Skriver minnebok for framtida

Av Paul Norberg

Målet er å lansere boka, som har fått tittelen «Moss som den er», høsten 2019. Og det er ment å være en gavebok til byens befolkning i forbindelse med 300-årsjubileet i 2020.

Bokkomiteen består av en gjeng historisk interesserte mossinger. Men i stedet for å skrive om gamle Moss, tar de nå utfordringen med å skrive og fotografere Moss, slik byen ser ut i dag.

– Vanskelig balansegang

– Det er en vanskelig balansegang. For det er lett å falle tilbake til historien, og i stedet legge hovedvekten på de ulike bydelene, slik de var i gamle dager. Men bokprosjektet denne gang er å lage en minnebok for framtida. Når dagens barn og unge om 20–30 år skal fortelle sine barn om hvordan Moss var da de vokste opp, så har de allerede et oppslagsverk som for dem vil være en historiebok, sier Oddvar Aasen.

Han er redaktør for boka, og har foreløpig fått med seg tidligere Moss Avis-journalist Elisabeth Vogt og politiker og lokalhistoriker Svein Åge Lauritzen som skribenter. Mens Jan Kronberg skal ha ansvaret for fotografering av dagens Moss. Og Arve Tomt Gundersen, som driver nettstedet «Mossehistorien» skal være med på å trekke linjene tilbake i tid, blant annet ved å dokumentere hvordan Moss så ut i eldre tider. Per Vorum skal forsøke å holde i trådene og er prosjektleder.

– Moss er i en voldsom utvikling, og store deler av byen forandrer seg fort. Bygging av ny togtrasé og togstasjon vil føre til at Nyquistbyen blir borte. Havna er i endring. På den gamle industritomta til Peterson-konsernet bygges det en ny bydel. Det er mange gode grunner til å dokumentere hvordan Moss ser ut i dag. For om få år vil dagens Moss være historie, sier Per Vorum.

– Mange bydeler

Bokarbeidet startet for mer enn ett år siden, men da først som et drodleprosjekt om hva som skulle vektlegges. Det er først i år at arbeidet er kommet skikkelig i gang.

Elisabeth Vogt har vandret i kanalområdet. Blant mye annet har hun fått med seg aktiviteten til Velferdssentralen i Sykehusgata 10, og også skildret livet på bobilplassen på Alphabrygga.

– Bobilene er faktisk en del av samtida i vår tid. Når livet til bobilgjestene fortelles, er det med på å gi kommende generasjoner et innblikk i hvordan en del mennesker ferierte i 2018, sier Elisabeth Vogt.

Svein Åge Lauritzen har travet rundt i Kongegata, Bjerget, Cellulose-området og Møllebyen. Og hatt samtaler med tidligere cellulose- og papirarbeidere.

– Vi er kommet godt i gang, men det er stort arbeid som skal gjennomføres. De neste bydelene som skal besøkes, er Moss sentrum, Søndre Jeløy, Mosseskogen/Krapfoss og Nyquistbyen og Fjordveien, sier Per Vorum.

Oddvar Aasen poengterer at i tillegg til faktaopplysninger er det viktig å beskrive miljøet; gjerne i anekdoteform.