GLEDE i 2014: Det var stor glede blant ordførerne, Inger-Lise Skartlien (Ap) i Rygge og Tage Pettersen (H) i Moss, her fotografert ved en tidligere anledning, da «forlovelsen» mellom de to kommunene ble offentliggjort. Senere vedtok kommunestyret i Rygge og bystyret i Moss at sammenslåingen skulle gjennomføres. Visjonene om en by på 50.000 innbyggere ble lansert av tidligere Moss-ordfører Emil Andersen allerede i 1946.

Visjon i 1946: 50.000 innbyggere i Moss

Fra 1. januar 2020 vil Moss og Rygge være etablert som én kommune. Sammenlignet med andre steder i Norge, er dette blitt vedtatt uten særlig store protester.

Av Paul Norberg

Det var riktignok en protestbevegelse i begge kommuner som mislikte sammenslåingen. Den var sterkere i Rygge enn i Moss. Men da kommune- og bystyret skulle gjøre sine vedtak, var det klart flertall for å bygge en ny storkommune.

I ettertid har et av de viktigste temaene være strid om beslutningen om å droppe Mossekråka i byvåpenet, til fordel for «sporen» i Rygges kommunevåpen. Politikerne i begge kommuner bruker nå begrepet «nye Moss kommune», og har visjoner om positive endringer når byen etter hvert skal få et innbyggertall på 50.000, og et samlet areal på 137 km².

Les også: Vil kaste kråka

Det er ikke første gang det skjer endringer i kommunestrukturen i Moss. Rett etter krigen var det diskusjoner om å slå sammen Jeløy herred og Moss kommune. For fram til 1946 var Jeløy herred en egen kommune. Jeløy herred, først kalt Moss landsogn fram til 1919, var en egen kommune. Den ble opprettet i 1838 og formelt innlemmet i Moss i 1946, da et sammenslåingsvedtak fra 1. juli 1943 ble bekreftet av Stortinget.

Reportasje: Kortreist nytt kommunevåpen

Jeløy kommune omfattet områdene Jeløy, Mossemarka med Gashus, Dillingøya, Mosseros, Mosseskogen, Krapfoss og Kambo; det vil si alt land nord for Mosseelva. En del av Jeløy kommune med 340 innbyggere var allerede i 1840 overført til Moss. 1. januar 1876 ble en ny del med 631 beboere overført fra Moss landsogn til Moss. 1. juli 1925 skjedde den siste grensereguleringen før sammenslåingen, da en del med 30 innbyggere ble overført til Moss. Tidligere hadde Moss kommune ervervet deler av Jeløy ved Kanalen og senere ved Vårli.

Les også: Mossekråka i gull på rød bunn
Les også: Kråkas kronglete vei til Moss byvåpen

Emil Andersen (Ap) var ordfører i Jeløy Herred i perioden 1935–1940. I krigsårene var det Hans S. Jacobsen og Aksel D. Wallenborg, begge fra NS, som hadde ordførervervet. Mens Henry Jacobsen (Ap) styrte skuta i Moss fra 1945 til 1959. Da var Emil Andersen varaordfører. Disse to var ganske forskjellige som personer og politikere.

Henry Jacobsen var ordfører i Moss i årene 1945–1959. Av yrke var han møllearbeider, senere kontorsjef i Møllarbeidernes Aktiebakeri. Han var medlem av Moss bystyre fra 1932 til 1959. Henry Jacobsen hadde også en rekke andre politiske verv. Han ble valgt inn på Stortinget fra Østfold i 1945 og satt der til sin død i 1964. Henry Jacobsen var medlem av Norges Byforbund og formann i Det Norske Arbeiderpartis Landskommunalutvalg. Han var også sentral i Husbanken.

Mens Henry Jacobsen var ganske nøktern, og hadde en hang til formaliteter, var Emil Andersen ganske annerledes. Han var kjent for sin humor, glødende taler og store visjoner. Han var ikke redd for å fortelle om sine samfunnsmessige drømmer.

I november 1946 holdt Emil Andersen i Søndre Jeløy Vel, et foredrag om «Det nye Moss og det gamle Jeløy». Her snakket han begeistret om Moss og Jeløy som en veletablert enhet, og la ut om sine visjoner for framtidsbyen Moss. Det skulle bli en by med 50.000 innbyggere, og bli preget av nye boligstrøk og ny industri. Emil gikk inn for å fjerne gamle boligområder som «Berja» (Bjerget) og Krabben. Han ønsket i stedet nye boligområder av den typen som ble bygd på Orkerød Haveby og andre steder på Jeløy. Emil ønsket nye flere åpne torg, og hadde vyer om en friluftspark fra Balaklava over Bellevueåsen til Torderød.

Emil Andersen var nok en del forut sin tid. Når Moss og Rygge skal slå seg sammen i 2020, snakkes det også om 50.000 innbyggere, og det er slett ikke alle innbyggere i de to kommunene som deler visjonene til dagens politikere for «nye Moss». Akkurat som det i 1946 var det mange mossinger og Jeløy-folk som ikke greide å dele datidens varaordføreres begeistring. Mange hadde kjempet hardt mot en fast sammenslåing av Moss og Jeløy. Dette var en tapt kamp, men bitterheten hadde festet seg, og Emil Andersens visjoner fikk derfor en lunken mottakelse; særlig på Jeløy.

Allerede 17. juli 1945 hadde det midlertidige bystyret i Moss nedsatt en komité som skulle vurdere Moss og Jeløy som en enhet. De tre viktigste komitédeltakerne var tidligere redaktør og ordfører Nils Gjerseth, ordfører Henry Jacobsen og gårdbruker Anders Ellingsen. Komiteen gjorde et hovedpoeng av at Moss og Jeløy hadde samarbeidet nært siden 1934, og at det hersket en vilje til å etablere en sterkere byenhet. Med unntak av skolesjefen var alle kommunens fagsjefer også positive til en sammenslåing. Det midlertidige bystyret vedtok en sammenslåing. Flertallet var sterkt; 51 mot 9 stemmer.

Les også: En ekte mossekråke

På grasrota ble det drevet mobilisering for å få tilbake det gamle Jeløy Herred. I en Moss Avis-artikkel ble det hevdet at mer enn tusen innbygger hadde stilt seg bak initiativtakerne i neibevegelsen. Det var vanskelig å få verifisert hvor mange som faktisk sto bak motstanderne av en sammenslåing, men lederne målbar en sterk stemme ut i offentligheten. Det er sannsynlig at det var denne motstanden som førte til at fylkestinget gikk imot å opprettholde sammenslutningen av de to kommunene.

Moss kommune holdt likevel fast på sitt vedtak om sammenslåing. På høsten 1945 ble det avholdt kommunestyrevalg, og der ble Høyres Karen Asting valgt inn. Hun var sterkt mot sammenslåingen, og hevdet at det var Nasjonal Samling og tyskerne som hadde presset fram en sammenslåing av kommunene. Det var et argument som gikk hjem hos store deler av befolkningen. Men et stort antall offentlige instanser hadde ingen innvendinger mot en sammenslåing, og byråkratiet tok seg god tid med å komme til en konklusjon. Dette var med på å trette ut motstanderne av en felles kommune.

Da saken kom opp til Stortingsbehandling, både i Odelsting og Lagting, på våren 1946, ble sammenslutningen vedtatt. Siden mai 1946 har Moss og Jeløy tilhørt samme kommune. Fra 1. januar 2020 blir også Rygge en del av denne kommunen. Og Emil Andersens visjoner om en storkommune med 50.000 innbyggere vil dermed omsider bli til virkelighet.

Kilder: Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3. og Moss byleksikon