Bastøferja: En del av byens identitet

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Den vil bli mer modernisert, mer miljøvennlig og ferjeleiet vil bli flyttet vekk fra utløpet av kanalen; i retning Værlebukta eller sørover mot kaia utenfor Rockwool. Eller kanskje helt ned til Klevberget. Hvis Moss og Rygge slår seg sammen til en storkommune, kan det til og med hende at et nytt ferjeleie vil komme i det som i dag er grenselandet mellom Rygge og Moss. Det er ikke langt mellom de foreslåtte stedsalternativene, og det bør være fullt mulig å få til en politisk løsning. Moss SV har programfestet at overfarten mellom Østfold og Vestfold fortsatt skal være ferje; men de vil ha båter som går på elektrisitet. Og klimahensyn spiller inn uansett hvilket alternativ som skal velges. Det er stor grad av enighet om at riksvei 19 må gå i tunnel, slik at ferjetrafikken blir ledet under Moss; ikke gjennom byens sentrumsgater.

I dag er det cirka 5.000 biler som krysser Oslofjorden med Bastøferja hvert døgn. Bastøferja er en viktig del av Moss bys identitet. Da brettspillet Monopol ble lansert for svært mange år siden, var Bastøferjene med som «salgsobjekt». Etter at de store industribedriftene i Moss er blitt borte, og Moss Fotballklubb har havnet et stykke ned i divisjonssystemet, er Bastøferjene noe av det folk fortsatt forbinder med Moss. Det er derfor helt naturlig at diskusjonene om ferjas framtid engasjerer folk. Vi skal ta en kikk på historien til denne form for krysning over Oslofjorden.

Allerede i visitasbøker fra biskop Jens Nilssøn fra 1582 er det nevnt at det var vanlig å reise over fjorden fra Tronvik. Viktigheten av Oslofjord­kryssingen ble markert i et brev av 1712 fra kong Fredrik IV. Han beordret lensmannen i Borre å bygge en større ferje. Den skulle ta 16 hester og 50 mann. I 1857 tok det offentlige over ferjedriften. Åpningen av jernbanen mellom Christiania og Kornsjø i 1879 og Vestfoldbanen i 1881 ga et behov for en mer stabil ferjeforbindelse. I 1884 startet konsul Richard Peterson ferjefart med dampskipet «Axel» mellom Moss og Horten, året etter kom dampskipet «Bastø». I 1910 ble ferjetrafikken overtatt av A/S Alpha, ved at de overtok dampskipene «Bastø» og «Bastø II». A/S Alpha ble stiftet i Moss i 1892. I de første årene Alpha drev ferjeruten på Horten var det passasjerer og gods som ble fraktet. Etter første verdenskrig ble det bilferjer.

I 1930-årene og inn mot krigsårene skjedde det en stor utvikling. Alpha begynte å samarbeide med Moss Værft & Dokk, og Værven bygde mange av de ferjene som har trafikkert over Oslofjorden. En av milepælene skjedde i 1934, da selskapet fikk overlevert DS Bastø. Fartøyet kunne ta hele 400 passasjerer og 18 biler.
Den økende biltrafikken førte til et behov for nye og mer moderne ferjer, og i 1939 ble nok en ferje levert fra Værven. Dette var MF «Bastø II». Den kunne ta 600 passasjerer og 34 biler. Og dette var Alphas første «roll on – roll off», med om bord og ilandkjøring over et spesialbygget ferjeleie. Dette ble Alphas nye flaggskip. Men nå skulle det snart bli store omveltninger i samfunnet. Krigsutbruddet kom 9. april 1940, og også for besetningen på MF «Bastø II» ble dette en spesiell dag. Ferja gikk i ordinær trafikk, på tvers av strømmen av tyske krigsskip inn fjorden. Norske og tyske krigsskip var i harde kamper utenfor Horten. I boka «Bastøfergen 100 år» heter det at to tyske skip, «Emden» og «Lützow» ble truffet, og at deler av skipene føk i luften. Kaptein Wilhelmsen forteller i boka at passasjerene ble redde, ikke minst da et av skuddene falt i retning av «Bastø II» så vannsøylen sto til værs. Enkelte ba kapteinen om å gjøre vendereis, men Wilhelmsen fryktet at dette ville virke mistenkelig og fortsatte med stø kurs til Horten, og alt gikk bra med både passasjerer og mannskap.

Høsten 1944 ble Alpha mer direkte berørt av krigen. Seks av selskapets sju fartøy rekvirert av tyskerne, blant dem var også Bastø II. Ingen av selskapets fartøyer ble senket under krigen og i 1949 ble MF «Bastø III» bygget som søsterskip til MF «Bastø II». Etter krigsårene økte trafikken stadig, og i 1956 ble MF «Bastø I» sjøsatt, med kapasitet for 600 passasjerer og 55 personbiler. Fra sommeren 1964 ble ruten betjent av fire ferjer i sommerhalvåret; «Bastø I« (1956), «Bastø II» (1961), «Bastø III» (1949) og «Bastø IV» (1964). Resten av året gikk det tre ferjer og det ble transportert 228.648 biler og 620.000 passasjerer.

1984 ble et tidsskille. A/S Alpha ble solgt til rederiet Kosmos, og ble en divisjon i selskapet. Divisjonsnavnet ble endret til Bastøferjen. I 1989 ble Bastøferjen kjøpt av ­avgående administrerende direktør i Kosmos, Bjørn Bettum, og ble en del av hans familieeide selskap Gokstad AS. I 1991 ble MF «Vestfold» levert fra Trønderverftet med kapasitet for 700 passasjerer og 250 personbiler. Ruten ble da trafikkert av den nye ferjen og den mindre MF Østfold.

Gokstad-selskapet fikk kun en kortvarig periode som ferjeselskap mellom Moss og Horten. Etter en omstridt konsesjonsrunde midt på 1990-tallet, fikk selskapet Bastø Fosen AS overta konsesjonen i 1996. I en overgangsperiode benyttet Bastø Fosen to eldre fartøyer inntil de nybygde MF «Bastø I» og «Bastø II» ble levert i 1997 fra Fosen mekaniske verksted. De to innleide fartøyene, MS Einar Tambarskjelve og MS Holger Stjern var lite egnet og i dårlig teknisk stand, og brukerne protesterte heftig. Lokalavisene var fulle av leserbrev som kritiserte konsesjonsendringen fra Gokstad til Fosen. Men publikumsstormen stilnet da to nye pendelferjer etter hvert kom i fart. Trafikken fortsatte å stige, fra om lag 600.000 kjøretøy i 1996 til 1.400.000 kjøretøy i 2004.

Så sent som 8. desember 2014 ble en ny kontrakt for konsesjonsperioden fram til 2026 undertegnet av representanter for Statens vegvesen og Bastø-Fosen. Tre av fem ferjer skal bygges nye. De øvrige bygges om for å tilfredsstille konsesjonens krav til NOx-utslipp. Kontraktene for bygging av de tre nye ferjene, som er designet av Multi Maritime i Førde, ble i januar 2015 tildelt to tyrkiske skipsverft.