Navn i nyhetene

Fra ansvarlig russ til student og syndebukk

I media har Bent Høie bedt studentene skjerpe seg og tenke koronakonsekvenser. Det synes Simon Appelberg Laabak blir for enkelt.

Hvem: Simon Appelberg Laabak (19)

Hva: Politisk nestleder i AUF i Østfold, bystyrepresentant for Fredrikstad Arbeiderparti og ny student ved Høgskolen i Østfold

Hvorfor: Stiller spørsmål ved Bent Høies koronapekefinger mot studentene

Du skrev et innlegg på Facebook i går om smittespredning og utdeling av skyld, der du ikke er helt fornøyd med hvordan Bent Høie har adressert studentene. Hva er det som irriterer deg egentlig?

– Ja, altså. Jeg vil starte med å si at alle, absolutt alle, uansett yrke og livssituasjon, har det ansvaret om å følge reglene fra regjeringen. Til slutt er det enkeltmennesket som har ansvaret for hvordan man handler. Jeg opplevde i starten at det var en kollektiv ansvarsfølelse, men det var ikke alle som tok det på alvor da heller, og som vi har sett i sommer her det vært mange grupper i samfunnet som har lagt ansvaret litt på hylla og dratt på stranda, dratt på ferie når grensene åpna.. Mitt innlegg er ikke et forsøk på å forsvare store sammenkomster, eller et innlegg om at studenter ikke har ansvar, men jeg reagerer på Bent Høie sitt utspill. Det var en plutselig pekefinger som ble retta mot studenter og unge mennesker spesielt. Jeg synes det er merkelig med tanke på mangelen på denne typen reaksjoner når vi har sett det samme hele sommeren. Jeg har sansen for Høie, han er ryddig, pragmatisk og dyktig, men min opplevelse er at de gangene jeg har vært i byen i sommer så er det ikke ungdommer det er flust av.

Ikke?

– Det er helt alminnelige folk, fra 15 til 70 år, som er på kafeer og restauranter, som har det hyggelig. Det er viktig å ta tak når vi ser en smitteøkning, men problemet mitt med det er det at man bruker en retorikk som singler ut studenter, hvor man viser disse bildene fra Frognerparken i Oslo og andre steder. Ja, det er noen grupper med studenter som har samla seg. Men vi fikk masse ros under russetiden. Noe jeg synes er bra, for på lik linje som da er det mange som tar det ansvaret og som ikke møter i større grupper enn vi får lov til. Politiet har mer enn nok opplevelser med store russegrupper som samla seg, rundt i hele landet, men det fikk ikke den samme oppmerksomheten. Da var vi flinke og ansvarsfulle, med på kollektiv dugnad. Når vi nå ser noen av de samme bildene, så står det om liv og død og studentene må skjerpe seg. Igjen forståelig, men jeg reagerer på at reaksjonene kommer på denne måten nå. Jeg er også kritisk til at man går inn for å åpne for utenlandsreiser. Det sender et slags signal til de som ikke tar det like alvorlig, som ikke bryr seg like mye om avstandsregler. Når du kan dra til Spania, grønt den ene dagen og en kamp mot klokka for å slippe karantene den andre.. Det blir som at det står mer på hva myndighetene mener er greit, enn hva som er farlig.

Det var jo et sabla leven i kommentarfeltene da grensehandelen ble åpna igjen. Er det ikke studentene sin tur til å føle litt skam for uvettig oppførsel, altså?

– Jo, men det mener jeg alle burde føle på. Hvis man skal bruke skam som et begrep, så er det noe jeg tror vi alle bør prøve å holde oss unna. Vi så veldig dårlige debatt-tendenser i fjor rundt kjøttskam og flyskam. Folk gidder ikke lenger den retorikken. Vi trenger positive oppfordringer, ikke pisk. Og det er litt av det jeg reagerer på med tanke på utspillene til Høie. Fadderukene, både her og andre steder, har avlyst arrangementer. Vi har blitt anbefalt å bare møtes i små grupper, og fadderstyret her har vært veldig flinke. I kveld skal vi ha digital quiz. De to siste fysiske arrangementene vi skulle ha ble avlyst. Det er veldig bra at man sier ifra, at de er tydelige på at det er en økning i smitte. Men jeg skulle ønske den meldinga kom til alle, ikke bare studenter. Det skaper i mitt hodet et feilaktig bilde av hva situasjonen er, og skaper en dårlig trend om man skal gi en enkelt pekefinger til hver gruppe.

