Lykkelig som liten

Selv om bygda er liten, har de siste månedene vært så hektiske for ordfører i Råde René Rafshol, at han ikke har rukket å ha sommerferie.

Hvem: René Rafshol (47)
Hva: Ordfører i Råde kommune
Hvorfor: Festivalarrangør for Råde gårdsfestival som havnet i VG da det ble avlyst

Hvordan er det å være ordfører i Råde om dagen?
– Det er spennende og samtidig litt utfordrende.

Hva er utfordrende, mener du?
– Det er utfordrende fordi at med koronasmitten må vi ta raske valg på ting, og gjøre ting vi ikke har lyst til, men som vi må. Å innføre besøksrestriksjoner på helsehuset så man ikke får besøk av pårørende er ikke noe vi ønsker, sånt er utfordrende. Men vi må gjøre det vi må.

Råde kommunes slagord er «bygda mellom byene». Vi får inntrykk av at Råde er lykkelig som liten?
– Ja, det er vi!

Hvilke visjoner har du for Råde?
–  Vi har flere visjoner for Råde, blant annet skal vi være et godt og trygt sted å bo for barn og unge, og vi skal være Østfolds matfat. Også skal vi heie på kreativ utvikling. Hvis noen prøver seg på noe, og ikke klarer det første gang, skal vi hjelpe dem opp på hesten igjen.

Hva er Rådes største stoltheter?
– Av bygg må jeg jo si kirken, og Tomb landbruksskole. Men sånn ellers så er det blandingen mellom det naturgitte, at vi har ferskvann, sjø, at det er kuperte områder og flate områder. At det er så variasjon på bygda, gjør at det er attraktivt å komme hit. Jeg møter folk hele tiden som kommer fra andre land for å fiske eller lignende, som sier at det er en spennende variasjon vi har.

Ikke vanntårnet?
– Haha, jo, det også. Det er jo et landemerke i Råde. Jeg skulle ønske vi kunne brukt penger å pusse opp. Det hadde vært fint å få gjort det enda penere.

Les også: La ned studietilbud midt i sommerferien – tilbød plass 86 mil unna

Hva i lokalsamfunnet bekymrer deg?
– Aller mest er det utviklingen av barnefattigdom, som vi må få en løsning på. Jo flere som blir fattige, jo større utfordring er det for samfunnet. Når folk lever under fattigdomsgrensa, blir det sånn at noen kan gjøre alt, mens andre ikke kan gjøre noen ting. Jeg har også en bekymring rundt hvordan samfunnsutviklingen påvirkes av at jernbanen ikke kommer gjennom Råde. At vi liksom blir sittende på vent med noe som er så viktig for oss som lokalsamfunn.

Når vi snakker om koronasmitte; det er ikke mange smittede i Råde?
– Nei, totalt fire i løpet av perioden! Det står fem i VG, men fire er riktig. Jeg tror det er to ting som er avgjørende for det lave tallet: For det første er innbyggerne i Råde flinke til å holde avstand. Vi er den kommunen i Østfold som nest flest mennesker pendler ut og inn av, så her har folk vært flinke. Men så må vi ha hatt litt flaks også.

Apropos VG. Da dere måtte avlyse gårdsfestivalen kom plutselig Råde kommune i rikspressen. Du har jo tidligere vært ute i mediene og etterlyst mer oppmerksomhet rundt det som skjer i Råde?
– Ja, hehe. En morsom opplevelse var at jeg ble intervjuet av Yahoo Japan om Parkfestivalen siden politikerne fra alle partier bidro med dugnad under festivalen. Men nå var det ikke sånn oppmerksomhet jeg tenkte på. Jeg har etterlyst lokalpressen når det kommer til å dekke det politiske arbeidet vårt, og alt det positive som skjer i kommunen. Jeg blir ofte stolt og rørt over ting som skjer i bygda, takket være enkeltpersoner, lag og foreninger, og gode sportsresultater. Det hadde vært fint om det ikke bare er negative hendelser som blir dekkket. Rent lokalpolitisk blir det vanskeligere for opposisjonen når det bare rapporteres at vedtakene blir effektuert, og ikke vises noe av det arbeidet de gjør.

Men er opposisjonen flinke til å ta kontakt med media da?
– Det har jeg ikke oversikt over. Men da jeg var i opposisjon, og det var jeg i mange år, da var vi oppe klokka sju og sendte ut ting til pressen.

