Nyheter

– Mange av dem som har falt utenfor samfunnet, har utfordringer når det gjelder lesing og skriving

Det å få en dysleksidiagnose betyr ikke at løpet er kjørt, men du må kanskje jobbe litt hardere, mener lederen i Dysleksi Moss, Fredrikstad og omegn.

Hvem: Synnøve Wilhelmsen
Hva: Leder i Dysleksi Moss, Fredrikstad og omegn
Hvorfor: Den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter ble markert denne uken. Ifølge FN er det 750 millioner mennesker i verden som ikke kan lese og skrive.

8. september var det den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter. Markerte du dagen på noen måte? Kake? Demonstrasjonstog?

– Hehe. Nei, eller, jeg er sterkt engasjert i Dysleksi Norge. Vi har brukt å ha konferanser og stands på dagen, og prøver å gi litt ekstra fokus til dem med lese- og skrivevansker.

Ifølge FN er det 750 millioner mennesker i verden som ikke kan lese og skrive. Vet du hvordan det ligger an i Norge?

– Det er litt forskjellige målinger på det, og det kommer an på hvordan man måler. Mellom fem og ti prosent har dysleksi som en spesifikk skrivevanske. Men det er hvertfall 20 prosent som sliter med hverdagslesing, som å lese undertekster på TV for eksempel. Tenk deg papirene i NAV-systemet.. Som ikke vi klarer å lese engang. Mange av de som har falt utenfor samfunnet, hvertfall 50 prosent, har utfordringer når det gjelder lesing og skriving.

Det er kanskje et banalt spørsmål, men hvorfor er det så viktig at alle kan lese og skrive?

– Samfunnet i dag har mye tekst rundt seg. Du får deg ikke jobb hvis du ikke kan lese eller skrive. Det er ganske store krav nå. Før kunne man ta seg hyre på en båt som fjortenåring. Nå krever det utdanning. Og for få det må du lese og skrive. Nå har det kommet hjelpemidler på markedet som gjøre jobben lettere.

Hvilke da?

– Du har dataprogrammer som hjelper deg med å skrive riktig, du har lydbøker og smartbøker som hjelper deg å lese, og datamaskiner som skriver for deg.

Ditt felt er jo dysleksi. Hva er ekstra viktig for dem som sliter med dysleksi for at de skal kunne skrive og lese så godt som mulig?

– Riktig tilrettelegging. Et barn med dysleksi har ikke nødvendigivis samme vansker som et annet barn med samme diagnose. Vi må tilrettelegge og oppdage tidlig. Mange får ikke diagnosen før femte og sjette klasse, som alt for seint. Man kan oppdage det allerede i barnehagen, og i tredjeklasse bør de være ferdig utreda. Mange har følgesvansker, en ulykke kommer sjelden alene som vi sier. De kan ofte ha rot i sakene, de finner ikke bøkene sine og lignende. Å følge dem ekstra er viktig.

Kan man trene seg bedre til å lese og skrive?

– Å, ja. Det at man får en dysleksidiagnose betyr ikke at løpet er kjørt, du må bare jobbe hardere. Mange milliardærer har dysleksi. Richard Branson, for eksempel. Eller Kjell inge røkke. Også Erna solberg har dysleksi!

Hva kan vi gjøre for å sikre at alle barn som vokser opp lærer å lese og skrive, da?

– Vi må støtte alt som handler om skoletilbud. Mange plasser i verden har de ikke det, og da lærer de ikke å lese og skrive. Det viktigste er å gi alle skoletilgang. Jeg er lærer og har jobbet i innføringsklasser, hvor det kommer ungdommer som aldri har lært å lese og skrive. Riktig veiledning, skolegang, så får alle det til. Tilrettelegge til hver og en på det nivået de er, og ikke undervurdere for alt i verden! Mange føler seg dumme, men det trenger de absolutt ikke å gjøre. Det har ingenting med intelligens å gjøre. Einstein hadde dysleksi! Det er dessuten arvelig. Det er 50 prosent sjanse for at at man blir ramma dersom en av foreldrene har det.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Åh shit!

Brå overgang!

– Ja ikke sant. Jeg er jo en dårlig leser, haha! Hva heter den.. Jeg har dårlig hukommelse også skjønner du. "Hitchhiker's Guide to the Galaxy"! Jeg satt alene på en hurtigbåt og leste den engang, og lo høyt for meg selv. Alle passasjerene så rart på meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg ser at folk som sliter får det til. Det er noe av det som betyr mest synes jeg. Det gjør meg veldig glad, når jeg ser at folk mestrer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det har jeg nesten også slutta med! Nei, kanskje en tur ut og spise. Litt shopping. Helt normalt!

Er det noe du angrer på?

– Jeg tenker at alt man har gjort og opplevd er en erfaring. Jeg kan jo kanskje si at jeg kan angre, men ikke bittert.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Ja hvordan superkraft skal man ha! At alt jeg vil skjer. Ikke mindre enn det!

Haha! Nesten litt diktator?

– Kan jeg kalle meg selv for diktatorinne så er det greit.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det kan være mye rart. Ting som kan gjøre det bedre for befolkningen, for mennesker, for dyr og alle! Mot urettferdighet.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag? 

– Jeg har vært heldig å få møte fantastisk mange flotte mennesker. Hm. Donald Trump hadde ikke nytta, overhodet ikke. Men Utdanningsministeren. Også kunne jeg tenkt meg å hatt med kongen.. Og så. Tja. Moxnes! Han høres festlig ut, han kan hvertfall snakke mye av det jeg mener i store bokstaver.

Mer fra Dagsavisen