Mari Kolsrud Hustoft (35)
Driver House of Foundations, hvor det skal være to utstillinger og en konsert i helgen.
Fortell litt om hva som skjer på House of Foundations i helgen?
– På lørdag åpner vi to nye utstillinger med Christine Malnes og Hanan Benammar. Vi har nylig fått skjenkebevilling, så nå har vi vært og handlet inn møbler for å skape en mer kafé-aktig setting enn tidligere. Etter vernissasjen blir det mulighet til å mingle og kose seg. Klokka ti går Jamie Irrepressable på scenen. Han er en britisk artist som har jobbet med blant annet Röyksopp og som hadde konsert i Oslo for litt siden. Vi håper og tror på fulle hus, for det er ganske stort å få ham til Moss. I tillegg blir det en performance hvor artisten har med seg to musikere på scenen, så det blir en litt annen setting enn folk har sett ham i før.
Hva er det som er så spennende med akkurat disse kunstnerne og artisten?
– Benammar skulle egentlig hatt en utstilling hos oss i fjor, men så satte hun i gang et ganske spesielt prosjekt kalt «One way street to the dessert» hvor hun sendte ut folk på vandring i ørkenen. Det var et ganske stort forarbeid til prosjektet, så det er først nå at utstillingen blir realisert med dokumentasjon fra turene gjestene hennes har tatt.
Hvorfor ble House of Foundations etablert i sin tid?
– Martin Sørhaug (medeier, journ.anm.) drev Audiatur bohandel på nett, og jeg jobbet som grafisk designer. Vi delte en stilling i resepsjonen i galleri F15, men trengte noe mer ved siden av. Vi så først og fremst etter et kontor hvor Martin skulle distribuere bøkene sine og jeg jobbe med grafisk design. Da vi fant Mølla kunstskole, var det åpenbart at det måtte bli et butikklokale i første etasje, og etter hvert utviklet det seg med visningsrom og kontorer til kunstnerne og en fantastisk uteplass mot elva. Det begynte egentlig med ideen om at vi ville gjøre noe sammen, og så utviklet det seg på grunn av lokalene og menneskene som involverte seg.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leste mosseforfatter Lars Ramslie sin «Destroyer» fra Øreåsen en gang på 2000-tallet, og den ga meg et lese-kick. Den skapte rett og slett en leserglede som jeg ikke hadde opplevd på lenge.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det er familien min og barna mine, og å ha mye å gjøre og nye impulser.
Hvem var din barndomshelt?
– I tenårene var det nok Kim Hiorthøi. Han er en illustratør og multikunstner som jeg blir veldig inspirert av.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Nå er det veldig nærliggende å si flyktningkrisen.
Er det noe du angrer på?
– Ikke noe veldig konkret. Kanskje at jeg ikke tok en master i kunst- og håndverk, men jeg var så lei av skolen. Jeg angret litt da jeg kom ut i arbeidslivet og oppdaget at jeg ikke kom like langt med en bachelor.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må vel bli Kim Hiorthøy, da. Jeg håper ikke samboeren blir fornærmet nå.
