Nyheter

På den greske øya Lesvos har flyktningkrisen aldri gått over

Bare i august kom det rundt 4.000 mennesker i gummibåter fra Tyrkia, mer enn dobbelt så mange som i august i fjor.

LESVOS: – Hva vil de vi skal gjøre? Kaste dem i havet? spør fiskeren Stratis Valamios, som for tre år siden ble nominert til Nobels fredspris sammen med Emilia Kamvisi.

De to ble symboler på den greske øybefolkningens innsats under flyktning- og migrantkrisen i 2015.

Valamios er dypt indignert over europeiske lands manglende vilje til å ta imot tusenvis av asylsøkere som fortsatt kommer til Hellas sjøveien, blant dem de over 10.000 asylsøkerne i den overfylte Moria-leiren på øya.

– Samtidig som Polen har stengt grensen, kommer det polakker hit som tjener 5.000 euro i måneden på å jobbe for Frontex (EUs grensestyrke, red.anm.). Det er Europa i dag, sier han lakonisk.

I 2016 ble EU og Tyrkia enige om en avtale for å hindre syriske flyktninger i å reise videre til Hellas.

FORTVILER: Stratis Valamios (t.h.), som er fisker og jobber på tavernaen Skamnia, er fortvilet over situasjonen for flyktningene på Lesvos. Her med Dora Kordera og andre ansatte på tavernaen. FOTO: ANN FREDRIKSEN

Stratis Valamios (t.h.), som er fisker og jobber på tavernaen Skamnia, er fortvilet over situasjonen for flyktningene på Lesvos. Her med Dora Kordera og andre ansatte på tavernaen.  Foto: Ann Fredriksen

Kraftig økning

Hver eneste uke kommer nye asylsøkere til Lesvos etter å ha krysset det 6–7 kilometer brede stredet som skiller Tyrkia fra EU-landet Hellas.

Nylig kom det 650 mennesker, hvorav 240 barn, på én dag. 546 av dem gikk i land på en strand i den lille fiskelandsbyen Skala Sikamineas – bare noen hundre meter fra tavernaen Valamios jobber på.

Så mange har det ikke kommet samtidig siden 2015-2016, da over 850.000 mennesker kom sjøveien fra Tyrkia til Hellas.

Lesvos er den av de greske øyene som de siste ukene har merket den største pågangen.

I august kom det til Lesvos 3.922 personer som ønsket å søke asyl, mens det i samme periode i fjor kom 1.726 personer, ifølge Aegean Boat Report, en norsk frivillig organisasjon som fører statistikk over ankomstene til de greske øyene.

Til sammen kom det i august 7.921 mennesker i gummibåter fra Tyrkia til de greske øyene.

Les også: Tortureres mens familiemedlemmer hører på i telefonen

Frykter 2015 om igjen

Greske myndigheter frykter at landet er på vei mot samme situasjon som i 2015. Men med én stor forskjell: I dag er grensene nordover stengt, og europeiske land er lite villige til å hjelpe Hellas med å bosette personer som får flyktningstatus. Blant annet har Tyskland blitt langt strengere når det gjelder å la flyktninger i Hellas bli gjenforent med familie i Tyskland.

De nye ankomstene har ført til at Moria-leiren på Lesvos er blitt enda mer overfylt enn før. I slutten av august passerte antall beboere i leiren 10.000, mens kapasiteten er drøyt 3.000.

Frivillige forteller at leiren er full av desperate mennesker. Mye av tiden går med til å stå i lange køer. For å få mat, for å dusje, for å få kontakt med saksbehandlere, for å ta bussen til Mytilini.

En afghansk mann med fulle plastposer forteller at han har stått tre timer i kø for å få brød og vann til familien.

En annen afghaner tar kontakt for å fortelle at han har en toåring som har vært syk siden de kom til leiren for et halvt år siden.

– Jeg visste ikke at jeg skulle komme til et slikt sted, sier han.

Det eneste nyankomne har fått utdelt de siste ukene, er et teppe eller en sovepose, opplyser Katrin Glatz Brubakk, som jobber som psykolog for Leger Uten Grenser i leiren. Flere har måttet sove rett på grusbakken, noen rett ved toalettene.

Stort sett alle aktiviteter og tilbud i leiren drives av frivillige. Men kapasiteten til å hjelpe de mest sårbare, er for liten. Alle voksne pasienter som Brubakk tar imot, er enten psykotiske eller sterkt suicidale.

Av beboerne kommer mange fra Afghanistan. Andre er fra Syria, Irak, Iran og Kongo.

Hvis ikke kapasiteten økes, må de nyankomne vente til desember 2020 før de kommer til sitt første asylintervju.

