Nesparken i Moss; en norsk «folkpark»

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

På 17. mai 1954 ble Nesparken tatt i bruk som en festarena for første gang. Da marsjerte barnetoget til den nye, grønne lungen i Moss, og Arne Magnussen holdt en av sine mange taler. En ganske lang tale. For rådmannen ville gjerne dele med byens befolkning hvordan det flotte parkanlegget var blitt til. Og den aktive rådmannen hadde naturligvis vært en pådriver for prosjektet. Han hadde vært på flere besøk i Sverige, og hadde visjoner om å skape et område som skulle bli noe som lignet de berømte folkparkene i nabolandet.

Ideen ble lansert i 1949

Men vi må spole tilbake til 1949. Da lanserte skoleinspektør Oddgeir Hagen-Viskum og bygartner Karl Viggen ideen om å gjøre området rundt Neset ved Vansjø om til et stort, kommunalt friområde. Neset var kupert og fullt av knauser og gressbakker, og var et genuint Østfoldlandskap. Både Viggen og Hagen-Viskum hadde god kjennskap til de svenske folkparkene, og de mente at Neset ville egne seg utmerket som en norsk Folkpark. De lanserte sine tanker i sang- og musikkmiljøet i Moss, og hadde også en lengre prat med rådmann Arne Magnussen.
Det ble umiddelbart stor interesse for et slikt prosjekt, og administrasjonen i Moss kommune gikk i gang med å kartlegge området. Under annen verdenskrig ble det dyrket mat på Neset, og det tilhørte arvingene etter Fredrik Peterson. Han var for øvrig bror av konsul H.B. Peterson. Moss kommune fikk kjøpe området for 200.000 kroner, et beløp som ble bevilget av bystyret høsten 1949.

Studerte de svenske folkparkene

Rådmann Arne Magnussen ble formann i en Nesparken-komité, og komiteens medlemmer dro flere ganger til Sverige for å studere de svenske folkparkene. Liseberg i Göteborg var et favorittsted, men det ble også et besøk i Gävle, som ligger noe lenger nord i Sverige. Arkitekt Odd Østby og landskapsarkitekt Morten Grindaker vant en idékonkurranse, og det ble lansert planer om friluftsteater, sangertribune, dansegulv, restaurant, lekeplass for barn og en svømmestadion. det ble også drøftet muligheten for å anlegge en zoologisk hage i Nesparken. Det var ikke alle ideer som ble satt ut i livet. Men underveis i prosessen ble det bestemt å bygge en hoppbakke i Nesparken. Den ble kalt «Arnebakken», naturligvis oppkalt etter Arne Magnussen. Bakkerekorden var visstnok på 16–17 meter.

Måtte låne gummistøvler

Forfatter og historiker Nils Johan Ringdal har en artig beskrivelse av det første spadestikket som skulle gjøres i Nesparken 3. juni 1952. Han skriver:

«Nesparken ble en av Arne Magnussens hjertesaker på hans eldre dager. Naturligvis ville han være med på å ta det første spadestikket. Arne Magnussen hadde svært store føtter. Han hadde ikke egne støvler, men fikk låne et par av kommunen. Problemet var å få dem på seg. ved halvsekstiden denne morgenen ringte en hjelpeløs rådmann til bygartner Viggen. Kunne han komme ned og hjelpe ham med å få iført seg slagstøvler og dongeribukser? Hjelpen kom. Siden kjørte de to sammen til Neset. Arne Magnussen hadde ikke bil selv, og pleide ofte å be Viggen om å kjøre seg. Seansen på Neset begynte med at rådmannen – ikke uvanlig – holdt en liten tale for medlemmene av formannskapet og de andre som var møtt fram. Så kom tida for det første spadestikket.

Men selv om Arne Magnussens spadestikk ikke var all verden, så ble det raskt fart i anleggsarbeidet. På sommeren i 1952 var det opp mot 40 mann som jobbet frivillig med drenering og grøfting; utført med spader. Mange frivillige kom fra byens sang- og musikkmiljø. Det var omkring 20 slike foreninger i byen, og de ønsket seg en lokal stevneplass. Som takk for innsatsen fikk de etterbevilget 20.000 kroner; et anselig beløp på 1950-tallet. Fra 1956 ble det arrangert «Spill selv-uker» i Nesparken.

Moderne park

Selv om Nesparken ble åpnet i 1954, tok det litt tid før alle planene ble gjennomført. Parkrestauranten ble åpnet i 1957, og friluftsteatret først i 1964. Mossehallen, ble åpnet til byens 250-jubileum i 1970. Hallen er definert som en flerbrukshall, og ligger ved hovedinngangen til parkanlegget. I mer moderne tid er Nesparken blitt ytterligere utbygget, blant annet med tre badestrender. En av strendene har fått Blått flagg-status. Området er i dag et yndet sted for hunde-eiere og andre turgåere, og det er bygd en gangbru over Mosseelva i retning Tykkemyr. Det er også blitt etablert baner for putball, sandhåndball og sandvolleyball. I Nesparken ligger Moss Vandrerhjem, et bygg som også inkluderer Speidernes Hus i Moss.

Skulpturpark

Det finnes flere skulpturer i parken, blant annet «14-07-2006» av den danske kunstneren Kirsten Ortwed. Skulpturen er inspirert av meteorittnedfallet over Moss 14. juli 2006, og er en gave fra Sparebankstiftelsen DNB, som en del av prosjektet Skulpturstopp. Men den mest kjente skulpturen i Nesparken er den «Hylende ulv», som er laget av kunstneren Anne Grimdalen. Det var direktør L. J. Vogt som ga ulvestatuen som gave til Moss kommune da Nesparken sto ferdig i 1954.
Nesparken brukes flere ganger årlig som utendørs konsertarena. Og de siste somrene har kaptein Rødskjegg og hans mannskaper gjort stor suksess med sine forestillinger i parkanlegget.