Er det en merkelig skvis i Råde kommune – mange føler vel tilhørighet til sin «by» i alle retninger  eller er det ikke slik?
– Ja! Det er sånn det er. Og det er blant annet derfor jeg var imot sammenslåing. Fordi røffli 45 prosent av innbyggerne føler tilhørighet med Fredrikstad, og 40 med Moss, og 15 til Sarpsborg – det er i alle fall det vi har sett gjennom tidene, når vi ser på hvem som har hvilke aviser og så videre – da kan vi ikke slå oss sammen med noen. Vi har noen ganger fått kritikk for kulturtilbudet i Råde, men på mange måter har innbyggerne i Råde den beste plasseringen med 15 minutter til Fredrikstad, Moss og Sarpsborg og alle de tingene som skjer der.

Hvordan har de siste månedene vært for deg?
– Åh, det har vært hektisk. Jeg har ikke hatt sommerferie ennå! Jeg har bare jobbet med festival, for å si det sånn. Men sånn er det når man ikke har noen ansatte, da må noen ta tak. Og før det, var det mye korona. Men selv om det har vært hektisk, har jeg vært heldig med været, så jeg har fått nyte sommeren med å ta et bad i Vansjø eller en dukkert på Oven.

Ingen ferie nei, den er kjip. Skal du ta igjen noe da?
– Nei, nei, jeg rekker jo ikke det. Det måtte eventuelt bli senere i høst. Det er en ting da, at vi østfoldinger kan bli flinkere til å benytte oss av ting rundt oss. Det er kanskje en av de positive tingene ved korona, hvis man kan si det. At folk på en måte har gjenoppdaget de tingene vi har rundt oss.

Les også: Hvor mange kan jeg invitere til fest? Dette er rådene og reglene som gjelder nå

Hva er de tre største sakene som står på timeplanen din de neste tre månedene?
– Det er å komme igang med arealdelen i kommunen, det er superviktig. Også må jeg se om vi får gjort noe med Rygge Sivile Lufthavn. Også må vi få ferdigstilt friområder som vi har begynt på, der det er bevilget mange millioner kroner til friområder i Råde. Der må vi passe på at de har den fremdriften de skal ha.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Oi, si det ja. Hva kan det være da.

Det er lov til å si at man ikke leser bøker, men ser film!
– Neida, det er ikke det! Jeg leser gjerne, jeg liker krim. Men en bok som er spennende, men ikke så stor, den handler om hvordan vi ser på hverandre som mennesker. Det er Paa gjengrodde stier av Knut Hamsun, og handler om hvordan han blir tatt imot av det norske samfunnet etter beskyldninger om at han var nazist. Som han sikkert var. Men budskapet er at vi må være mer tolerante med hverandre som mennesker.

Hva gjør deg lykkelig?
– Å, det er mye ... Se en god fotballkamp, støtte barna når de har gjort noe morsomt med fotballen eller teater blant annet.

Hvem er din barndomshelt?
– Jeg var jo veldig på sporten, så jeg må si Per Bergerud. Jeg drev ikke med hopp, men som person var han fin. Jeg har fått møte ham et par ganger, og må si at han er enda finere i virkeligheten enn jeg tenkte da jeg var ung.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiller jeg poker med en kameratgjeng, drikker øl og «slærver». Da snakker vi om alt og ingenting, alle har ulike jobber og sånn, så det er morsomt.

Få ukens saker rett i innboksen med Demokratens nyhetsbrev!

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Ja, hva er det ... Det må være at jeg kommer ofte for sent. Jeg tror det er fordi jeg liker å høre ut folk når de snakker, og ikke avbryte. Så da blir jeg forsinket til neste møte. Der har jeg et klart forbedringspotensial! Det har ikke fått store konsekvenser, men jeg har jo barn som ikke synes det er stas at pappa kommer en time senere hjem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Sånt som skjer i USA nå. Jeg mener at alle mennesker er like mye verd. Og urettferdighet mot barn. Jeg har skrevet under på ett opprop i hele mitt liv som ordfører, og det er om homofiles rettigheter. Som en del land og steder ikke behandler godt.

Er det noe du angrer på?
– Helt sikkert! Men ikke noe jeg kommer på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Elisabeth Shue, hun skuespilleren som blant annet spilte i Cocktail, fordi hun er en veldig dyktig skuespiller og samtidig flink til verne om seg og sitt. Det hadde vært spennende å høre om hvordan hun klarer å gjøre det. Også hadde det ikke gjort noe om Barack Obama sto der også.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.