Moss Verfts storhetstid på 1970-tallet

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Fredrik A. Johansen, med oppnavnet Jern-Fredrik, hadde formannsklubba i Moss Jern og Metall fra 1971 til 1987. Mens Jan Eilert Bjørnstad var den ubestridte klubblederen i verkstedklubben ved Moss Verft, og han var alltid selvskreven som styremedlem i Moss Jern og Metall. Siden Jern-Fredrik også kom fra Værven, er det ikke fritt for at de fagorganiserte ved byens skipsverft utgjorde en solid maktbastion i Moss. Dette var i en tid da Arbeiderpartiet dominerte det politiske miljøet i Moss, og fagorganisasjonene hadde betydelig politisk innflytelse. Både i 1975 og 1979 fikk Moss Arbeiderparti rundt 45 prosent av stemmene i byen.

Stridigheter og maktkamper

Selv om fagbevegelsen står utad som én sterk blokk, har det alltid vært stridigheter og maktkamper innad. I Moss var det blant annet ofte en tøff tone mellom tillitsvalgte på Cellulosen (M. Peterson & Søn) og de som regjerte ved Moss Verft. På den tida var samtlige fagforeninger i Moss samlet under paraplyorganisasjonen Moss og Omegn Faglig Samorganisasjon, vanligvis forkortet til Moss Samorg. Anton Enger fra Moss Verft var en profilert Samorg-leder i flere år, men det var også Knut Buberg fra M. Peterson & Søn. Han var en dominerende tillitsmann.

Mikal H. Grønner kom til Moss

Moss var en stor industriby på 1900-tallet, og på 1970-tallet var Værven den største industriarbeidsplassen. Ved inngangen til 1980 var det omkring 1.000 ansatte på Værven. I 1970 var Moss Verft blitt fusjonert med Rosenberg Verft i Stavanger, og det nye navnet var nå Moss Rosenberg Verft. Selskapet var en del av Kværner Industrier. Moss Rosenbergs Verfts hovedprodukt ble skip med kuleformede lastetanker, spesialbygd for transport av naturgass. Det var i 1963 at Mikal H. Grønner kom til Moss, som overingeniør. Han ledet den gang oppbyggingen av Moss Værft & Dokk, og i 1970 ble han administrerende direktør i Moss Rosenberg Verft.

Avanserte gasstankere

På slutten av 1960 tallet ble det satt i gang et dristig og kostbart forskningsarbeid i Moss. Den internasjonale handelen av LNG var allerede godt i gang og Kværner og verftet i Moss tok mål av seg til å konstruere verdens beste gasstanker for frakt av denne gassen. (LNG er forkortelse for «Liquefied Natural Gas», en naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen). Forskere fra Det Norske Veritas og NTH i Trondheim (som nå heter nå NTNU) ble hentet inn i utviklingsarbeidet. Målet var å få kjølt ned gassen til under minus 160 grader Celsius. Volumet reduseres da 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.
I 1973 ble de to første LNG-skipene fra Moss Rosenberg Verft sjøsatt. «Norman Lady» i Stavanger og «Venator» i Moss. Dette var høyteknologiske skip, og vakte internasjonal oppsikt. Til sammen leverte verftene i Moss og Stavanger femti LNG-tankskip i løpet av ti år. Rederier over hele verden var kjøpere.
Det nye tankdesignet ble etter hvert lisensiert ut til skipsverft verden over. De første lisensavtalene ble inngått med de tre japanske verftene Kawasaki Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Mitsui Engineering and Shipbuilding Co. Deretter fulgte avtale med General Dynamics, Quincy Shipbuilding Division i USA.

Ærespris

Mikal H. Grønner var en aktiv pådriver for å få utviklet LNG-tankskipene, og i 1974 mottok han Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsråds ærespris for sin innsats. Han utviklet seg til å bli en av de mest markante industrilederne i både Moss og Norge. På slutten av karrieren var han generaldirektør i Kværner (1986-1989).
Han var for øvrig en aktiv bruker av Refsnes Gods, og hadde en fast suite ved Godset; rom nr. 101. Det blir sagt på folkemunne at i denne suiten ble mye av industripolitikken i både Moss og resten av landet utformet. I 1978 feiret Mikal Grønner sin 50-års dag på Jeløy-hotellet.

Inviterte Sovjets statsminister

For å illustrere Mikal Grønners posisjon, kan det nevnes at han midt i «den kalde krigen» mellom Sovjetunionen og de vestlige land, inviterte en av verdens mektigste menn, statsminister Aleksej Kosygin fra Sovjet, til «Værven». Det var i 1971, og Kosygin var på Norgesbesøk. Han takket ja til å se på byggingen av verdens største etyléngasstanker «Vestri». Besøket ble grundig forberedt, og i Mikal H. Grønners ånd, var det naturlig at de mektige gjestene skulle innta en bedre lunsj på Refsnes Gods.
Det var nok en skuffelse for Grønner at Kosygin ble influensasyk, og måtte returnere til Moskva før besøket i Moss. I stedet kom statsministerens datter, Ludmila Grishanij sammen med Randi Bratteli (som ble omtalt som fru statsminister Randi Bratteli), industriminister Finn Lied og samferdselsminister Reiulf Steen. Lunsjen på Refsnes var av det solide, helnorske slaget; erter, kjøtt og flesk.

Skipsverft fra 1870 til 1986

Historien om Moss Verft strekker seg fra 1870 til 1986. Etter storhetstiden på 1970-tallet, havnet den norske verftsindustrien i en alvorlig krise. Det ble billigere å bygge skip i lavkostland i Asia og Sør-Amerika, og stadig flere norske skipsverft ble nedlagt. I 1981 ble Fredrikstad Mek. Verksted fusjonert inn i Kværner-konsernet, og verkstedene i Moss og Fredrikstad bygde ståldekk og utrustninger til Statfjord B-plattformen i Nordsjøen. Det siste skipet som ble bygd i Moss, var ferjen MS Öresund, som ble levert til Statens Järnväger, Helsingborg (SweFerry) 13. oktober 1986. Høsten 1986 ble Moss Verft lagt ned.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Moss by- og industrimuseum.
Jubileumsberetning for verkstedklubben ved Moss Verft.