Navn i nyhetene

Rødt kort til pølsekiosken

Legg vekk pølsa, spis salaten og si tusen takk for maten. Ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen tar et oppgjør med idrettskioskene.

Hvem: Therese Fostervold Mathisen

Hva: Ernæringsfysiolog og doktor i idrettsmedisin, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Hvorfor: Har skrevet debattinnlegg om pølsekioskene

###

- Vi trenger ikke hjelp til å kose oss. Det klarer vi. Foto: Terje Sten Johansen

Hvorfor legger du deg ut med idrettsnorges pølsekiosker egentlig?

– Hehe! Er ikke første gang. Jeg er gammel idrettsutøver selv, og sitter nå på den faglige kompetansen som sier at jeg både kan mene med erfaring og mene med kunnskap. Gammel vane er vond å vende, og det kan være ubehagelig å gjøre endringer. Og noen tviholder på egne preferanser og velbehag. Så jeg forstår motstanden. Horribelt at vi henger langt bak i utvalget i idrettskiosken. Alternativene er ikke gode nok, de finnes jo knapt! La nå pølsene og kakene og kjærlighet på pinne bli, men putt det litt lenger bak. Reduser volumet. Vareplassering er viktig, og så må man jo ha alternativene å tilby!

For ligger det ikke i den norske folkesjela å spise wiener i brød, med ketchup og sennep tur-retur, mens man skriker på dommeren?

– Jojo! Det er jo den tradisjonen man nå prøver å ta et oppgjør med, eller i alle fall justere litt på, som mange synes blir for voldsomt og drastisk og helt urettferdig kanskje. Jeg satt og tenkte på det, på hvor lenge vi har hatt idrettskiosker? Helt sikker på at pølse var det første de solgte. Ligger nok tungt i forventningene våre. Men fotballen har endra seg, de har ny fotballmatte fordi den gamle ble spillerne skada på. Skihoppsporten endra seg når de så at hopperne var for tynne. Man ivaretar utøverne for å forebygge skade, og fremme helse. På skiarenaen komprimeres løp for at publikum skal få se mer. Sporten endrer seg altså etter innspill og behov, så da kan kiosken det også. Vi vet så veldig mye bedre nå enn da pølsa var et varmt innslag på en kald vinterdag.

Hva bør man servere på idrettsarrangementer da?

– Tjei, argumentene for å beholde pølsa er jo at det gir fortjeneste til klubbene, og at de ikke har utstyr til å lage noe annet. Men har de kjøleskap, og har de komfyrtopp til å varme pølser, så kan man også bytte pølsa med toast. De kan oppbevares lenger, og det blir ikke svinn fordi de må kjøpes av kunden før de varmes. Man kan kjøpe store kornblandingsposer og youghurtkvanta, og servere i kopper. Og ha den ved disken da, så folk vet at det finnes. Vi vet at vareplassering har mye å si. Så om kakene kan settes i bakgrunnen, så kan vi løfte frem det vi vil at kundene skal kjøpe. Godt moden frukt som selger dårlig i butikker kan doneres til idretten - slikt gjør seg i smoothies! Ser bare muligheter jeg, altså.

Og en annen ting: hva tenker du om at de som nå kjører Norge på langs for å få ferien til å gå, mest sannsynlig spiser baconpølse fra bensær’n eller en løvbiff med béarnaise. Burde de få noe bedre?

– Jeg har tidligere vært konsulent for en av de størst bensinstasjonskjedene våre, hvor de satset på å vise de sunnere alternativene. Men det var litt sånn .. de satset ikke så hardt, da. Men det finnes i dag så gode muligheter på bensinstasjonene! Også må vi legge om tankegangen litt. Kiwi og Rema er oppe til kvelden. Sving innom og hent noe polarbrød og pålegg og frukt og grønt. Eller noe annet som kan varmes på primus. Spis på rasteplass.

Og i bybildet da? Vi i redaksjonen skulle jo gjerne kjøpt en digg salat til lunsj, liksom, men da skjønner vi ikke helt hvor vi skulle gått..

– Den frustrasjonen kjenner jeg på. Det er vanskelig. Det handler om balanse mellom pris og det å bli sett i et stort bybilde, hvor andre kjente aktører har eksistert lenge. Er ikke umulig i en bykjerne, da, man har salat på Meny, eller Subway. På arrangementer i distriktene er det verre. Der er det ikke noe bybilde med bensinstasjon eller 7-eleven, der er det pølsekiosken. Pølse, kaffe og sjokoladekake blir søndagsfrokosten når man har dratt ungene på kamp klokka syv. Det er ikke slik at jeg aldri koser meg, men all folkehelsestatistikk og oversikt på hva nordmenn spiser, sier at vi trenger ikke hjelp til å kose oss. Det klarer vi veldig bra. Men vi trenger hjelp til å gjøre smarte valg.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Å kjære vene! Nå må jeg tenke litt. Skjønnlitteratur har jeg ikke lest siden jeg var tenåring. Leste en god del da, og John Grisham var en av favorittene. Men etter at jeg begynte å studere har jeg ikke hatt tid eller samvittighet til skjønnlitteratur, er for mye faglitteratur som må leses. Vi leser fagartikler, vi forskere.

Hva gjør deg lykkelig?

– Hehehe. Sjokolade. De virkelig emosjonelle «highs» får jeg når jeg går tur i fjellet eller skogen. Naturopplevelsene.

Hva gjør du når du skeier ut?

– En skikkelig burger med søtpotetfries tar jeg gjerne.

Er det noe du angrer på?

– Nei jeg kommer ikke på noen sånne store ting altså. Skulle kanskje ha reist litt mer under studietida.

Ikke si sånn da, jeg studerer sjøl!

– Er nå du har mulighet, vet du.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg er villig til å vise engasjement rundt myndighetenes ansvar for å bedre tilrettelegge for fremming av folkehelse. Pris, tilgjengelighet, tilrettelegging og opplæring, med stort fokus allerede fra barneskolenivå.

Mer fra Dagsavisen