En storslagen utstilling i Moss

Av Paul Norberg

Museet har dannet en informantgruppe bestående av folk som besøkte utstillingen, og som er tidsvitner til alt det spennende som skjedde på Skarmyra sommeren 1937. Tidsvitnene var svært unge, og var naturlig nok mest opptatte av festligheter og tivoli med artister som opptrådte. Men siden dette er en avis som framstår som en form for gjenoppstandelse av «gamle Moss Dagblad», er det naturlig for oss å bruke MDs mest profilerte redaktør Frank Berg som tidsvitne. Frank var bare sju år på den tida, så han hadde ingen innflytelse på hva som skulle skje. Men likevel; Frank var en ekte Skarmyragutt, og det var her den gedigne utstillingen ble avholdt. Hele 300.000 mennesker var innom i perioden 9. juni-29. august 1937. Og dette var på en tid hvor befolkningstallet både i Moss og Norge var langt lavere enn det er i dag. I 1940 var den samlede befolkningen i Moss og Jeløy på 16.400 innbyggere.

Hva var det så Frank Berg observerte? Som bosatt i Byfogd Sandbergs gate 28 hadde han orkesterplass til det meste som skjedde. Hver kveld fikk han se de berømte artistene som opptrådte. Noen av dem ble han litt kjent med. For i likhet med flere familier i strøket, tjente Franks foreldre noen ekstra kroner på huse artistene som hørte til tivoliet som sto for artisteriet.

I Nils Johan Ringdals «Moss byhistorie 1880-1990» forteller forfatteren om «Sterke Samson» og Miss Quincy. Sistnevnte stupte fra et 11 meter høyt tårn ned i et ørlite basseng, som visstnok var fem meter i diameter. Ingen trodde hun skulle greie dette, men det gikk bra i Moss. Miss Quincy var en verdenskjent artist, og dro direkte fra Moss til verdensutstillingen i Paris. Men året etter gikk det galt; hun omkom i et av sine stupforsøk.

Utstillingen «Moss 1937» ble arrangert i forbindelse med Moss Handelsstands Forenings 50 års feiring. Fabrikkeier konsul Helly Hansen var formann i jubileumskomiteen. Utstillingen ble åpnet av Kong Haakon 7. Moss var en av landets ledende industribyer på denne tida, med et stort antall svært kjente bedrifter og merkevarer. Omtrent alle industribransjer var representert i Moss; fra store hjørnesteinsbedrifter som M. Peterson & Søn og Moss Værft & Dokk til kjøkkentøyspesialisten Il-o-van. Og bedrifter som Helly Hansen, Frøja Konfeksjon og Aug. P. Horns klesproduksjon. Hele 75 viktige, lokale virksomheter var representert på utstillingen.

Det var Moss handelsstands forening som i 1934 bestemte seg for å markere sitt 50-årsjubileum i 1937. Foreningen fikk med seg industri, håndverk og jordbruk i regionen. Kommunen spilte også en stor rolle, med ordfører Nils Gjerseth som utstillingens president og borgermester Arne Magnussen i spissen. Formann i Hovedkomiteen var konsul og fabrikkeier Helly Hansen. Målet var « ... å sette Moss på kartet». De fikk med seg landets mest moderne arkitekt, Arne Korsmoe. Han fikk i oppgave å planlegge og tegne utstillingsområdet. Borgermester Arne Magnussen glødet av entusiasme, og ville bruke anledningen til å sikre at Moss ble Østfolds største og viktigste by. Mens dagens politikere (i 2016) bruker begrepet «Nye Moss» om det som skal bli en sammenslåing av Moss og Rygge, brukte Magnussen betegnelsen «Stor-Moss». Han så for seg en sammenslåing av Moss og Jeløy til en kommune, med en sterk utbygging av boliger og industri i Jeløy og Rygge. Jeløy herred ble for øvrig innlemmet i Moss i 1946, da et sammenslåingsvedtak fra 1. juli 1943 ble bekreftet av Stortinget. Det var store forberedelser til utstillingen, og det ble blant annet bygd en stor, toetasjer høy restaurant på Skarmyrfjellet, Restaurantbygget vakte stor oppmerksomhet. En stor tivoliavdeling hørte også med. Den lå mot Fjellveien, øst for Bytårnet.

Da kong Haakon VII åpnet utstillingen den 9. juni, var 10.000 mossinger til stede, etter å ha betalt en krone for voksne og 50 øre for barn. I løpet av utstillingsperioden kom det også mer storfint besøk. Kronprins Olav gjestet utstillingen. Regjeringen med statsminister Johan Nygaardsvold, og Stortinget med stortingspresident C.J. Hambro kom på besøk. Ved avslutningen 29. august hadde man altså nådd hele 300.000 besøkende. 1. september 1937 ble det holdt auksjon over servise, dekketøy, vinkjølere, duker mm. Senere ble hele utstillingsbygningen demontert og solgt for kr 20.500.

Fem uker før utstillingen kastet borgermester Arne Magnussen ut en brannfakkel, som de fleste på den tida syntes var ganske unødvendig. Han stilte spørsmål om når «fødselsdagen» til Moss by egentlig var. Og ikke minst, hva var fødselsåret? I en stor artikkel på førstesiden til Moss Avis lød overskriften slik: «Borgermester Arne Magnussen: Kjøbstaden Moss’ fødselsdag er 9. juni 1727 og ikke 10. aug. 1720». Artikkelen er en lang utredning om forskjellige datoer og år om når Moss fikk de rettigheter som er forbundet med det å bli by, eller kjøpstad som det het den gang. Hvorfor Arne Magnussen valgte å ta opp saken kort tid før utstillingen kan skyldes at utstillingsåpningen falt på samme dato som rettighetene fra 1727. ”Mosseutstillingen 1937” var en baby for Magnussen. Han viste den stolt fram til alle, Kongen, stortingsansatte og nordiske politikere inkludert. I innledningen til sin artikkel skriver Magnussen at han under arbeidet med den historiskkulturelle delen av utstillingen hadde han kommet over dokumenter dokumenterte at Moss ikke lenger kunne datere sine kjøbstadsrettigheter til 10. august 1720, som tidligere antatt, men til 9. juni 1727. Hvis han hadde hatt rett ville Mosseutstillingen bli åpnet på byens 210-års jubileum. Men innspillet fikk liten oppmerksomhet, og det er fortsatt 1720 som blir regnet som byens fødselsår.

Kilder:

1. Moss by- og industrimuseum.

2. Nils Johan Ringdal: «Moss bys historie».

3. «Strandsitteren», magasinet til Moss Historielag.