Mosseskolene belager seg på en usikker hverdag

I utgangspunktet skal skoleåret begynne på en normal måte, slik det også var på slutten av fjorårets skoleår. Men i lys av den siste tidens smittebrudd, er skolene nødt til å følge en slags trafikklysmodell: Grønt nivå er normalt, gult nivå er skjerpede tiltak, og rødt nivå er svært skjerpede.

Blir som normalt

Dette systemet virker forskjellig for alderstrinnene. Barneskolen vil tilrettelegge, så lenge det er mulig, å ha undervisning på skolens premisser. Ungdomsskolene og videregående skoler vil, om tiltrengt, ha delvis fjernundervisning.

Gult lys, som for øyeblikket er status, menes med at skolehverdagen skal gå som vanlig, med samlede skoleklasser og en ordinær skoledag. En klasse blir karakterisert som en kohort, og innenfor en kohort trenger man ikke å forholde seg til enmetersregelen. På skolens fellesarealer gjelder derimot enmetersregelen.

Gym er det eneste faget som rammes under gult nivå. I dette faget vil det vil være lagt opp til egentrening istedenfor fellestimer.

På videregående skole betyr gult nivå at skolene skal gjenoppta fravær på vitnemål, og fraværsgrensen skal følges.

– Om en elev eller ansatt kjenner på symptomer, må vedkommende holde seg hjemme. Men det er krav om – både for elever og lærere – at de møter opp digitalt. Derfor får de ikke fravær. Ved vanlig sykdom gjelder fraværsregelen, forteller Lasse Thorvaldsen, rektor ved Kirkeparken videregående skole.

Lasse Thorvaldsen, rektor ved Kirkeparken videregående skole, forteller at de ansatte, lærerne og elevene har gode rutiner for både gult og rødt nivå. Foto: Kenneth Stensrud 

Kan endre seg

Men skolene må være forberedt på at smittesituasjonen endrer seg raskt. Da vil rødt nivå iverksettes. For ungdomsskolene og videregående skoler vil dette innebære delvis fjernundervisning.

På rødt nivå må til og med kohorten forholde seg til enmetersregelen.

– Dette medfører store endringer i undervisningsformen fordi klasserommene er ikke egnet til et sånt system. I en slik situasjon vil vi dele klassen opp i puljer. Den ene puljen vil ha undervisning som normalt på skolen, mens den andre puljen gjennomfører fjernundervisning. Og det vil da være rullering mellom puljene, understreker Thorvaldsen.

Dette systemet har allerede vært utprøvd fra forrige år, så både lærere og elever kjenner til prosedyrene. Og det er særlig én faktor som spiller på skolens lag, ifølge Thorvaldsen:

– Det var selvfølgelig krevende på starten, men vi har opparbeidet oss verdifull erfaring. Det som er en fordel nå, er at det ikke eventuelt blir vedvarende fjernundervisning, som det var fra mars til mai. Denne gangen vil det bli oppfølging både fysisk på skolen samt digitalt, og det er en styrke for elever som kanskje sliter litt med strukturen, konstaterer han.

I verste fall, om smittesituasjonen forverres ytterligere under rødt nivå, er stenging av skolene siste utvei.

Strenge tiltak

En rekke hygieniske tiltak vil følges opp daglig. Toaletter, dørhåndtak, trappegelendre, stoler, pulter og andre bordflater og gjenstander som ofte berøres hyppig, skal vaskes minimum daglig.

Dette gjelder også leker, nettbrett, datamaskiner og tastaturer.

Leker og materiell som blir brukt i undervisningen kan ryddes bort i 2-3 dager før de benyttes på nytt, som et alternativ til daglig rengjøring.

Dekketøy og bestikk vil bli vasket i oppvaskmaskin i henhold til gjeldende rutiner.

På Kirkeparken vil alle foreldremøter gjennomføres digitalt. I tillegg vil den årlige oppfølgingssamtalen de nye elevene har med kontaktlærer og foreldre gå digitalt.

– For oss er det viktig at så få utenforstående som mulig oppsøker skolens lokaler. Vi forholder oss til kommuneoverlegens og myndighetenes råd fortløpende. Situasjonen fremover kommer til å være skiftende og det er mye usikkerhet. Men rutinene våre er robuste, så dette skal gå fint, beroliger Thorvaldsen.

På Kirkeparken er det påklistret påminnelser om enmetersregelen over alt. Fra venstre: Erik Menkin Lysfjord og Emil Brække Grønlien. Foto: Kenneth Stensrud

Flinke lærere

På mandag begir Emil Grønlien og Erik Menkin Lysfjord seg på det siste året som videregåendeelever på Kirkeparken. Begge forteller at de er spent på hvordan året kommer til å se ut, og håper at det vil bli så mye tid som mulig fysisk på skolen.

– Det var uvant da skolen stengte i mars. På starten visste både lærerne og elevene ikke helt hvordan ting skulle gjøres. Men etter en måneds tid fikk vi på plass en god modell. Og lærerne var kjempeflinke til å legge opp undervisningen og følge oss opp, skryter Grønlien.

Lysfjord, som i mars var på utveksling i Australia, avslører at det var uorganisert på den skolen han var elev:

– I Australia var skolen åpen noe lengre enn i Norge. Men da det først stengte var det ikke noe digitalt opplegg. I en måned, før jeg ble oppfordret til å dra tilbake til Norge, var det mer eller mindre som å ha fri, nevner han.

Oppfølging viktig

Guttene forteller at oppfølging fra lærerne er essensielt for å utvikle seg i fagene og opprettholde karakternivået.

– Jeg husker at det var utfordrende å holde motivasjonen oppe da skolen var stengt. For oss unge er det sosiale på skolen veldig viktig. Dersom det blir rødt nivå, tror jeg at systemet med puljer og rullering kommer til å styrke undervisning og oppfølging, konstaterer Grønlien.

Da standpunktkarakterene ble satt før sommeren, ble det tatt høyde for at koronakrisen hadde innvirkning på resultatene. Grønlien og Lysfjord mener at det bør være sånn i år også – hvis rødt nivå blir innført.

– Vi vil selvfølgelig prestere så godt som mulig, og i en situasjon hvor vi får minimalt med fysisk skole, er ikke det heldig for karakterkortet. Men forhåpentligvis blir dette skoleåret så normalt som mulig, utdyper Lysfjord.

De to kameratene håper å få tilbragt mye tid på skolen dette skoleåret. Fra venstre: Erik Menkin Lysfjord og Emil Brække Grønlien. Foto: Kenneth Stensrud

God erfaring

For de to kameratene er det ett år før videregående er ferdig. De håper at deres russetid ikke blir like rammet som russetiden til fjorårets kull.

– Vi håper jo på færrest mulige begrensninger, og at vi kan dra på landstreff og møte nye venner. Men det viktigste er at samfunnet normaliserer seg og at vi uten problemer kan dra i militæret eller studere etter videregående, sier Grønlien.

Lysfjord legger til at han tror koronakrisen på lang sikt kan styrke landet:

– Jeg tror at koronakrisen har vært en verdifull lærdom for samfunnet. Det har gitt oss alle en påminnelse om at det å samarbeide i stor skala er veldig viktig for at samfunnet skal gå rundt, avslutter han.