Nyheter

Internasjonal matematiker fra Moss

Området til Rosenvinge AS var stort og alltid stengt. De ansatte i bedriftene hadde betydelig tumleplass, men for allmennheten var dette et ukjent område på Høyda i Moss. Rosenvinge AS var en ledende skøyte- og låsprodusent i Norge.

Bilde 1 av 2

Alle skøytestjerner med respekt for seg selv hadde skøyter fra Mossebedriften. På 1960-tallet var den svenske langdistansestjernen Jonny Nilsson på besøk for å kjøpe nye skøyter, slik at han ble godt nok skodd til å kunne slå Knut Kupper’n Johannessen og Fred Anton Maier. Og en av de siste skøytestjernene som fikk produsert tilpassede skøytesko i Moss, var nederlenderen Ard Schenck.

Rosenvinge AS var forløperen til TrioVing og VingCard, og etter at disse bedriftene flyttet ut, er Rosenvinge Park blitt åpent for folk. Ja, ikke bare åpent; parken er blitt et stort boligområde, der det allerede er etablert en mengde virksomheter. Sammen med Varnaveien, Rygge Storsenter, restauranter og en mengde større og mindre forretninger, blir parken en viktig del av det mange mener blir et slags nytt sentrum i Moss. De mange nyetableringene var med på å sveise Rygge og Moss enda nærmere sammen før de to kommunene ble slått sammen ved inngangen til 2020.

Dette skal egentlig ikke være artikkel om skøytefabrikken eller kommunesammenslåinger. Vi skal i stedet se på opprinnelsen til Sophus Lies vei. En noe anonym veistrekning, som tidligere snodde seg fra Hans Nilsen Hauges vei på Ørejordet, over Ryggeveien, gjennom Rosenvinge Park og inn i Varnaveien. Etter navneendringene ved kommunesammenslåingen mellom Rygge og Moss, ender nå Sophus Lies vei der den gamle inngangen til Trio Ving var stanset av et gjerde og en port. Veien gjennom parken heter nå Rosenvinges vei.

Sophus Lies vei er litt ukjent fordi det nesten ikke er boliger på den en kilometer lange strekningen. Men veien har hatt sitt navn i 81 år. Da ble det vedtatt offisielle navneendringer i Moss. Og 30. mars 1939, var Sophus Lie (1842–1899) en av dem som ble hedret med et veinavn.

Det er nok mange mossinger som har sett navneskiltet «Sophus Lies vei», men kanskje ikke tenkt på hvorfor denne Lie er blitt tilkjent en relativt lang veistrekning i byen. Men en del realfagsstudenter har muligens sett sammenhengen når de har studert ved Sophus Lies auditorium på Blindern. Men har de kjennskap til at den berømte Sophus Lie faktisk vokste opp i Moss?

Hvem var egentlig denne Sophus Lie? Jo, han var intet mindre enn en verdensberømt matematiker. Sammen med Niels Henrik Abel regnes han som den største matematikeren Norge har fostret. Pappaen til Sophus, Johan Herman Lie, kom til Moss i 1851. Han var sogneprest i Moss fram til 1873. Tidligere hadde han vært prest i Nordfjordeid. Sophus var nest yngst av sju søsken, og var ni år gammel da familien flyttet til Moss.

Han gikk på skole i Moss, men da han ble gammel nok, begynte han på Nissens latin- og realskole i Christiania. Sophus Lie var skoleflink. Men han viste ikke noen spesielle evner for matematikk. Ikke før han i 1859 begynte å studere realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I løpet av studiene var han innom fysikk, astronomi, botanikk og zoologi, foruten matematikk. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematikkfaget, og han besøkte ofte universitetsbiblioteket. Her ble han kjent med arbeidene til den tyske matematikeren Julius Plücker. Plücker hadde innført en ny form for analytisk geometri, som Lie viste særlig interesse for.

Etter hvert begynte Lie å produsere matematiske avhandlinger selv, og den første ble publisert da han var 26 år. Senere ble artikkelen også satt på trykk i Crelles Journal, hvor også Niels Henrik Abel fikk offentliggjort de fleste av sine arbeider.

Det matematiske miljøet i Norge var svært begrenset på 1800-tallet, og for å treffe fagfeller som kunne stimulere til videre arbeid, måtte Lie reise ut i Europa. I 1869 dro han først til Tyskland, hvor han besøkte de matematiske miljøene i Göttingen og Berlin. I Berlin møtte han flere kjente matematikere; blant annet Felix Klein, som hadde vært student av Plücker. I 1870 reiste Klein og Lie sammen til Paris, og under oppholdet i den franske hovedstaden fikk Lie forståelsen for hvor viktig gruppeteorien var for studiet av geometri. Her begynte han å utvikle ideer som senere kom til uttrykk i arbeidene om såkalte transformasjonsgrupper. Disse nye ideene diskuterte han mye med Felix Klein, og de to publiserte etter hvert flere artikler sammen. Da det brøt ut krig mellom Tyskland og Frankrike, reiste Sophus Lie tilbake til Christiania.

1872 fikk han sin doktorgrad med en avhandling om geometriske transformasjonsgrupper. Sophus Lie ble snart en anerkjent matematiker også her hjemme, og han fikk et professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som han beholdt i 14 år. Etter at Lie var blitt professor i Christiania startet han på arbeidet med å få gitt ut de samlede verkene til Niels Henrik Abel. Dette arbeidet gjorde han sammen med Ludwig Sylow. I 1885 takket han ja til et professorat i Leipzig og flyttet dit. Her ble Lie møtt med et stort arbeidspress, og han havnet etter hvert på en nerveklinikk. I sin tøffe Leipzigperiode greide han å koble av med jevnlige reiser hjem til Norge, og på flere av de siste somrene i sitt liv oppholdt han seg på Jeløy.

Sophus Lie var svært anerkjent internasjonalt, og han ble valgt inn som medlem av Det franske vitenskapsakademiet i 1892. I 1895 ble han valgt inn som fellow i Royal Society i London og som foreign associate i National Academy of Sciences i USA. I 1898 ble Sophus Lie alvorlig syk og flyttet tilbake til Norge. Han døde året etter.

Kilder:

Store Norske Leksikon Alf Herland: «Gatenavnene i Moss».

Mer fra Dagsavisen