Nyheter

Steinullstreiken i Moss som rystet Norge

BYHISTORIE: Steinullarbeiderne i Moss sto for en av de tøffeste streikeaksjonene i Norge, da de la ned arbeidet i 14 dager i juni 1977. Øystein Berg var streikegeneral.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Avdøde Øystein Berg (1945-2013) er aktuell igjen i førjulsdagene i 2017. I den ferske lokalhistoriske boka "Skoleminner" av forfatterne Lennart Fløseth og Jon Gundersen, er hele åtte sider viet Øystein Bergs oppvekst og liv.

Allerede som 13-åring havnet han på det beryktede stedet Bastøy skolehjem. Bakgrunnen var småtjuerier og skulking av skolen. På Bastøy skulle han disiplineres. Etter to år på anstalten, ble det sjøliv ombord i M/S Frierfjord, et skip som gikk på Vest-Afrika.

Men Øystein Berg var ikke ferdig med anstalter. Da han mønstret av som 17-åring, var han for gammel til returnere til Bastøy. Derfor ble det et opphold på Berg Arbeidsskole utenfor Tønsberg. Her fikk han undervisning i samfunnslære, matematikk og norsk. Men han fikk også med seg en betydelig arbeidsopplæring. og på 1970-tallet var han i fast arbeid på Steinulla i Moss. Der han også var klubbformann i flere perioder.

«Gymnaslærer Pedersen»

Den gang het bedriften Elkem-Rockwool og var en del av det mektige Elkem-konsernet. De streikende arbeiderne kjempet mot noen av de mektigste kapitalkreftene i Norge. Streiken kom som et resultat av lokale lønnsforhandlinger, hvor ledelsens tilbud var en provokasjon: kr 0,00.

Denne streiken var en inspirasjonskilde for Dag Solstads velkjente roman «Gymnaslærer Pedersen». Selv om handlingen i boka er lagt til Larvik, hvor det var en søsterbedrift til Steinulla i Moss, er det streiken i Moss som er utgangspunktet. I romanen beskrives nøyaktig de kravene som bedriftsklubben ved Elkem-Rockwool i Moss gikk til streik på.

I riksmediene

Jeg jobbet selv på Steinulla tidlig på 1970-tallet og kan underskrive på at arbeidsforholdene var knalltøffe. Gjennomsnittsalderen på de ansatte var relativt høy, og de fleste hadde lang ansiennitet. Dette var folk som hadde godtatt dårlige fysiske arbeidsforhold gjennom en årrekke og som sjelden protesterte. Men i 1977 sprakk det. Etter brudd i de lokale forhandlingene, gikk samtlige ansatte til en spontan sitdown i 24 timer. Klubbformann Kjell Børnich uttalte til daværende Moss Dagblad at «... han var klar over at streiken var tariffstridig, men at misnøyen nå var så stor og utbredt at vi likevel gikk til dette skrittet».

Det ble pekt på at produksjonen av steinull hadde økt fra 17 til 22 tonn på få år, uten at arbeidsstokken var blitt utvidet og uten at maskinparken var oppgradert. Streiken ble hovedsak i lokalavisene. Men konflikten var også en riksnyhet. Den var hovedoppslag i radio og TV, og i alle riksaviser.

Het potet for fagbevegelsen

De streikende arbeiderne nedsatte en streikekomité, ledet av Øystein Berg. Han gikk hardt ut mot bedriftsledelsen, som holdt igjen lønna til de ansatte. Dette var lønn som allerede var opparbeidet før streiken ble igangsatt. «Tjueri! » sa Øystein Berg. I en uttalelse fra et allmannamøte het det: «Norsk Arbeidsgiverforening og Elkem-Rockwool-ledelsens utspill om å beslaglegge våre lønninger kan ikke regnes som annet enn tjueri. Vi vil ikke finne oss i slike gangstermetoder. Dette viser hvem som bør stemples som kriminelle i denne konflikten. »

Steinullstreiken ble en het potet for fagbevegelsen i Norge. Årsaken var todelt. Det ene var at streiken var tariffstridig, og dermed kunne ikke ledelsen i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund støtte den. De ba da også klubbledelsen om å sørge for at streiken ble avsluttet umiddelbart.

Kronerulling

På tross av standpunktet til Norsk Kjemisk, ble det gitt streikestøtte fra et stort antall bedriftsklubber og fagforeninger fra ulike plasser i landet. Samorganisasjonen i Moss var diplomatiske i sin vurdering. De ga sin fulle støtte til de streikende arbeiderne når det gjaldt forbedringer av arbeidsmiljøet på fabrikken. Samtidig ba de om at arbeidet måtte gjenopptas, slik at det også kunne bli mulig å komme i gang med lønnsforhandlinger igjen. Moss Kjemiske Arbeiderforening ga 20.000 kroner. Og det strømmet penger inn i streikekassa fra flere hold. Etter fem dager i streik hadde streikekomiteen mottatt 56.000 kroner.

Den andre årsaken til at streiken ble vanskelig å takle, var at den ble beskyldt for å være igangsatt av det politiske partiet AKP (m-l). Siden streikegeneralen Øystein Berg var kjent som marxist-leninist, var det lett å bruke denne skremselen for å diskreditere streiken blant publikum. VG gikk lengst, og fikk et kontant svar fra steinullarbeiderne: «Når VG i et stort oppslag påstår at streiken er såkalt (m-l)-styrt vil vi karakterisere det som det rene nonsens. Å gå til streik er en alvorlig sak, det er ikke noe en arbeider gjør for moro skyld, eller som utenforstående kan 'styre' oss til å gjøre. ... Vi er voksne mennesker som fullt ut kan styre oss selv. »

Det neste lønnsoppgjøret

Streiken startet mandag 13. juni 1977, og etter en ukes streik fikk de 72 streikende arbeiderne stevning for arbeidsretten. Kravet fra ledelsen ved Elkem-Rockwool var at de streikende umiddelbart skulle gå tilbake på jobb og at de også skulle betale saksomkostningene. Arbeidsrettssaken var en kjapp affære. Etter 40 minutter hadde retten fått den informasjonen den trengte. Dommen falt dagen etter og var ganske forutsigbar. Streiken ble erklært ulovlig, og de 72 arbeiderne ble dømt til omgående å gjenoppta arbeidet. De streikende ble dømt til å betale 1.400 kroner i saksomkostninger.

Bedriftsledelsen var forberedt på Arbeidsrettens utfall og hadde allerede klargjort sitt neste utspill: De varslet hver enkelt av de streikende om at de ville bli oppsagt hvis de ikke møtte på jobb dagen etter. Dette var avgjørende for at streiken ble avsluttet etter rettssaken, og arbeidet ble gjenopptatt.

– Lønnskravet på to kroner timen ble ikke innfridd. Men ved neste lønnsoppgjøret viste det seg at vi hadde satt oss i respekt. Vi fikk gjennom et betydelig lønnskrav, og det interne samarbeidet med bedriftsledelsen bedret seg betraktelig, sa Kjell Børnich til Dagsavisen Moss Dagblad i et intervju på våren 2015 - 38 år etter streiken.

Mer fra Dagsavisen