93 år uten fredede bygg i Moss

Av Arild Johnsen

Jeg har fått god hjelp av årsmeldinger fra museums- og historielag i fylket som er tatt inn i «Østfoldarv» i tidsrommet 1948–1963. Ansvarlig utgiver var Fylkeskonservatoren i Østfold. Dessuten har jeg fått god hjelp fra «Museums- og kulturminnevernplan for Moss» fra 1999, skrevet av Torill Wyller. Oversikten over fredede bygninger fra 1923 er etter min mening et viktig innspill i byens kulturhistorie, selv om den ble gjennomført før det ble noen lagsorganisering.

Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra riksantikvar Harry Fett, i henhold til lov av 3. desember 1920, foretatt følgende fredninger:

Fredningsadgangen var i henhold til loven av 1920 og gjaldt bygninger av kunstnerisk eller historisk verdi. Etter denne «fredningsbølgen» for 93 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Så kan man spørre seg om hvordan den nytilsatte riksantikvaren Harry Fett hadde tilstrekkelige kunnskaper til å fremme så mange fredning i Moss?

I forordet til boken om Moss Jernverk fra 1950 skriver M.B. Peterson: «Min venn og artiumskamerat, riksantikvar Dr. Harry Fett har sterkt oppfordret meg til å skrive jernverkets historie». Dette skulle tilsi at det kan være Peterson som formidlet tankene om forannevnte fredninger. Vi er kjent med at han hadde stor interesse og kunnskap om byens historie. Ikke minst var det en fordel at han eide både Konventionsgaarden og Storgata 16/20.

I likhet med landet for øvrig ønsket man også i Moss å få til et museum på slutten av 1800-tallet. I 1899 tok Moss Avis til orde for at et bymuseum burde knyttes til utvidelse av rådhuset (det gamle politikammeret), da «bør det huskes på et rom til sådant bruk», uten at noe skjedde. I 1925 foreslo samme avis at det burde gjøres plass til et bymuseum i den nye bibliotekbygningen. Uten at noe skjedde! I 1927 besluttet formannskapet 13. september å anmode borgermesteren om å utrede en midlertidig bruk av 2. etasje i Rådhuset til museumsgjenstander. Dette førte heller ikke til noe konkret.

Imidlertid ble Moss og Omegn Museumslag stiftet 19. januar 1929. Moss museum ble etablert på kommunens eiendom Melløs på en 15 dekar stor tomt. I 1932 kjøpte laget Mellom-Støtvig i Rygge, som ble oppsatt på Melløs. Bygningen var fra 1750-tallet og inneholdt etter hvert omkring 1000 gjenstander fra Moss og omegn. Bygningen ble åpnet i 1933. Etter hvert ble det satt opp en kjone (tørkehus for korn) fra Svinndal. Museet ble drevet av frivillige og hadde alltid en anstrengt økonomi. Fylkeskonservatoren i Østfold ga ut heftet «Østfoldarv» i treårsperioder i nevnte tidsrom og det gis et kort resymé om hva som ble gjengitt fra Moss og omegn museum.

Perioden 1947-1950: Museet fikk så mange gaver at de måtte skaffe til veie lagerplass andre steder. Blant annet nevnes et standur fra 1777 fra Våler, en himmelseng, et stort skap med rosemalte dører og en stor mosseovn. Laget hadde 117 medlemmer, formann i styret var rittmester Mollatt og vaktmester var Leif Kalvik. Museet fikk pengegaver som dekket driften blant annet fra M. Peterson & Sønn og Moss Sparebank.

Perioden 1951-1953: Det ble planlagt en egen byavdeling og de kjøpte en bygård i Skoggata fra omkring 1820. Det ble fra kommunens side ikke gitt tillatelse til å flytte den til Melløsparken og det ble for annen gang gitt flyttingsvarsel og forbud mot å flytte flere bygninger til parken. Det ble fremmet flere alternativer til å flytte museet til Kallumskogen. Rådmann Arne Magnussen foreslo å flytte museet til Tollertangen i Nedre Vansjø. Begge alternativene ble forkastet av fagfolk. Blant dem var også fylkeskonservatoren. De fikk fortsatt gaver, som gamle tapeter fra P. Herføl i Storgata 34 og en gammel budstikke fra Hobøl.

Perioden 1954-1955: Som tidligere nevnt hadde museet problemer med plasseringen i Melløsparken. Imidlertid ble det øynet en løsning ved at et av museets medlemmer, fru Alfhild Horn, testamenterte en del av sin eiendom Rahbek med alle påstående bygninger til laget. Forutsetningen var at eiendommen skulle tilfalle museumslaget ved fru Horns død. Bygningene og innredningen på Rahbek sammen med det laget allerede hadde, ville gi de beste forutsetninger for videre drift og de så framtida lyst i møte.

Perioden 1956-1957: På årsmøtet i museumslaget i 1956 ble Alfhild Horn og tidligere formann rittmester H. Mollatt utnevnt til æresmedlemmer. Det ble gitt en rekke gaver til samlingen.

Perioden 1958-1960: Museet ligger for tida delvis i dvale, men får fortsatt en rekke gaver. Moss kommune overlot til museet Moss kurbad fra 1835.

Perioden 1961-1963: Alle planer ble nå konsentrert omkring den storslagen gaven fra fru oberstløytnant Horn. Denne eiendommen besto av praktfulle bygninger og åtte mål park og grunn. Fru Alfhild Horn døde 9. november 1963 og museumslaget overtok Rahbek fra 1964.

Arild Johnsen er leder i Moss Historielag

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet til Moss Historielag; Strandsitteren.

2. del av artikkelen kommer på trykk mandag 14. mars i år.