Nyheter

Bryggesjauere og lek i Værla

BYHISTORIE: Hvor var du da president John F. Kennedy ble drept? Dette spørsmålet fikk jeg for et drøyt år siden av en venn av meg. Jeg var 15 år da presidentmordet ble gjennomført i Dallas 22. november 1963, og greide ikke å huske hvor jeg befant meg da dette skjedde.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

– Jeg vet hvor du var. Vi var en gjeng fra området rundt Fjordveien, Værlegata og Strandgata, som spilte ishockey i nærheten av Bastøkaia, svarte min venn. Da demret det for meg. Det var ofte kaldt på vinteren på 1960-tallet, og da snøen pakket seg på bakken ble det en hard og glatt overflate som blant annet egnet seg godt til ishockey. Men vi brukte ikke skøyter på denne type underlag; vi skled rundt på beksømstøvler, med ishockeykøller og puck. Det fungerte fint, og for oss var det slags vinterlig forlengelse av fotballsesongen. Vi var unektelig mer interesserte i fotball enn hardtslående spill på isen, og hadde ikke ambisjoner om å bli med i Idrettslaget Kråkene, som var byens ishockeyklubb.

Opprinnelsen til I.L. Kråkene var forresten ikke basert på ishockey. Det var Moss Bandyklubb som ble stiftet 20. november 1950. På denne tida var det stor bandyaktivitet i Moss. Det ble blant annet arrangert bymesterskap på plasser som Gjerrebogen, Nesparken, Noretjern, Patterødtjernet og grusbanen på Melløs. Det var først i 1953 at bandyklubben skiftet navn til I.L. Kråkene. Etter De olympiske leker i Oslo i 1952 fikk ishockeyen et oppsving i Norge, og denne interessen forplantet seg også til Moss. Kråkene måtte den gang spille i Oslo-serien, fordi ingen andre lag fra Østfold spilte hockey på den tida. De første fire-fem årene spilte Kråkene alle sine kamper på bortebane. Kråkene har lenge levd i skyggen av de store ishockeyklubbene Stjernen i Fredrikstad, Sparta i Sarpsborg og tidvis også Comet i Halden. Men entusiastene i ishockeymiljøet har jobbet godt over flere år, og i februar 2008 ble Norges ishall nr. 39 åpnet; i Moss. For et drøyt år siden vedtok årsmøtet nytt navn og en modernisert utgave av kråkelogoen. Klubben heter nå Kråkene Moss.

Men tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen: Jeg kom til å tenke på spørsmålet om John F. Kennedy da Demokratens landsmøte ble åpnet midt i august 2020. Kennedy ble drept da han var 46 år. Ved høstens presidentvalg er det Joe Biden som skal forsøke å fravriste Donald Trump presidenttittelen. Hvis Biden greier det, vil han være 78 år ved innsettelsen. Han representerer dermed ingen foryngelse i amerikansk politikk.

Nå har ikke amerikansk valgkamp egentlig noe å gjøre i en byhistorieartikkel fra Moss. Men noen ganger flyr tankene litt fram og tilbake, og svaret på spørsmålet om hvor jeg var da Kennedy ble myrdet, satte i gang litt mimring og tankespinn om hvordan det var i Moss på 1950- og 1960-tallet. Vi som bodde i det som i dag omtales som Nyquistbyen, drev med sportsaktiviteter på Bastøkaia. Værlebrygga og Værlebukta hørte til våre nærområder. Det er flere tiår siden Moss Havn ble et lukket område for byens innbyggere. Høye gjerder og kraftige porter omgir nå området. Da jeg vokste opp, var Værlebrygga et spennende sted for nye oppdagelser. Vi fisket simper og bergnebber. Simpe er liten hvitting, og det er visstnok bare i Østfold og Vestfold at begrepet simpe blir brukt. Mens bergnebb er en liten fiskeart i leppefiskfamilien. I Moss hadde fisken det lite hyggelige navnet «bæsjesnæbbe».

Det var ikke bare fisking som gjorde det morsomt å oppholde seg på Værlebrygga. Vi fikk se skip som kom fra både ut- og innland. Store kraner sørget for at båter ble både lastet og losset. Og det hendte at bryggesjauerne stakk til oss en banan eller en appelsin. Det var ikke rent sjelden at noen kasser med utenlandsk frukt fikk seg en smell under lossingen, og da var det fritt fram for sjauerne å forsyne av «brekket». De ga nok ikke bort frukt til ungene kun av gavmildhet. Det var vanlig at giverviljen ble ledsaget av en klar beskjed om å finne et annet sted å leke. Sjauerne var stort sett hardbarkede mannfolk, som også var kjent for å ta seg en bayer, eller noe sterkere, mellom arbeidsoppgavene.

Vi forsto som regel når vi var uønsket, og da kunne ferden gå videre til stranda ved Moss Kurbad, eller enda lenger; helt ut til Gernerbrygga. Den ble bygd i 1807 av Henrich Gerner. Opprinnelig var brygga et sted for utskiping av tegl og murstein fra teglverksfabrikken. Brygga ble videre utbygd i 1828. Den lå i Værlebukta, på motsatt side av Værlebrygga. Der holdt en skraphandler til, og det var store muligheter for å gå på oppdagelsesferd hos både skraphandleren og på fyllinga, som var skraphandlerens nabo.

Med tanke på dagens strenge krav til lekeplasser, så fortoner nok våre lekeplasser seg som både farlige og håpløse. Men dette er et tidsbilde fra et av byens arbeiderstrøk for 50–60 år siden. Det er mange som gjerne romantiserer denne tida, og mener at restriksjonene til dagens barn er altfor strenge. Da er det viktig å ha i mente at det faktisk skjedde en god del ulykker med barn i «gamle dager», og uvettig lek påførte også mange barn sykdommer. Jeg har et eksempel fra den gang mine venner og jeg var omkring 8–10 år gamle. Vi lekte på stranda ved Kurbadet. To voksne menn hadde fyrt opp et bål, og hadde funnet en gammel boks som de brukte som kokekar. De plukket blåskjell fra trestolpene på den gamle brygga i området, og kokte skjellene. De hadde rikelig, og vi ble tilbudt en smak. Det var kun to av oss som hadde lyst til å smake. Kort tid etter ble begge to svært syke, for dette var giftige blåskjell. Det ble lege og sykehus, og heldigvis hadde de kun tatt en liten smak. Vi vet ikke hva som skjedde med de to voksne. Vi kjente dem ikke, og de vandret videre etter måltidet. Forhåpentligvis gikk det bra med dem.

Kilder: Nettsiden til Kråkene Moss