Nyquistgården i Moss står i fare

Her har den godeste Herland både rett og feil. Han har rett i at det var en yndet akebakke, men han tar feil når han mener at dette kun skjedde i «hestesledenes tid». Da vi vokste opp på 1950- og -60-tallet var Korkebakken fortsatt en flott akebakke. Det var naturligvis langt færre biler enn i dag, men det var relativt stor trafikk i Fjordveien.

Korkebakken er forresten det uoffisielle navnet på den øverste delen av Nyquistgate, en gate som starter i Høienhaldgata der Helly Hansen-fabrikken var lokalisert. Så krysser den både Fjordveien og Værlegata, før den ender opp i Jernbanegata. Da vi akte i Korkebakken, hadde vi vanligvis plassert en vakt i Fjordveienkrysset, som ropte høyt hvis det kom en bil eller buss kjørende. Vi brukte rattkjelke, vanlig kjelke eller sparkstøtting, og fikk stor fart nedover i retning jernbanestasjonen. Og det var vanskelig å bremse i tide hvis det kom et kjøretøy. Jeg husker likevel kun en ulykke fra denne tida. Ei jente var uheldig, og havnet inn i en bil. Det endte med beinbrudd og sykehusopphold. Etter ulykken ble sikkerheten innskjerpet av de voksne som bodde i området.

Nyquistgata er oppkalt etter handelsgartner Peter Nyquist (1808–1872) Han kjøpte daværende Fleichers gate 23, det som i dag er Høienhaldgata 1, eller på folkemunne betegnet som Nyquistgården. Han brukte huset til bolig. Peter Nyquist eide også Værlebakkløkkene fra 1832 og 1835, og deler av disse ble til «Nyquistbyen». Han solgte en tomt til kirkegården på Høienhald.

Nyquistgata fikk sitt offisielle navn i 1907. Den skulle strekke seg fra Værlegata 16, over «Nygaden» og opp til Høienhaldgate. «Nygaden» ble omdøpt til Fjordveien i 1939.

Bakgrunnen for at den øverste den av Nyquistgata ble kalt Korkebakken, var at Helly J. Hansen hadde en korkefabrikk der. Helly Hansen ble grunnlagt i Moss i 1877 av sjømannen Helly J. Hansen under navnet Helly J. Hansens Oljeklædefabrik. Han leide lokaler på Skarmyra, hvor bedriften fra 1879 bygget sine egne lokaler, med stadige utvidelser etter hvert som produksjonen økte. I 1886 kjøpte Helly Hansen «Kristiania Korkfabrikk» og det var denne som ble etablert i krysset Høienhaldgata og Nyquistgate. Helly Hansens korkefabrikk ble for øvrig avviklet i 1964.

Nyquistgata er en sentral del av det som kalles Nyquistbyen i Moss. Dette er området rundt midtre del av Værlegata. Området ble utparsellert til boligtomter fra 1870-årene. Nyquistgården sto ferdig i 1817. I perioden 1817–30 var Nyquistgården byens postkontor. Familien Nyquist hadde sentrale roller i Moss. Familien har fostret flere dyktige leger, en av dem var Hartvig Nyquist. En annen var O.P. Nyquist som i tillegg til sin legegjerning også var en betydelig byhistoriker. O.P. Nyquist var forfatter av boka «Mossiana fra ældre Tider», en bok som fremdeles har lokalhistorisk relevans.

Moss Aksjemøllers grunnlegger, Johan Nyquist, hadde også sin bakgrunn fra Nyquistgården. Til eiendommen hørte et stort parklandskap som strakte seg fra Nyquistgården til Værla. Hagen var anlagt i 1830-årene av handelsgartner Peter Nyquist, og den bugnet av pryd- og nyttebusker. Anlegget hadde en gjennomgående bekk som rant ut i Værla. Nyquisthagen er det største hageanlegget som har eksistert i Moss sentrum. Værlegatas nedre løp, «Nyquistbyen», har sitt kallenavn etter hagen.

I mange år har «Nyquistbyen» vært truet av jernbaneplanene under Moss. I 1999 ble området omregulert til jernbaneformål. Og nå står Nyquistgården for fall. Arnulf Johannessen i Moss og Omegn Tenkepark foreller at huset i de senere år er blitt helrestaurert. Han mener at Nyquistgården hører til Moss sentrums mest bevaringsverdige trehus.

«At Nyquistgården, Kjellerødgården, Karl Johans Hospital og Værlegata 6 sammen gir den ellers heslige Kransen-rundkjøringa en fin innramming, interesserer neppe verken byplanleggere eller statsbyråkrater. Like fullt er de vakre trehusene i Kransen en del av folks førsteinntrykk av Moss, særlig Nyquistgården. Finnes det anstendighet igjen i Moss bystyre, sørger det politiske flertall for at Nyquistgården blir bevart. Gjerne på en alternativ tomt for Jernbaneverkets regning. Rett nok har mossepolitikerne Norges beste erfaring i å velsigne rivinger av to hundre år gamle bygninger, men det får jammen være grenser, selv i Moss,» skrev en harmdirrende Arnulf Johannesen i et leserbrev på vegne av Moss og Omegn Tenkepark i november 2015.

Det var i 2003 at Moss kommune kjøpte eiendommer for 36 millioner kroner for å forberede byggingen av ny jernbanestasjon. Meningen er at Jernbaneverket skal innløse eiendommene når den planlagte nye stasjonen skal realiseres. Jernbaneverket mener nå at prosjektet vil bli ferdigstilt i 2023.

I august i fjor bekreftet daglig leder Bengt Olimb i MKEiendom at det er sendt ut brev om fraflytting til beboere i 16 hus i Nyquistbyen, Carl Jenssens vei og Klevberget. Det bor omkring 70 personer i disse boligene. Fristen for utflytting er innen utgangen av 2017. Bengt Olimb forteller at Boligsosial avdeling i Moss kommune vil bistå beboerne med råd og veiledning angående flytting og muligheter for nye boliger.

Den nye jernbanetraséen, og Nyquistbyens videre skjebne vil bli ventelig bli behandlet i bystyret på forsommeren 2016.

Kilder:

1) Alf Herland: «Gatenavnene i Moss».

2) Moss byleksikon.

3) Moss og Omegn Tenkepark.