Funkisgata som er i forandring

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Men først litt mer om fotball: Det var barnerikt i området rundt Værlegata, Strandgata og nedre del av Fjordveien den gang jeg vokste opp. Flere av oss var fotballinteresserte, og ved siden av løkkefotballen, som vi var en aktiv del av, var det seriekamper på Melløs som var høydepunktet i uka. Det var som regel en fotballkamp hver søndag, fordi både Moss Fotballklubb og Sportsklubben Rapid spilte sine kamper der.

LES OGSÅ: Melløs fyller 80 år i 2019 (DA+)

Vi var en liten gjeng som gikk fra Værlegata, opp Nedre Tvergate, gjennom Fjordveien og opp til Melløs. Der startet kampene klokka 13.00. Det var mest moro å se på Rapid. Laget spilte i Hovedserien (datidens eliteserie) i perioden 1955-1961. Laget var full av personligheter, som den storvokste bryteren Bjørn Kiserud og den lille vingspilleren Odd "Tommen" Larsen. Solide spillere som Knut Sørensen, Erling Engebretsen og Per Jacobsen. Den slepne spissen Paul Olavesen. Og i mål var Bjørn "Burre" Pedersen en kunstner. Han var spretten som en turner og lynrask som en panter. Han må ha vært forbildet til den engelske keeperen, Peter «The Cat» Bonetti, som fikk hele 729 kamper for Chelsea.

Selv om Rapid var favorittlaget, måtte vi også til Melløs og se på Moss FK. Der herjet spillere som Trygve Been, Inge Asheim og målmann Odd Berger. Da Moss FK spilte sine kamper hadde gjengen vår en spesiell oppgave da vi kom tilbake til gata vår. I Værlegata 31 bodde Håkon Johansen, en eldre, ihuga MFK-supporter. På vegne av fotballklubben var han så nervøs for at laget skulle tape at han ikke våget seg opp på Melløs. Men han ville alltid ha referat fra kampene. Han så oss fra vinduet da vi kom ned Nedre Tvergate (en gate som forsvant for få uker siden, da alle husene ble revet i januar 2019). Johansen åpnet vinduet og krevde et omfattende referat. Hvis MFK hadde vunnet, vanket det gjerne en karamell. Ved tap var det smått med søtsaker.

For oss var vandringen gjennom Fjordveien en transportetappe til og fra Melløs. Vi gikk eller syklet. Det hendte vi oppsøkte byggeplassene, i skråningen fra der Boyebakken kommer inn i Fjordveien og opp mot Moss kirkegård. Der ble det oppført nye hus på 1950-tallet.

Da vi vokste opp var det en Esso bensinstasjon der vi i dag finner rundkjøringen ved Kransen. I 1957 reiste det seg en slags boligblokk ved siden av bensinstasjonen; Fjordveien 4. På folkemunne ble bygget kalt "huset på prærien". Sannsynligvis fordi det lå for seg selv, på et stort tomteområde. Bilsakkyndige (i dag Biltilsynet) hadde sine lokaler i "Huset på prærien". Gundersens Trafikkskole og Moss Symaskinsenter ble etter hvert de nærmeste naboene til Bilsakkyndige.

Fjordveien bukter seg mellom Nyquistbyen og Høienhaldgata/Malakoff, og har flere sideveier til disse områdene. Den eldste delen, fra Kransen sørover mot Teglverksveien, het tidligere Nygaten. Navnet Fjordveien ble vedtatt i 1939. De fleste husene i Fjordveien er oppført i funkisstil. Utbyggingen av den øvre delen av gata skjøt fart fra 1939. De fleste villaene i Fjordveien er bebygget med eneboliger og tomannsboliger oppført i funkisstil. Moss by- og industrimuseum har utarbeidet en utstillingskatalog med temaet ”Funkis i Moss” hvor boligområdet Fjordveien er behandlet generelt, og detaljer fra eiendommen Fjordveien 75 spesielt. Her heter det at " ... eiendommen Fjordveien 75 er en av de få gjenværende i området hvor bygningens originalitet i det alt vesentligste er beholdt både hva gjelder rominndeling og materialer. På eiendommen er det oppført enebolig i funkisstil over to hovedplan samt kjelleretasje. I tillegg er det oppført frittliggende garasje med biloppstillingsplass til en bil. Garasjen er forbundet med boligen med levegg og takoverbygg".

Etter krigen ble det bygd flere boliger i Fjordveien, og de fleste ble bygd på samme måte som Fjordveien 75. I Einar Sørensens bok «Norsk havekunst under europeisk himmel» skriver Camilla Gjendem, konservator ved Moss by- og industrimuseum, om funkishager i Fjordveien. Hun viser til at mange først og fremst tenker på bygninger når det kommer til funkisstil. Men understreker at modernismen og funksjonalismen også setter sine spor i de grønne rom. Camilla Gjendem påpeker at lys, luft og grønt ble sett på som de viktigste elementene i utformingen av en moderne by, og oppføring av hager ble sett på som et sosialt velferdstilbud. Einar Mathisen var byingeniør i Moss fra 1931 til 1963. Han var sentral i utformingen av Fjordveien, og mente at en gates funksjon var å formidle trafikken, og gi åpning for lys og luft til bebyggelsen på begge sider. Dette er i tråd med funksjonalismens ideer og gjenspeiles i boligområdet Fjordveien. Einar Mathisen bodde for øvrig i Fjordveien 56, et funkishus fra 1939.

I dag er Fjordveien en gate i sterk endring. Bygningene fra Fjordveien 2 og fram til Fjordveien 34 er i ferd med å bli revet. I tillegg skal alle boligene i Boyebakken rives. Dette er hus som ble oppført i siste halvdel av 1980-tallet, og ligger mellom Fjordveien og Værlegata. I den lille sidegata, Teglverksveien, skal nr. 11 rives. Alle disse bygningene skal bort for å gi plass til nytt jernbanespor og ny togstasjon i Moss. Der det tidligere var eldre trehus og en del murhus, er det nå åpne områder, der gravemaskiner klargjør arealer for den kommende togtraseen. Det er mye følelser knyttet til den omfattende rivningsprosessen. Og det kommer i lang tid til å være strid om flertallet i Moss bystyre og Bane Nor har valgt riktig togtrasé. De stridighetene skal jeg la ligge i denne artikkelen. Vedtakene er fattet og rivningen er i full gang. Så får vi se om noen år om den valgte løsningen er bra for byen.

Kilder:

Moss byleksikon

Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.