Ble stukket av monstervepsen: – Jeg hadde vondt i to døgn etterpå

Han jobber ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har blant annet vepser som et av sine spesialfelt.

Fra 1911 til 2007 ble det ikke gjort noen sikre observasjoner av geithamsen her til lands. Siden da har den dukket opp flere steder på Østlandet. De siste årene har bestanden økt. Og den vil bare fortsette å øke, ifølge Staverløkk.

– Geithamsen har bredt seg veldig ut de siste årene. Dette er en art som bare blir vanligere og vanligere her til lands. Mange vil få et nærmøte med den i sommer, sier han.

Dronningbesøk i Moss

28. mai dukket dette eksemplaret opp i Moss sentrum (se video av vepsen lenger ned i saken):

Staverløkk tror det er en dronning på leting etter et nytt hjem.

– Nå på forsommeren og våren er det dronningene som er aktive og leter etter bolplasser. De leter ofte langs husvegger og tak, sier han.

Flere andre mossinger melder også om å ha sett samme art rundt den samme tiden.

På nettsiden Artsobservasjoner har det blitt registrert 58 ulike observasjoner av geithams i Moss siden 2016. Totalt i Norge har det blitt registrert 591 observasjoner av vepsen i samme periode.

– Den har vært vanlig i Østfold en del år nå. Den har også trukket seg over fjorden til Vestfold og nedover til Telemark og Agder, sier Staverløkk.

LES OGSÅ: Fikk nærkontakt med Norges største kattedyr: – Den tråkker stadig vekk innom hyttetomter når folk ikke er der

Ble stukket i nakken

Overingeniøren forteller at vepsen ikke er spesielt aggressiv, i hvert fall sammenlignet med andre vepser som nordmenn er vant med.

– Den oppsøker normalt sett ikke mennesker og er i utgangspunktet ikke hissig, sier han.

Sånn sett er geithamsen ikke spesielt farlig. Men skulle du først bli stukket, gjør det vondt. Det kan Staverløkk skrive under på. Hans første møte med geithamsen ble brutal.

– Jeg skulle ta et bilde av bolet og ble litt overmodig. Jeg bevegde meg for nærme og fikk et par advarsler, ved at de krasjet mot capsen min. Da jeg skulle snu meg for å gå, fikk jeg et «nakkeskudd». En av dem stakk meg midt i nakken, forteller han.

Det var noe helt annet enn å bli stukket av en vanlig veps.

– Jeg har blitt stukket mye av jordveps. Det gjør vondt, men går som regel over med en gang. Denne smerten var vondere og varte i to døgn. Nakken hovna skikkelig opp, sier han.

Slik så nakken til Arnstein Staverløkk ut etter å ha blitt stukket av en geithams.

Kan bli opptil fire cm lang

Det at geithamsen er den største stikkevepsen som finnes på vårt kontinent, betyr også at brodden er lengre.

Dronningen og arbeiderne er i utgangspunktet like i utseendet. Det er kun størrelsen som skiller dem. Dronningen kan bli opptil fire centimeter lang, ifølge Staverløkk. Det er omtrent samme størrelse som en peanøttkapsel.

Dersom du likevel skulle være i tvil, kjennetegnes også en geithams ved at den har mye gulfarge i ansiktet, mens den er mest rød i bakhodet og på mellomkroppen. Den avgir også en kraftig, brummende lyd når den flyr.

LES OGSÅ: Insektdød truer matproduksjonen – slik redder du dem

Her kan du se video av geithamsdronningen som besøkte Moss:

Spiser skadedyr

Staverløkk tror ikke det vil slå negativt ut på det lokale dyrelivet eller økosystemet at det blir stadig flere geithamser her til lands. For noen arter kan det dog by på problemer.

– Vi har hatt arten tidligere, så det er egentlig ikke noen fremmed art. Den forer larvene sine med andre insekter. Det er snakk om store larver, så de trenger mye mat. Det kan gå utover lokale bestander av skadedyr.

– Kan det hende tuneflua står på menyen til geithamsen?

– Den er nok litt liten, men det er lov å håpe at den tar tuneflua også, svarer han.

LES OGSÅ: Tror malaria og denguefeber er her om ti år

---

Geithams

• ▪ Geithams (Vespa crabro) er Europas største stikkeveps.
• ▪ Inntil nylig fantes den ikke i Norge, men det siste tiåret har den blitt stadig mer vanlig i Østfold og andre deler av Østlandet.
• ▪ Geithamsen trives best i gammel edelløvskog og bygger helst bol i hule trær. Også uthus og hulrom i vegger kan benyttes.
• ▪ Dronningen overvintrer og benytter våren til å danne en ny sverm.

---