Club RB har gjenoppstått – på Facebook

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Initiativtaker Arne Fjellstad var også med på å starte opp Club RB for nærmere 50 år siden, og nå planlegges det re-unionsfest for de mange som brukte ungdomstida si på Blinken. Jeg har i den forbindelse fått forespørsler om å legge ut min Club RB-artikkel fra våren 2015. Og siden det er to år siden den sto på trykk, så tar vi sjansen på en repetisjon:

Club RB, det står vel for Club Rhythm & Blues det? Spurte en høflig NRK-reporter i direktesending på radio en gang i det herrens år 1968. – Nei! RB kan bety det folk selv legger i begrepet. Noen vil si at det betyr RådhusBrua, mens andre kan hevde at betyr Rød Bil. Vi vil ikke definere hva publikum skal mene, sa Arne Fjellstad på sin underfundige måte. Etter radiointervjuet ble det likevel mer og mer vanlig å kalle klubben for RådhusBrua. Radioinnslaget kom på lufta for snart 50 år siden, og Arne Fjellstad var en dyktig og morsom trommeslager i popbandet med det noe merkverdige navnet Society Defects. Han ble intervjuet på landets eneste, landsdekkende radiokanal om oppstarten på det som skulle bli en av Norges fremste ungdomsklubber; Club RB. Som hadde sine lokaler i Blinken i Moss. Altså i tilfluktsrommet under Rådhusbrua.

Society Defects hadde sin base i Son og Moss, og besto av: Arne Fjellstad på trommer, Espen Steffensen og Einar Strand på gitarer, Per Anders Thrane på bass, Jan Willadssen på orgel og Dag Willadssen (sang). Bandet startet opp i 1965 og holdt det gående til slutten av 1960-tallet. Den siste tida endret de navn til Smog, og i den perioden var også Vidar Jensen med som gitarist. Bandet spilte inn tre plater, i hovedsak med egenkomponerte låter, og i perioder var de ofte å høre på radio. De turnerte også en del rundt om i østlandsområdet, og på Sørlandet, og var kjent for å være et tøft band med gode Rolling Stones-tolkninger.

Det var gjengen i og rundt Society Defects som tok initiativ til å drive Club RB. Første etasje i Blinken hadde vært flittig brukt som ungdomssenter helt siden 1962, men det var behov for mer permanente ungdomslokaler, og ideen om en klubb med medlemskap ble drøftet over en pils eller to ved rundbordet på Møllhausen. Mange lokale musikere fra ulike band og mange som hørte til dette musikkmiljøet, var opptatt av å få til en ungdomsklubb. Moss kommune hadde forsøkt å få til et godt ungdomsmiljø på Blinken, og til tider var det fullt liv og mange kjente band som opptrådte der. Men dette ble ikke noe permanent tilholdssted for ungdommen, og dermed tok den initiativrike Society Defects-gjengen praktiske grep.

– Per Anders Thrane og jeg oppsøkte daværende kultursjef Cato Pedersen og Moss kommune, og spurte om å få leie et lokale. Cato var positiv, og vi fikk leie Gimlekjelleren mot å betale 15 kroner for en kveld, minnes Espen Steffensen. Det var stinn brakke, og lokalet viste seg å være altfor lite. Det ble dermed en ny tur til Cato Pedersen. Han var velvillig igjen, men denne gang måtte vi betale 300 kroner for å bruke Blinken. Markedsføringen ble gjort ved hjemmelagede plakater som ble slått opp i byen. Det kom 300 ungdommer på det første treffet. Det var en vanvittig god stemning, og kommunens Cato Pedersen hadde aldri trodd på en slik oppslutning. Etter nye samtaler med ham ble det mer organisert fart i dette arbeidet, forteller Steffensen. Society-gjengen la inn ønsker om å få bygge bardisk og innrede lokalene etter eget ønske. De fikk tillatelse til å oppsøke Onstad Trelast for å kjøpe inn materialer på kommunens regning. Og satte i gang en stor arbeidsdugnad. Ingen fikk betalt, og dette ble gjort på fritida, ved siden av skolegang eller jobber. Lokalene ble innredet slik det sømmet seg for en ungdomsklubb i Norgeseliten.

Solide høyttalere ble laget av snekker- og lydkyndige bandmedlemmer. Og ungdom fra Mosseregionen, det øvrige Østfold, Oslo, Lillestrøm, Drammen og fra Vestfold strømmet til. På det meste hadde Club RB nærmere ett tusen medlemmer. Og klubben ble en viktig arena for alle pop- og bluesband i hele landet. De som hadde spilt på Club RB i Moss kunne være sikre på at andre spillejobber sto klare for dem. Den mest kjente internasjonale artisten fra den tida var nok Brian Auger, som spilte både rock og blues. Han hadde turnert med storheter som Rod Stewart, Jimi Hendricks, Led Zeppelin og legenden Sonny Boy Williamsen. Ellers var det ofte svensk besøk på scenen; blant annet det etter hvert så kjente bandet Fabulous Four.

Club RB var også pionerer når det gjaldt det nye, moderne fenomenet som på fransk het «discothèque». Mosseungdommene var ikke vel bevandret i fransk, men ville gjerne være i forkant av utviklingen. Derfor ble det bestemt å ha en discothèque-kvelder. På plakatene ble det riktignok skrevet «Diskotek på Club RB». Hvorvidt dette var forløperen til at det franske ordet snart ble fordrevet til fordel for den norske varianten, vites ikke. Men dette var uansett det første diskoteket i Mosseregionen. Lampene ble dekket til av fargede folier i rødt, grønt og blått, noe som ga lokalet et internasjonalt «disko-preg». Det ble brukt to private platespillere av typen Garrard. Espen Steffensen bygde en «vender» i en sigarettboks av blikk. Her var det en bryter som kunne svitsje fra den ene til den andre platespilleren, og dermed ble det ingen pause i musikken. Kanskje ikke like avansert som dagens moderne diskoteker, men en seier for ungdommelig kreativitet og initiativrikdom.

Moss kommune så med forundring på den voldsomme aktiviteten i byens ungdomsmiljø, og lysten til å overta hele virksomheten ble ganske stor. Dugnadsgjengen som drev klubben begynte å bli klare for militærtjeneste, videreutdanning og nye jobbsituasjoner. I begynnelsen av 1970-tallet overtok kommunen virksomheten.