Du er jo selv student nå. Gleder du deg til en høst med digital undervisning eller?

– Hehe.. Vi har jo begynt så smått nå. Jeg kommer rett fra VGS, og har allerede hatt flere måneder med digital undervisning. Det er kanskje spesielt tungt nå, med tanke på at det blir en introduksjon til helt nye temaer, og ikke de man har hatt i et eller to år. Det virker som at lærerne her, på lik linje med at lærerne på VGS, har klart å omstille seg raskt. Det har fungert veldig greit hittil.

Hva har du begynt på, forresten?

– Jeg har begynt på en bachelor i barnevern.

Så bra! Nå, hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er en samling, egentlig, fra foredrag av Einar Førde som heter "Vi er alle sosialdemokrater". Den synes jeg er veldig fin. Han snakker om det å være sosialdemokrat, og det at mange av de kampene som prega landet på 70- og 80-tallet fortsatt er aktuelle i dag.

Du er en skikkelig sånn elevrådslederfyr, eller?

– Jeg sitter i bystyret i Fredrikstad, da, og holder litt på.. Hvor mange elevrådstyrer jeg har sittet i? Det er få år av min skolegang jeg ikke har vært med i et. Der kommer "Tillitsmannen" av Einar Gerhardsen inn, vet du.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er så mangt og meget! Jeg vil si at det å drive med politikk er det som i utgangspunktet gjør meg mest lykkelig. Der trives jeg og er komfortabel, for det handler om å bidra. Det å se at det man gjør kan hjelpe noen andre, og skape positiv utvikling gjør meg veldig glad.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Åh! Vi kan ta i går kveld som eksempel. Kom hjem fra møte i Oslo, hjemme etter midnatt. Åpna en flaske rødvin, fant frem litt ost og kjeks, og satt meg foran TV'en med tente stearinlys.

Haha!

– En nittenårings gode svar.

Fantastisk! Er det noe du angrer på?

– Jeg tror i grunn at det å angre skal man passe seg litt for. Men jeg var jo med på Kardemommeby-forestillingen i sommer, og er det noe jeg skulle drevet med utenom politikk, så er det teater. Angrer på at mine foreldre ikke meldte meg på barneteater en gang i tiden. Ellers er det ikke så mye..

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Hehehe. Det er såpass, ja! Åh, dette er en vanskelig en. Man prøver jo å være litt original også. Jeg har tenkt på dette ganske mange ganger, og jeg går for det samme svaret jeg alltid lander på. Å gjøre meg selv usynlig.

Hvorfor det?

– Det er noe med å kunne gjøre hverdagslige gjøremål som å gå på butikken uten å tenke på hvordan man ser ut. Jeg kler meg jo gjerne litt pent. Det er greit å bare være menneske, så jeg klarer meg greit uten å kunne fly.

Du skulle ikke bare fått deg en joggebukse da?

– Sist gang jeg gikk med det ute.. Det husker jeg ikke. Jeg hadde en slærvete stil på ungdomskolen, så jeg tror min nåværende klesstil er en opphøyd motreaksjon til hvordan jeg kledde meg før.

Hvem var din barndomshelt?

– Når jeg tenker tilbake på det så klarer jeg ikke huske at jeg har hatt noen sånne barndomshelter eller idoler, men jeg har sett opp til pappa og bestefar.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Akkurat nå burde man jo pent holde seg unna demonstrasjonstog, men jeg har troa på at demonstrasjonstog er godt for en ting, og det er å vekke engasjement. Så for meg handler demonstrasjonstog om det: å få visse saker frem i lyset. Det er mye jeg kunne gått i demonstrasjonstog, alt som handler om frihetskamp og likestilling.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Det er spennende spørsmål! Jeg tror.. Rett og slett fordi jeg synes at interessante debatter med sterke stemmer, men også mye fakta og kunnskap, er veldig gøy.. Skulle jeg invitert noen på middag i dag, ville det vært Erna Solberg, Per Sandberg og Jonas Gahr Støre.

Kan jo ta det på baren til Per og Bahare?

– Det er sant! På Grand Bar!

Mer fra Dagsavisen