Moskvatesene splittet Moss Ap

BYHISTORIE: Jeg avsluttet forrige byhistorie-artikkel med at kvinnebevegelsen markerte seg sterkt politisk i Moss. I fremste rekke sto Anna Hagman.

Hun var leder for Moss Arbeiderpartis kvinneforening, og hun var en sterk pådriver i kampen mot alkoholmisbruk.
I november 1920 var Anna Hagman sentral i en opprivende indre strid i Moss Ap. En oppsiktsvekkende annonse i Moss Socialdemokrat; avisen som ble ledet av den profilerte Arne Magnussen, hadde følgende tittel: Socialdemokratisk oppositionsgruppe for Moss.
Bare tittelen var egnet til å sjokkere leserne. Og annonseteksten var ikke mindre sensasjonell: «Undertegnede indbyr herved til dannelse av en socialdemokratisk oppositionsgruppe søndag 14. november kl. 5 eftermiddag i Folkets Hus. Alle partifeller, som er uenig i vor nuværende partiledelses taktikk, og uenig i Moskva-tesene, bedes møte fram». Annonsen var undertegnet noen av de fremste lokale Arbeiderpartipolitikerne i Moss: Anna Hagman, Arne Magnussen, Josef Litschi, Lauritz Arnesen, Gustav P. Hansen, Søren Olsen, Kristian Kristoffersen og Carl J. Svendsen

Uro i Europa

Bakgrunnen for dette opprøret i Moss Arbeiderparti var linket til den internasjonale situasjonen i Europa, og den politiske linjen som Arbeiderpartiets sentrale ledelse gikk inn for. Mens første verdenskrig pågikk for fullt, skjedde det en radikalisering av partiet. (Radikalisering må ikke forveksles med det som i dag blir omtalt som radikalisering ved at enkelte miljøer tilslutter seg IS eller andre terrorgrupper. I tidligere politisk sammenheng snakker vi om en radikal, venstreorientert politisk utvikling). I 1917 seiret bolsjevikene i Russland. Det var sterkt opprør i Tyskland, og etter krigen var det kaos i landet, med matmangel og store sosiale forskjeller. Opprøret var så sterkt at mange mente at det ville komme en revolusjon etter russisk mønster også i Tyskland. Tyskland var det mest industrialiserte land i verden, med en stor og sterk arbeiderklasse.

Moskvatesene

4. mars 1919 samlet Arbeiderpartiene i mange land seg i den internasjonale organisasjonen Komintern. I 1920 ble Moskvatesene vedtatt. De inneholdt betingelsene for å bli opptatt som medlem. Ved hjelp av flertallet av arbeiderklassen og fattige bønder ville Komintern arbeide for å avskaffe klassene og virkeliggjøre sosialismen som første skritt mot det kommunistiske samfunn.
De internasjonale strømmingene skapte stor begeistring i Det norske Arbeiderparti, og på landsmøtet i 1918 ble det vedtatt å holde nær forbindelse med de revolusjonære kreftene i Tyskland og Russland, og partiet fikk en ny og radikal ledelse. Kyrre Grepp ble formann. Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo redaktør av hovedorganet Social-Demokraten.

Splittelse i Moss Ap

Den politiske utviklingen i Arbeiderpartiet førte til splittelser også i lokale partilag. Det var på denne bakgrunn at sentrale Arbeiderpartifolk i Moss inviterte til dannelse av en opposisjonsgruppe innad i partilaget. Den politiske dragkampen hadde allerede vart en god stund, og det ga seg også utslag kommunevalget i 1919. Da fikk Moss Ap en klar tilbakegang. Da de etablerte partilederne utfordret den radikale delen av partilaget, ble det bråk. For radikaliseringen av Arbeiderpartiet hadde også fått følger i Moss. To unge arbeidere; Fridtjof Heintz og Sigurd Hansen, ble nye ledere. De var tilhengere av partiledelsen i Kristiania (Oslo) og støttet Komintern og ville at partiet skulle følge retningslinjene i Moskvatesene.

Eksklusjoner

Splittelsen førte til at opposisjonen i partilaget utga sin egen avis; Ekstrabladet, med Arne Magnussen som redaktør. Han måtte da naturligvis slutte i Moss Socialdemokrat. I mars 1921 nådde splittelsen et klimaks. På et årsmøte fikk Fridtjof Heintz og Sigurd Hansen flertallet med seg, og da ble hele opposisjonsgruppen ekskludert. Det var 216 deltakere på møtet, og 109 støttet eksklusjonene. Knappere flertall er det ikke mulig å få til. Det er verdt å merke seg at splittelsen også delte Moss Aps kvinneforening. Mens Anna Hagman var en viktig brikke for sosialdemokratene, ble en annen kvinneforkjemper, Maren Grimsrød, med i den radikale gruppa til Heintz og Hansen. Maren Grimsrød var godt oppe i årene, men hun ble betraktet som «like rød og kampberedt som i sine yngre dager».

Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti

De ekskluderte politikerne ga likevel ikke opp. Kort tid etter det stormfylte møtet, stiftet de Moss Socialdemokratiske Arbeiderparti. På folkemunne ble det nye partiet kalt «Høyresocialistene». I lang tid var det en uforsonlig tone mellom medlemmene i de to Arbeiderpartifløyene. Det gjorde ikke situasjonen bedre at landet ble kastet ut i en storstreik i 1921. Streiken omfattet 120.000 fagorganiserte, og varte fra 26. mai til 10. juni. Bakgrunnen var krav fra skipsrederne om at lønningene til sjøfolk straks skulle reduseres med 33 prosent. Myndighetene mobiliserte militære og politi og vervet aktivt streikebrytere. I Moss ble arbeidere ved Moss Havn og på cellulosefabrikken tatt ut i streik. Regjeringen sendte drøyt 150 soldater til Moss. De ble installert på Tivoli og på kommunens eiendom på Thorneløkka. I Per Edfeldts beretning «Moss Arbeiderparti gjennom 75 år – 1905-1980», skriver han: «I en slik situasjon var det tragisk at de to arbeiderpartiene var mest opptatt av å angripe hverandre».

Arne Magnussen

I 1921 ble for øvrig Arne Magnussen valgt til stortingsrepresentant for sosialdemokratene, mens Moss Arbeiderparti ikke fikk noen representant, verken fra Moss eller Østfold. Ved kommunevalget i 1922 fikk begge de to arbeiderpartiene 11 representanter hver i Moss. Arne Magnussen ble ordfører. Året etter skiftet de to partiavisene navn. Ekstrabladet, der Arne Magnussen var redaktør, ble til Moss Arbeiderblad. mens Moss Socialdemokrat skiftet navn til Folkets Blad.