Utelukker ikke oppsigelser

Utelukker ikke oppsigelser

Kutter: Effektiviseringen av Rygge kommune fortsetter 
i 2015. Kommunale barnehager taper, 
og rådmannen utelukker ikke oppsigelser.

n Hanna K. Sommerstad

- Sett fra mitt ståsted, er dette er forsvarlig og godt budsjett som skal sikre at Rygge-innbyggerne har det bra også i 2015.

Slik åpnet rådmann Ivar Nævra samtalen med Moss Dagblad før han la fram sitt budsjettforslag i går.

Men så godt er det likevel ikke. Rådmannen bruker uttrykk som «overtallighet», «få ledige jobber» og en «urettferdig fordeling» av penger mellom private og kommunale barnehager.

Også neste år er Rygge nødt til å fortsette med effektiviseringstiltakene og omorganiseringen fra i år. Det begrunner rådmannen blant annet med at de er bekymret over skattesvikten som følge av at den borgerlige regjeringen varsler enda større skattekutt for 2015.

I tillegg skal kommunen investere i en ny ungdomsskole på Ekholt samt nye omsorgs­boliger for eldre på Halmstad. Både rådmannen og ordfører Inger-Lise Skartlien betegner unge og eldre som vinnerne i budsjettet, som for 2015 er på totalt om lag én milliard kroner.

Øker eiendomsskatten

Men skattesvikt og store investeringer krever innsparinger andre steder. For å få 2015-budsjettet til å gå i balanse, har rådmannen derfor sett seg nødt til å foreslå en økning i eiendomsskatten.

- Vi legger oss rett og slett på 2008-nivå, sier Nævra.

Han forklarer at skattesatsen har vært nedjustert siden 2008, men at de nå for det første oppjusterer den til 2008-nivå igjen, samt at de justerer for eiendommenes prisøkning fra 2008 og fram til i dag.

Satsen settes opp til 3,2 promille, mot dagens 2,7. Det betyr en økning på 0,5 promillepoeng, eller 18,5 prosent.

For en vanlig innbygger med en eiendom som er verdt to millioner kroner, tilsvarer økningen omtrent 80 kroner i måneden. Dette skaper en økt inntekt for kommunen på omtrent 7,5 ­millioner kroner.

Private vinner

Videre bruker rådmannen ostehøvelen i sitt budsjettforslag. Han vil nødig utnevne noen stor taper i budsjettet, men forklarer at staten pålegger kommunen å støtte private barnehager mer, slik at disse kommer på nivå med de kommunale barnehagene når det kommer til bevilgninger fra kommunen.

I rene tall betyr dette at de private barnehagene totalt vil få 10 millioner mer å rutte med i 2015, mens de kommunale barnehagene ble utsatt for et kutt på 3,5 millioner i 2014 og vil bli videre effektivisert i året som kommer.

- Disse tallene er høye for en liten sektor som barnehagene. Det kaller jeg en relativt urettferdig fordeling mellom de to, særlig siden de private barnehagene ikke vil omfattes av kuttene de kommunale utsettes for før i 2016-2017. Det er fordi reglene sier at de private alltid skal ha ett år å forberede slike kutt på, forklarer Nævra.

Han forteller at kuttene i de kommunale barnehagene forhåpentligvis ikke vil gå utover de ansattes jobber.

- Det er relativt lavt bemannet fra før, så når vi skal spare inn her, må vi se på andre tiltak, som ledelse og eiendomsmasse, sier han.

Foreldrebetalingen økes også i tråd med regjeringens budsjettforslag til 2580 kroner for en hel plass.

Ulogisk fordeling

Ordfører i Rygge, Inger-Lise Skartlien, forteller at kommunen i utgangspunktet får lite statlige over­føringer til barnehagesektoren. Det er fordi Rygge, som mange andre Østfold-kommuner, har en relativt lavt utdannet befolkning.

- Bevilgningene fra staten beregnes ut fra en tanke om at kommuner med lavt utdannet befolkning, har mindre behov for barnehager enn de med høyt utdannede innbyggere. Vi har lenge etterlyst at dette bør gjøres noe med, men det har vi ikke fått gehør for, sier Skartlien, som ikke helt forstår logikken bak denne praksisen.

Få ledige jobber

Videre må kommunen fortsette med å effektivisere og omstille driften over hele linja. Det betyr overtallighet, som er et byråkratisk ord for at noen blir stående uten sine nåværende arbeidsoppgaver som følge av mer effektiv drift.

- Det er en utfordring. Jeg håper ikke vi må si opp noen, men vi kan ikke utelukke det, sier Nævra.

Han forteller at det er få som sier opp jobbene sine i kommunen. På denne tida i fjor hadde kommunen utlyst rundt 100 stillinger i løpet av året, mens det hittil i år kun har vært utlyst rundt 30.

- Det er en utfordring når vi forsøker å omplassere folk slik at ingen mister arbeid, konstaterer Nævra.

- Men jeg kan ikke huske sist vi sa opp noen. Vi har alltid klart å finne smutthull, sier ordfører Skartlien.

hanna.sommerstad@dagsavisen.no

«Det kaller jeg en relativt urettferdig fordeling.»

Rådmann Ivar Nævra om private og ­kommunale barne­hagers tilskudd

Hiv ut fakta. Fjern en mellomtittel (f.eks. «ulogisk fordeling») hvis det fortsatt ikke er nok.