Vil hjelpe 900 fattige mossebarn

Det sier Helen Mollatt, koordinator i Home-Start Familiekontakten i Moss. Hun er tett på flere fattige familier gjennom hjemmebesøk.

- Barnefattigdom er noe helt annet en «vanlig» fattigdom. Fattige barn får ikke deltatt på de arenaene hvor nettverk og vennskap knyttes, fordi foreldrene ikke har råd til å la dem gå på for eksempel idrett. Det gjør at mange kjeder seg og blir sittende mye hjemme, forklarer Mollatt.

Over gjennomsnittet

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2012 var 885 fattige barn i Moss. Det tilsvarer 13,7 prosent av de totalt 6.460 barna under 18 år. Disse barna bor i husholdninger som har en lavere inntekt enn 60 prosent av nasjonal medianinntekt. For en enslig forsørger med ett barn betyr det en inntekt etter skatt på 250.800 kroner, og for par med to barn 405.200 kroner. Antallet fattige barn i Moss ligger dermed over gjennomsnittet for landet (se fakta).

- Det er altfor mange, for vi er en liten by, sier diakon i Moss menighet, Kristin Stordal. Gjennom matutdelingen på Frelsesarmeen møter hun familier som trenger melk og pålegg.

- Vi deler ut mat til rundt 40 familier i uka. Det er mange, fordi vi ligger utenfor allfarvei, og de som kommer trenger det virkelig, forteller hun, og legger til: - Vi er per i dag de eneste som deler ut mat til familier. Varmestua deler nå bare ut mat til rusmisbrukere.

- Selv det enkle er dyrt

Ifølge tall fra Nav vil 21 600 familier og 35 645 barn i Norge få en trangere økonomisk hverdag dersom regjeringens forslag om å kutte i barnestøtten til uføre familier blir vedtatt. Det skriver Klassekampen denne uka.

Utviklingen av antallet fattige barn i Moss er negativ. Mens det i 2012 var 885 barn, eller 13,7 prosent, var det i 2011 812, eller 12,6 prosent. Tilbake i 2010 var 11,6 prosent av mossebarna fattige, noe som tilsvarer 743 barn.

- Det er viktig at vi snakker om det. Politikerne må forstå problematikken og tørre å ta opp temaet. I dag handler mye av samtalen om tall og systemer, men fattige barn er mennesker. Derfor må vi finne fleksible løsninger som er best for akkurat dem det gjelder, sier Mollatt.

- Selv det helt enkle er dyrt. Å ta bussen, gå i svømmehallen eller gå på kino. Vi møter mange som tar imot ulike tilbud, men det er også mange der ute som ikke henvender seg til oss. Det er flaut å være fattig, og spesielt i Norge, sier Stordal.

Møteplasser

- Fattigdom henger ofte sammen med ensomhet. De blir fort isolert fra samfunnet, fordi de ikke klarer å henge med økonomisk. Gjennom Frelsesarmeen har jeg vært med på å arrangere barns bursdager fordi familien ikke har mulighet til å gjøre det selv, forklarer Stordal.

Mollatt påpeker at det er lett å stigmatisere fattige, men at det er store forskjeller: Noen er fattige fordi livssituasjonen i familien brått blir endret på grunn av for eksempel samlivsbrudd, mens andre kan være inne i en negativ økonomisk spiral.

Per i dag er det flere organisasjoner og lag i Moss som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for fattige barn. Kiwanis deler ut sykler, ski og sportsutstyr, og Sanitetsforeningen og Rotary er også med på laget.

- Det trengs flere permanente møteplasser som ikke koster penger. For eksempel et «barnas hus», eller andre lavterskeltilbud som ikke bare er åpnet en sjelden gang, sier Stordal.

I regi av Frelsesarmeen arrangeres det nå familieverksted. Der møtes foreldre og barn, både for at barna kan leke sammen og for at foreldrene skal knytte vennskap. Ulike temaer diskuteres for å lære mer om hva de kan gjøre i den situasjonen de er i.

- Her ser vi at familiene har blitt hverandres venner, og at det utgjør et viktig nettverk, sier Stordal.

Dårlige boliger

Mange av de fattige barna er innvandrere og bare bor med mor. Mollatt og Stordal mener det er to vesentlige ting som det må gjøres noe med: Sosial boligpolitikk og asylpolitikken.

- Jeg har ikke vært hjemme hos alle de fattige i Moss, men mange. Flere bor med en standard som jeg tenker at barn ikke bør vokse opp med. Og på steder som ikke er bra, sier Mollatt.

Store deler av leiemarkedet i Moss er privat, og dermed stiller de fattige familiene likt med andre.

- De blir et offer for systemet, sier Stordal.

- Så er det asylpolitikken. Barn bor for lenge på mottak, og det har mange negative ringvirkninger. De blir ikke sosialisert, og får en barndom på vent, mener Mollatt.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no