klima- og miljøspørsmålet og den materialbaserte kunsten i dag, og House of Foundation i Moss bidrar med utstillingslokalene.
Miljøaktivisme i kjernen
I år kom det inn 115 søknader. Til slutt ble 16 kunstnere fra alle landets hjørner valgt ut til å arrangere utstillingen. Juryen besto av kunstnerne Margrethe Loe Elde, Barbro Hernes, Svein Ove Kirkhorn og Ann Kristin Aas. Det er kunstnerne som sammen har kommet fram til temaet.
– Vi ønsket å få vite noe om på hvilke måter materialvalg, praksis, innhold og uttrykk i kunsten påvirkes av tanker om, og hensyn til, miljøspørsmålet. Denne utstillingen tar sikte på å undersøke hvordan miljøaktivismen er til stede i den materialbaserte kunsten, og hvordan kunstnerne reflekterer rundt det å skape kunstverk i en verden som allerede er full av ting, la juryen til grunn.
Den årlige temautstillingen avvikles hvert år i en ny region, og dette er første gang Norske Kunsthåndverkere Viken er arrangør.
Ønsker å signalisere håp
Sentralt i utstillingen er visjonen om at de menneskelige inngrepene i naturen kan repareres. Derav den engelske tittelen «mendable», nemlig «able to be mended», som viser til at det er mulig å gjenopprette orden i en verden hvor uorden verserer.
I utstillingen uttrykker kunstnerne en uro for klimasituasjonen, og forsøker å reflektere dette gjennom sitt arbeid. Målet er å komme fram til en dypere forståelse og innsikt i temaet.
Det er et underliggende håp om at det er mulig å gjøre noe med situasjonen, at det er oppnåelig å reparere det som ødelegges, og at det er mulig å endre og forbedre menneskets måte å leve i verden på.
Erika Henriksson bruker materialer hun selv har sanket, og anvender en gammel teknikk for å bygge installasjoner. Her er kunstneren underveis med å ferdigstille en installasjon på House of Foundation. Foto: Peder Wehn
Lokale materialer
Det er særlig prosessen – fra sanking til bygging – som blir fremhevet i utstillingen. Arkitekt Erika Henriksson er en av kunstnerne som for øyeblikket jobber med utstillingen, og har nå bodd i Moss i en periode. Hun har vært rundt om i distriktet og sanket materialene som brukes i hennes del av utstillingen.
– Denne prosessen hvor vi følger materialet fra naturen til ferdigstilte installasjoner gir en nærhet og relasjon til materialene som anvendes. I dagens samfunn glemmes dette lett. Jeg har selv gått rundt i Moss og samlet inn sand, leire og trevirke til min fremvisning, forteller Henriksson.
Prosessen ved produksjon er også noe Kristina D. Aas ønsker å formidle gjennom sitt prosjekt «unweaving». For å understreke dette, skal hun foran publikum demontere et arbeid som tok flere måneder å produsere.
Kristina D. Aas har brukt flerfoldige uker på å veve dette verket. Nå skal hun demontere verket med publikum til stede. Foto: Karina Nøklebye Presttun
Gamle teknikker
Henriksson anvender gamle teknikker for å bygge sin installasjon. Siden Fredrikstad var en av de byene i Norge som vokste fram på grunn av tømmerfløting, sies det at flere bygg i Plankebyen er bygget med en slik teknikk hun anvender; ved at tykke kubber blir muret sammen med lokal leire.
Og akkurat råmaterialer som leire, trevirke, kvae og planter blir brukt for å understreke nærhet til naturen.
I tillegg står gjenbruk og manuelt arbeid sterkt hos kunstnerne, som ved å omforme diverse materialer – bygge steg for steg, sy sting for sting, reparere, spikke og veve – skaper et rom for refleksjon og nye erkjennelser.
Dette er en metode som brukes for å prøve å få en dypere forståelse for naturen og for verden rundt oss.
– Jeg tror dette gir utstillingen en helt ny dimensjon. Man får en slags nærhet til sluttproduktene og installasjonene når hele prosessen framheves, poengterer prosjektleder Ann Kristin Aas.
Vasser i porselen
En rekke spørsmål belyses i utstillingen: Overproduksjon, overforbruk, rovdrift på naturressurser og økologiske systemer, og hvilke konsekvenser dette har for naturen og for oss.
Keramikeren Cecilie Haaland har tilbragt lengre perioder i den lille byen Arita i Japan for å studere lokale teknikker. I århundre har byen vært et senter for porselen, med utallige fabrikker, gallerier og kunstnere. Hun fikk inspirasjon til sin installasjon under en gåtur i en skog i nærheten.
– Jeg kom over hauger av porselen i skoger og elver. Det var da det slo meg at vi produserer så utrolig mye, selv om verden har begrenset areal. Dette fotavtrykket mennesket etterlater seg, er ikke bærekraftig. Og det er akkurat dette jeg prøver å kaste lys over i min installasjon, utdyper hun.
Haaland, som opprinnelig er fra Spydeberg, driver til daglig et galleri og verkstedsutsalg i Henningsvær.
House of Foundation i Møllebyen har blitt valgt ut som arena for utstillingen. Dette er første år Viken avvikler temautstillingen til Norske Kunsthåndverkere. Martin Sørhaug er leder for House of Foundation. Foto: Kenneth Stensrud
Fargerik åpning
Kristina D. Aas, Anja Borgersrud, Linnéa Blakéus Calder, Gabriella Göransson, Anita Hanch Hansen, Erika Henriksson, Cecilie Haaland, Thomas Iversen, Linda Jansson Lothe, Gerd Wevling Matre, Eline Medbøe, Ruta Pakarklyte, Karina Nøkleby Presttun, Toril Redalen, Erika Reed og Kristin Sæterdal er kunstnerne som deltar.
På åpningen 29 august vil det være framføringer av kunstnerne Kristina D. Aas og Erika Henriksson, og en åpningstale av leder i kulturkomiteen Cecilie Agnalt i Viken Fylkeskommune. Utstillingens siste dag er søndag 11. oktober.
Det vil bli arrangert et seminar om utstillingen den 24.september. Dessuten kommer det til å bli avholdt workshop og dialogbasert kunstformidling for barn, unge og personer med minoritetsbakgrunn i samarbeid med Moss voksenopplæring.
Det er Norsk kulturfond, Norske Kunsthåndverkere, Sparebankstiftelsen, Moss kommune og Viken fylkeskommune som støtter utstillingen samt formidlingsprogrammet.
På grunn av koronakrisen er det begrenset med plass. Derfor må man melde sin interesse på forhånd. Enmetersregelen og generelle koronarestriksjoner vil bli håndhevet.