Les også: Skip i Middelhavet: –  Vi leter etter nåla i høystakken

– Jeg er rik

At Lesvos har havnet i nyhetsbildet på grunn av flyktningkrisen og de mange menneskene som har druknet rett ved øyas kyst, har ført til et kraftig fall i turismen. Men Valamios tror ikke øyboerne har endret holdning til flyktninger og migranter, selv om enkelte har lidd store økonomiske tap.

– Det er ikke vi her i landsbyen som har problemer, det er de i Moria-leiren som har problemer. Jeg er rik, jeg har reddet kvinner og barn, sier Valamios, som sammen med andre fiskere bidro til å redde hundrevis opp av sjøen i 2015.

Samtidig kjenner han seg trist. For flere ganger kom han for sent. En gang var han vitne til at det lå 80 døde mennesker og fløt i sjøen.

– Jeg har sett ting i virkeligheten som jeg tidligere bare hadde sett på TV, forteller han, samtidig som han understreker at han ikke er lei av flyktninger. Det han er lei, er at ingen gjør noe for å løse problemet samtidig som det bare blir verre.

Andre i landsbyen uttrykker større frustrasjon over de økonomiske tapene de har lidd.

– Jeg er så lei av denne situasjonen. Det er synd på flyktningene, men det er også synd på oss, sier en kaféeier.

Tyrkia advarer

Da det i løpet av en halvtime kom 13 båter til landsbyen den siste torsdagen i august, tolket mange det som en advarsel om hva som vil skje hvis den tyrkiske kystvakten ikke lenger gjør noe for å stanse gummibåtene i tyrkisk farvann.

Få dager senere kom advarselen i rene ord.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å «åpne portene» til Europa for syriske flyktninger hvis landet ikke får mer europeisk hjelp til å etablere en omstridt «buffersone» nord i Syria.

TRUER: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har truet med å «åpne portene» til Europa for syriske flyktninger hvis landet ikke får mer europeisk hjelp til å etablere en omstridt «buffersone» i Syria. FOTO: NTB SCANPIX

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: NTB scanpix

Over 3 millioner syriske flyktninger oppholder seg i Tyrkia. Mange av dem som kom til Lesvos denne torsdagen, var imidlertid afghanere.

Samtidig som det har vært en kraftig økning i antall båter som har nådd den greske kysten, har antall båter som blir stanset av tyrkisk politi og kystvakt, også økt. I august ble det stanset fem ganger så mange båter som i samme periode i fjor, ifølge Aegean Boat Report.

Nettstedet melder også at nesten 14.000 mennesker i samme periode ble stanset i sitt forsøk på å nå Europa.

Vil tømme leirene

Som svar på krisen har Hellas’ nye borgerlige statsminister Kyriakos Mitsotakis lovet å tømme leirene på øyene. Han har også sagt at han vil fjerne asylsøkernes ankemuligheter, skjerpe grensepatruljeringen og sende flere tilbake til Tyrkia, slik avtalen som ble inngått med Tyrkia i 2016, åpner for.

Men Valamios og andre øyboere tviler på at han vil få det til.

– Det er et politisk spill. Hva skal han sende folk tilbake til? Tyrkia har også problemer, og Europa har stengt grensene. Og så lenge det er krig, vil folk fortsette å komme, sier han.

I Brussel er holdningen at Hellas har fått uvanlig mye penger til å takle krisen. Da en talskvinne nylig fikk spørsmål om hvorvidt EU fortsatt anser forholdene i Moria-leiren for uutholdelige – slik unionen gjorde i begynnelsen av 2017 – svarte hun slik:

– For tiden ligger den økonomiske støtten på over to milliarder euro, noe som er den største økonomiske støtten vi noensinne har gitt til et medlemsland til migrasjon.

Hun la til at EU fortsatt støtter Hellas’ arbeid med å flytte tusenvis av asylsøkere til fastlandet, ifølge EU Observer.

Drap og tåregass

Da antallet beboere i Moria-leiren passerte 10.000 i slutten av august, besluttet den greske regjeringen på kort varsel å flytte 1.400 asylsøkere til leire på fastlandet. Men det har knapt ført til noen bedre forhold i leiren på Lesvos.

– Her er det kaotisk, ingen som passer på, ingen sikkerhet, sier en iraker, som forteller at han måtte betale 100 euro for et telt laget av presenninger i Afghani Hill, et område rett utenfor den nedlagte militærleiren.

Men politiet er aldri langt unna. Da flere enslige mindreårige asylsøkere nylig satte fyr på søppelbøtter i protest mot at de ennå ikke er blitt flyttet til fastlandet, rykket politiet inn med tåregass.

Sammenstøtet skjedde i den såkalte sikre sonen, der en afghansk 15-åring ble knivdrept av en jevngammel gutt i august.

Området var ment å være et trygt sted for enslige mindreårige asylsøkere.

Les også: – Folk senders til helvete på jord

Mer fra Dagsavisen