Moss og Rygge kranglet om grenser på 30-tallet

Befolkningsveksten er forventet å øke når Moss og Rygge slår seg sammen fra 1. januar 2020. I løpet av kort tid vil Nye Moss ha 50.000 innbyggere. De vil da ha 137 kvadratkilometer til rådighet. Til sammenligning kan vi vise til at Sarpsborg kommune, med sine 55.000 innbyggere, har et totalt areal på 405 kvadratkilometer. Sarpingene har dermed omtrent tre ganger så mye tumleplass som mossingene, selv etter at den tidligere industrikommunen Moss og landbrukskommunen Rygge blir til ett.

Høyhus i Moss

Hvis noen lurer på hvorfor det blir nå blir bygd mange høyhus på de nye boligfeltene i Moss, så ligger mye av svaret i knapphet på arealer. Det er behov for å bygge i høyden når kommunen ikke kan fråtse i store arealer. I Vingparken er det allerede bygd blokker som rager ganske høyt i været; den høyeste har 12 etasjer. Snart kommer byggefeltet «Tribunen» på Høyda, der meglerne forteller om boligblokker som blir såpass høye at det blir mulig å se fotballkamper på Melløs stadion fra de øverste balkongene.

Våler har god plass

Spørsmålet om arealutnyttelse er viktig for en kommune i vekst, og det er ikke for ingenting at Moss og Rygge mer enn gjerne skulle hatt med seg «ville, vakre Våler» i kommunesammenslåingen. Våler har nemlig et stort areal. De 5.000 innbyggerne i kommunen har i alt 257 kvadratkilometer. Det er nesten dobbelt så stort som arealet til Nye Moss.

1930-tallet

Nå skal ikke dette være en artikkel om hvordan framtida til Nye Moss skal bli seende ut. Mandatet er å skrive en byhistorisk artikkel, og dermed skal jeg prøve å ta med leserne til 1930-tallet. For da var det også diskusjoner om bygrenser og sammenslåinger i Mosseregionen. De aktuelle kommunene var Moss, Rygge og Jeløy herred. Jeløy herred ble opprettet i 1838 og formelt innlemmet i Moss i 1946, da et sammenslåingsvedtak fra 1. juli 1943 ble bekreftet av Stortinget. Ved sammenslåingen hadde Jeløy herred 4.243 innbyggere Tidligere hadde Moss kommune ervervet deler av Jeløy ved Kanalen og senere ved Vårli. Jeløy kommune omfattet områdene Jeløy, Mossemarka med Gashus, Dillingøya, Mosseros, Mosseskogen, Krapfoss og Kambo, det vil si alt land nord for Mosseelva.

Tvers over kirkegården

Før sammenslåingen av kommunene Jeløy og Moss gikk grensen ved en grensestein, som fortsatt står i hagen til Helgerødgata 23 på Jeløy. Bystrøkene og industribedriftene Moss Glasværk og Moss Værft & Dokk lå i Moss kommune, men geografisk på Jeløy. Vi har tidligere skrevet om hvordan ordfører Arne Magnussen fikk innlemmet Vårli-området på Jeløy i Moss kommune i 1925. (Se byhistorieartikkel lørdag 11. mars i år). Grenseutvidelsen mellom Rygge og Moss ble vedtatt med kongelig resolusjon 1. juli i 1938. Den gang var Rygge den sterke part. Grensen mellom Moss og Rygge gikk tvers over Moss kirkegård og Malakoff Idrettsplass, sørover til veikrysset mellom Høienhaldgata og Klostergata.

Grenselinjen ble trukket i 1840. Klommenstenshavnen og Klostergata tilhørte Moss by, mens den øvrige delen av Klommensten, Øre og Melløs tilhørte Rygge kommune. Fra tidlig på 1800-tallet hadde bebyggelsen vokst på Ryggesiden av bygrensen. Stadig flere mossinger kjøpte eiendommer i Rygge. Dermed jobbet de i Moss, men skattet til nabokommunen. Dette likte Ryggepolitikerne godt. Kommunen fikk økte skatteinntekter, og dermed større økonomisk handlefrihet. Moss kommune hadde også kjøpt en del tomter i Rygge. Målet var skaffe tomter som kunne festes bort. I Moss bys historie, bind 3, skriver forfatteren Nils Johan Ringdal: «Men boliger ble det foreløpig ikke bygd fordi kommuneledelsen i Rygge innførte regler om utparsellering og husbygging, som førte til at Moss ikke kunne bruke jorden som planlagt. Saken var selvsagt at de to kommunene hadde ulike interesser. Moss ønsket å gi tomter til ressurssterke deler av egen befolkning. De øvrige boligstrøk nær bygrensen som hadde vokst fram på Rygges grunn, var av mindre interesse, rett og slett fordi befolkningen der var økonomisk ressurssvake. Rygge mente at dersom det ble foretatt en grensejustering, måtte det lages en endelig og varig grense mellom bylignende boligstrøk og rene jordbruksområder.»

Rygge vant dragkampen

Det var langvarige og harde forhandlinger mellom de to kommunene. Forhandlerne gikk fra hverandre flere ganger. Og det ble en del meglingsrunder. Til slutt ga Moss etter, og Rygge fikk det som de ville. Moss kommune godtok også å betale en anselig pengesum til Rygge for byggebeltet. Forhandlingsresultatet førte til at Moss nå fikk en eldre og dårlig bebyggelse innenfor sine nye grenser. I tillegg til det 650 mål store Melløsområdet som Moss kommune allerede eide, ble Klommensten innlemmet. Dessuten ble Kallum., Høyda og Øre en del av Moss. Her var det vanskelige boforhold, og mange beboere hadde dårlig råd. I april 1938 ble grensene fastsatt, og en stortingskomité kom til Moss for å besiktige den nye bygrensen. Allerede tidlig på sommeren festet Moss kommune bort tomter på Malakoff. Men det var 1. juli 1938 at den nye bygrensen ble offisielt godkjent, i en kongelig resolusjon. Da inviterte ordfører Arne Magnussen til feiring på rådhuset, der det ble servert Napoleonskake til alle ansatte.

Melløs stadion

Grenseendringene førte også til at Melløs stadion ble en del av Moss. Byggeprosjektet startet som et forslag allerede i 1929, men det skulle ta ti år før det nye idrettsanlegget sto ferdig. Melløs stadion ble innviet 21. mai 1939, og skulle da erstatte Malakoff Idrettsplass, som var plassert mellom Fredrik J. Holsts vei og Dyreveien.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Moss byleksikon
Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.