Gjellestadskipet: Nå vet vi hva ringen er

Forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Universitetet i Oslo har fått analysert fem jordprøver fra gravhaugen. Disse ble tatt i forbindelse med Kulturhistorisk museums utgravninger høsten 2019.

Én av prøvene ble tatt i selve skipsgraven, i det laget som ligger inne i skipet. Resten ble tatt fra levningene etter gravhaugen som har omsluttet skipet, skriver NIKU i en pressemelding.

Les også: Har gjort hundrevis av funn ved Gjellestadskipet

Eksponert undergrunn

Analysene viser at konstruksjonen og bruken av haugen er nøye planlagt og utført. Ifølge forsker og arkeolog i NIKU, Lars Gustavsen er det er altså ikke så enkelt at man bare har plassert skipet med den avdøde på land og deretter spadd jord over.

– Her har en med omhu klargjort området der gravhaugen skulle ligge ved å fjerne matjorda på stedet, slik at den urørte undergrunnen har blitt eksponert. Det er denne undergrunnen vi ser i dataene fra georadar, som en svart flate rundt selve skipsgraven, sier Gustavsen.

– Våre analyser viser at dette er jord som er dannet på stedet, og den karakteristiske signaturen i datasettene må derfor komme av at selve haugen som har dekket graven har endret jordas fysiske egenskaper – sannsynligvis ved at jorda har blitt komprimert av den tunge haugkappen.

Spor av ritualer

Etter at skipet, den avdøde og gravgods var på plass, ble det ifølge forskerne sannsynligvis utført rituelle handlinger før haugen ble lukket.

– I området utenfor skipet ser vi nemlig strukturer som vi tolker som steinfylte groper og stolpehull. Det er det vanskelig å tolke disse strukturene som rent funksjonelle, sier Gustavsen.

– Men ettersom vi er kjent med slike handlinger i forbindelse med andre skipsgraver, både fra utgravninger og skriftlige kilder, er det derfor veldig fristende å sette strukturene i sammenheng med slike ritualer, fortsetter han.

Les også: Nå kan du se utgravningen av Gjellestadskipet på nært hold (Demokraten+)

Jernalderens elite

En ting forskerne ikke har fått svar på er hvorvidt Gjellestadskipet er lagt ned i en allerede eksisterende gravhaug. De lurer også på om haugen var et nybygg innenfor et eksisterende, eldre gravfelt, eller om hele gravfeltet ble anlagt innenfor noen få generasjoner.

Dette vil en bare kunne fastslå ved hjelp av videre undersøkelser av gravfeltet.

– Dersom haugen er lagt til som et nybygg i et eksisterende gravfelt, kan vi kanskje tenke oss en situasjon der en familie i det øverste sosiale sjiktet ønsker å knytte seg opp mot en allerede eksisterende maktstruktur, for på denne måten å konsolidere sin egen posisjon i det sosiale og politiske landskapet, sier Gustavsen.

Det samme gjelder dersom skipet lagt ned i en allerede eksisterende haug, men da vil man kanskje heller tolke dette som at familiens status er markert med en aggressiv handling mener forskerne.

– Uansett kan vi fastslå at Gjellestadhaugen, og det komplekset som den inngår i, tilhører jernalderens elite, fortsetter han.

– Det blir spennende å se hva resultatene blir fra museets undersøkelser, og vi håper at vi etter hvert vil kunne gjøre flere georadarundersøkelser i nærområdet slik at vi kan sette Gjellestadkomplekset inn i en større landskapskontekst, sier Lars Gustavsen.

Christian Løchsen Rødsrud, som var prosjektleder under gravingen etter skipet i høst, mener at det er sterke indikasjoner på at miljøet rundt Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundre meter unna skipsgraven. I følge han, har Gjellestadkomplekset som helhet ha potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøene fra vikingtid i Norge (ekstern lenke).

Kronikk: «Kopier av både Tuneskipet og Gjellestadskipet bør finne sin plass på Østfold Fartøyvernsenter»