Moss Værft ble oppløst i 1927

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Men først må vi gi en ørliten kommentar til den pågående valgkampen. Det er fortsatt ganske stabilt i Norge. I valgkampen er en opphetet debatt om bompenger det nærmeste vi kommer en politisk krise. Dette skjer mens jorda er i ferd med å bli opphetet, og mens politiske klovner i internasjonale toppstillinger rasler med sablene, og truer med nye krigshandlinger. Samtidig som skipskapteiner, som redder flyktningers liv i Middelhavet, blir arrestert og risikerer fengselsstraff i Italia. Den norske justisministeren fra Frp følger opp, og nekter å hjelpe et norsk skip som har reddet hundrevis av flyktninger fra å drukne. Det ser ut som om verden på mange måter går av hengslene, mens den mest omtalte debatten i den politiske Arendalsuka altså handler om bompenger.

Nasjonalister og fagbevegelsen

Men internasjonale kriser kan fort slå negativt inn; også i Norge. Vi skal gå tilbake til 1920- og -30-tallet. Da var det krise i verdensøkonomien, og den slo hardt ut i de fleste land. Også i Norge. Den store depresjonen, som på norsk omtales som «de harde trettiårene», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode. Børskrakket i 1929 på Wall Street markerte starten på depresjonen. I denne artikkelen skal jeg gå litt inn på hvordan den økonomiske krisa førte til lock out og streik, også i Moss. Og se på konflikten mellom den nasjonalistiske foreningen Moss og Omegns Fædrelandslag og fagbevegelsen.

Rikskjendis Nansen

I Norge ble Fedrelandslaget stiftet i 1925 etter initiativ fra ingeniør Joakim Lehmkuhl, og med sterk støtte fra datidens største "kjendiser", Christian Michelsen og Fridtjof Nansen. I årene 1925–1927 ble det ble opprettet flere lokale og regionale kontorer. I vårt lokalmiljø ble Moss og Omegns Fædrelandslag stiftet 14. mai 1925. Foreningens klare mål var å bekjempe "kommunismen", som i Fædrelandslagets ideolog også inkluderte Arbeiderpartiet, ved siden av Norges Kommunistiske Parti. I Moss hadde nasjonalistene sterkest fotfeste blant næringsdrivende og i noen av de borgerlige idrettsmiljøene, særlig blant roere og skyttere. Arbeideravisene var også skyteskiver for Fædrelandslaget. Historiker Nils Johan Ringdal skriver i sin bok "Moss bys historie" at medlemmene i Fædrelandslaget i hovedsak stemte på Høire og Frisinnede Venstre, og på disse partienes ledere; Johan Fr. Thorne og Bjørn Kristensen. Formålet var å skape grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, med front mot den radikale sosialismen.

Økt konfliktnivå

Moss og Omegns Fædrelandslag engasjerte seg også sterkt i konflikter i arbeidslivet, noe som økte konfliktnivået. De engasjerte arbeidsfolk som var villige til å stille opp som streikebrytere, og mente selv at de drev "samfunnsgavnelig arbeid". De brukte begrepet "samfundshjelpere" om sitt aktive bruk av streikebrytere.

Stor arbeidsløshet i Moss

I perioden 1925–1928 var det stor arbeidsløshet i Moss. Den viktigste årsaken var at Moss Værft var et selskap i oppløsning. Ved utgangen av 1925 var Værven pantsatt for 770.000 kroner, og Moss Privatbank hadde et tilgodehavende på 2,3 millioner. Moss Værft greide ikke å betale gjelda si, og Privatbanken kom under offentlig administrasjon, og måtte innstille sin virksomhet. I 1927 ble A/S Moss Værft oppløst. Men kort tid etter gjenoppsto selskapet under navnet A/S Moss Værft & Dokk. Fra 1921 til 1926 ble arbeidsstokken redusert fra 600 til 80 ansatte. Denne lave sysselsettingen holdt seg fram til 1928. I denne perioden var det også en dyp tillitsmannskrise ved Værven. I 1926 ble det ikke holdt årsmøte. Klubbformann Sverre Danielsen ville gi seg. Han ble likevel sittende i vervet sitt fram til 11. januar 1927. Da måtte Moss Jern- og Metallarbeiderforening overta klubbstyrets funksjoner. Høsten 1928 tok verftsarbeider Anker Arnesen på seg klubbformannsvervet, og verkstedklubben kom inn i normalt gjenge igjen. Dette skjedde på samme tid som skipsbyggingen i Moss kom på fote igjen.

Lock out og streik

Men i 1931 smalt det igjen i norsk arbeidsliv. Det hele startet med at arbeidsgiverne i Norge krevde å få sette ned lønningene til arbeidsfolk med 15 til 25 prosent. Den organiserte arbeiderbevegelsen svarte med å kreve sju timers arbeidsdag. Alle fagforeningene i Moss støttet kravet. Det var i mars 1931 at krigen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere brøt ut for fullt. Papirindustrien ble rammet først. I Moss ble 300 papir- og cellulosearbeidere tatt ut i lock out. Men konflikten eskalerte fort, og i april var 86.000 arbeidere på landsbasis blitt rammet. I Mosseregionen steg tallet til drøyt ett tusen lock out-rammede arbeidere i løpet av april. De var fordelt på en rekke bransjer, med flertallet hørte hjemme på Moss Værft & Dokk, M. Peterson & Søn, De Forenede Blikfabriker (Foblik), Aug. P. Horn, Il-O-Van og Raade Skotøifabrikker. Konflikten var langvarig, og arbeidsfolk ved stadig flere bedrifter ble tatt ut i lock out. Blant annet Helly J. Hansen, Moss Aktiemøller, Christiania Staal- og Jernvare og Felleskjøpet på Kambo.

3.000 i 1. mai-demonstrasjon

Moss og Omegns Fædrelandslag sørget for at konflikten mellom arbeidsgivere og arbeidstakere holdt seg på et høyt nivå. De mobiliserte for å vise at arbeidsbevegelsen ikke skulle få vinne fram. Flere steder ble det satt inn streikebrytere, blant annet ved Aug. P. Horn. Dette kvinner som var gift med funksjonærer eller håndverkere. Moss og Omegns Arbeiderblad raste mot Fædrelandslaget, og omtalte de "frivillige" kvinnene som overklassedamer og oppkomlingsmadammer. 1. mai 1931 samlet hoveddemonstrasjonen i Moss tre tusen deltakere; den største politiske markeringen i Moss noensinne. På høsten ble arbeidet gjenopptatt, og det endte med en lønnsnedsettelse til arbeidstakere på åtte prosent.

Kilder:
"Verkstedklubben ved Moss Verft – 1909-1989".
Store Norske leksikon
Wikipedia
Moss bys historie, bind 3