Null toleranse for rasisme i Moss

Av: Ole Peder Kjelstaadli

Vinteren og våren 1971 kom det over 600 pakistanere til Norge. For mange var dette et sjokkerende, overraskende og brått skifte i arbeidsinnvandringen. Antallet var svært høyt hvis vi sammenligner med hvor mange innvandrere det var i Norge fra før. I 1970 var det færre enn 1.000 ikke-vestlige innvandrere fra land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. Den pakistanske innvandringen til Norge omfattet i stor grad Moss, for her var det jobber å få.

Det store antallet av pakistanske arbeidssøkere gjorde imidlertid at mediefokuset ble sterkere. Avisene kunne melde om pakistanere som var blitt lurt til å komme hit, som levde under kummerlige forhold i Norge og som ble møtt med rasehat. I Norsk innvandringshistorie, bind 3, kan vi lese at det plutselige omslaget skapte en følelse av en uoversiktlig situasjon og en slags panikk både hos styresmaktene, fremmedarbeiderne selv og i opinionen. I løpet av 1971 ble det innført restriksjoner som skulle gjøre det vanskeligere å komme til Norge som arbeidssøker. Til tross for dette fortsatte arbeidsinnvandringen å øke, og det kom stadig flere fra ikke-vestlige land.

Fra 1975 innførte regjeringen en innvandringsstopp som i praksis betydde at det ble innført stopp i adgangen til å oppnå arbeidstillatelse i Norge. Meningen var at denne innvandringsstoppen kun skulle vare i ett år, men den ble videreført og var gyldig helt fram til 1991. De fleste som kom i denne perioden var flyktninger, enten gjennom en FN-kvote eller som asylsøkere.

På 80-tallet kom mange vietnamesiske båtflyktninger. Etter kommunismens fall åpnet EØS-avtalen for at det kom folk fra Øst-Europa, særlig håndverkere fra Polen, men også en del fra Litauen.

På grunn av stor arbeidsledighet i Sverige, særlig blant ungdom, kom det på 2000-tallet svenske ungdommer til butikker og restauranter/ hoteller. På 2000-tallet ble Moss mer fargerikt med innvandrere fra Somalia og Eritrea.

Med disse nye innvandrergruppene kom det noen nye utfordringer for det norske samfunnet. Med bakgrunn i ulike religioner ble det behov for å reise templer og moskeer. Både på Kambo og i Rygge finnes det buddhisttempler.

Moskeen Rehmani Masjid ligger i Vogts gate. Dette er et Muslimsk trossamfunn, som ble etablert i Moss i 1991. På sin Facebook-side omtaler moskeen seg som et " ... senter for religiøs praksis, kunnskap, dialog og samarbeid". Bygningen ble ombygd og sterkt utvidet i 2011–2012. Moskeen har plass til 350 mennesker.

Men innvandring kan også by på problemer i form av rasisme eller trakassering. Moss Avis skrev 29. september 2016 at en elev ved Malakoff ble utsatt for trakassering i Moss sentrum på grunn av sin hudfarge. Eleven er født i Norge og har norsk statsborgerskap. Han tok selv kontakt med Moss Avis etter den rystende opplevelsen hvor han ble ropt på av tre ukjente menn. Naivt nok snudde han seg for å svare dem. Da ble han møtt med ordene: «Jævla utlending! Kom deg ut av landet vårt!» Og så kastet de en gjenstand av glass, trolig en flaske, mot ham.

Men medelevene på Malakoff slo umiddelbart ring rundt den utskjelte eleven og tok avstand fra rasisme. En av elevene sa at dette var fælt å høre! Sånn skal det ikke være. Elevene trodde vi hadde kommet dit hen her i Moss at det er greit å være annerledes!

På tross av slike utfordringer oppfattes likevel Moss som et godt sted å bo, hvor innvandrerne trives og i stor grad er involvert. Moss har gode skoler og barnehager, og et trygt oppvekstmiljø. De fleste nye innbyggere er deltakende, både i innvandrergruppa og i majoritetsbefolkningen. Dette viser oss at kommunens største ressurs, er de menneskene som bor i kommunen.

Moss kommunestyre har vedtatt at det skal bosettes inntil 50 flyktninger i 2020. På grunn av koronasituasjonen er dette et usikkert anslag. På landsbasis har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) redusert prognosene fra 5.120 til 3.600 flyktninger for inneværende år. I tillegg er prognosene for antallet enslig mindreårige flyktninger redusert fra 140 til 90 personer. IMDI vil sende justerte anmodningsbrev til kommunene over sommeren, forteller Enhetsleder for bolig, integrering og krisesenter i Moss kommune, Hege Rytter Jacobsen.

Kilder: Østfoldmuseene, Moss Avis, Wikipedia, Moss Byleksikon, Norsk innvandringshistorie

---

Det er en rekke innvandrerforeninger i Moss. De som pr. 2017 var registrert av kommunen er:

• ▪ Comite de Amistad Aguacatan y Moss (CAAM)
• ▪ Den Danske Forening
• ▪ Den Tyrkiske Forening
• ▪ Den Vietnamesiske tradisjon Familieforening
• ▪ Den vietnamesiske ungdomsforeningen Phan Boi Chau
• ▪ Det vietnamesiske Buddhist og Kultursenter i Østfold
• ▪ Familieforeningen for Pakistanere
• ▪ Foreningen Norden
• ▪ Internasjonal Muslim Ummah Forening
• ▪ Moss British Club
• ▪ Moss Tyrkiske Arbeideres Forening
• ▪ Norge/Berlin Kulturutveksling
• ▪ Norsk-Pakistansk Familieforening
• ▪ Pakistansk Forening
• ▪ Pakistansk Ungdomsforening
• ▪ Polsk Forening i Norge
• ▪ Polsk klubb i Moss
• ▪ Polsk klubb Polonez
• ▪ Third World Organization

---