Mossesundet må renskes opp - Kommunen vil ikke betale

«Sjøbunnen i Mossesundet kategoriseres som et potensielt høyrisikoområde med hensyn til forurensning i sedimentene», skriver Moss kommune i en søknad til Miljødirektoratet.

Vil ha 2,5 millioner i 2021

Moss kommune søker om 2,5 millioner statlige kroner for å starte arbeidet med kartlegge bunnforholdene i Mossesundet. Men direktoratet forutsetter at kommunen er med på et spleiselag. Ellers bevilges det ikke penger til prosjektet.

I Moss kommunes hovedutvalg for Landbruk, samferdsel, natur og miljø er det fattet et vedtak om å gjennomføre videre undersøkelser av forurensningens omfang og kartlegging av forurensningskildene. Forutsetningen er at dette i sin helhet finansieres av Miljødirektoratet.

Benedicte Lund (MDG) er leder av hovedutvalget. Hun forteller at kommunens økonomiske situasjon gjør det vanskelig å bevilge penger til opprydding av Mossesundet nå.

– Forurensningen av Mossesundet har pågått gjennom flere tiår. Det ble gjennomført en del kartlegginger i perioden 2010-2015, men etter den tid har det skjedd lite. Situasjonen i Mossesundet er alvorlig, men vi trenger statlig hjelp for å få gjennomført videre undersøkelser. I tillegg vil vi prøve å få med dem som har bidratt til forurensningene, og også nye selskaper som har etablert seg rundt Mossesundet, og som har interesse av at sjøen er så ren som mulig.

– Er det realistisk å be forurenserne om å bidra? De fleste bedrifter som forurenset Mossesundet, som Petersonkonsernet, Moss Verft og Persilfabrikken er for lengst nedlagt?

– Det finnes fortsatt en del industrivirksomhet rundt Mossesundet. I tillegg regner jeg med at nye virksomheter som etablerer seg i dette attraktive, sjønære området er interessert i at vannkvaliteten er høy, og at risikoen for skader på økosystemet i Mossesundet elimineres, sier Benedicte Lund.

Saken om forurensningen av Mossesundet er blitt høyaktuell i forbindelse med helgens TV-aksjon for å redde havet.

LES OGSÅ: «Det er på tide at vi tar et tak for vår klode før det er for sent»

Renser Trolldalsbekken

Moss kommune jobber for øvrig i dag med å fjerne flere forurensningskilder, som kan skade Mossesundet. Blant annet med å hindre at prosessvann fra betongfabrikken Contiga slippes ut i Trolldalsbekken, og rensing av sigevann fra det gamle deponiet i Trolldalen. Sigevannet renner ut i Trolldalsbekken, som igjen renner ut i Mossesundet.

Private og offentlige

– Det er klart at det er viktig å få rensket opp i Mossesundet, Moss kommune må sørge for at det settes av penger, selv om dette kan bli en stor kostnad for kommunen. I tillegg til giftstoffene som er lagret i bunnforholdene, er det mye mekanisk søppel i Mossesundet. Dette bør også inngå i opprydningen, sier Kristian Vahl Østbye, leder i Naturvernforbundet i Follo-Moss.

– Bør private selskaper som er etablert rundt Mossesundet bidra til opprydningsarbeidet?

– Både private selskaper og offentlige etater har vært med på å spre giftstoffer i Mossesundet. Det bør derfor være et spleiselag, der Moss kommune blir en pådriver for å sikre finansieringen, mener Kristian Vahl Østbye.
Han kjenner godt til forholdene i Mossesundet, og mener at et opprydningsarbeid bør starte rundt kanalområdet i Moss, og deretter jobbe seg nordover.

– Hvorfor?

– Det har vært mange industribedrifter som har forurenset de bynære områdene ved Mossesundet. Det er sannsynligvis disse områdene som er mest forurenset.

LES OGSÅ: Ryddet stranden for to år siden – slik så den ut nå

– Ikke spurt

Höegh Eiendom eier og drifter den gamle Petersontomta, og er dermed en av de mest betydningsfulle aktørene langs Mossesundet i dag. Höegh-direktør Jan Erik Kristiansen forteller at det ikke er kommet noen forespørsel fra Moss kommune om en eventuell deltakelse i spleiselag for å redde Mossesundet.

– Ingen av de virksomhetene som nå er etablert på Verket, er med på å forurense Mossesundet. Hvis det skal igangsettes et stort prosjekt for å renske opp giftstoffer fra sjøbunnen, så bør offentlige etater som stat, fylke og kommune stå for finansieringen. Det er naturligvis viktig å ha rene bunnforhold og en ren sjø, men på stående fot kan jeg ikke se at dette er vår oppgave.

– Vil dere avslå å delta i et eventuelt spleiselag?

– Det blir litt hypotetisk. Hvis vi får en henvendelse fra kommunen, må vi vurdere hva slags prosjekt det dreier seg om. Men først må Moss kommune presentere et konkret prosjekt, sier Jan Erik Kristiansen.

LES OGSÅ: Så mye plast kaster du i løpet av ett år
LES OGSÅ: Friskmelder strendene: Flere tonn plastpelleter er plukket opp langs Oslofjorden