Nyheter

Tyskerbrakker for «folk på vent» i etterkrigstidas Moss

BYHISTORIE: Ved inngangen til 2021 er Moss i voldsom vekst. Det bygges moderne boliger i en rekke bydeler, og trenden nå er høy blokkbebyggelse der flest mulig kan bo på minst mulig tomteareal. Dette er en voldsom kontrast til etterkrigstida, da mange i Moss bodde i brakker.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Fra oppveksten i Værlegata husker jeg godt brakkene i enden av Strandgata; nær Værlebrygga og ferjekaia. Det bodde flere familier i disse brakkene, som var oppført av tyskerne i løpet av krigsårene. Vår familie bodde i en stor leiegård i Værlegata, og det krydde av unger i både vårt boområde og i gatene nær kanalen og Værlebrygga. Det var derfor ikke noe spesielt for oss å ha tyskerbrakkene i vårt nærmiljø.

Mange Todtbrakker i Moss

For det var tyskerbrakker det ble kalt på folkemunne. Men offisielt var navnet Todtbrakkene. Jeg skal komme tilbake til opprinnelsen av dette navnet. Men først litt om tyskerbrakkene i Moss.
I Moss byleksikon står det at tyskerne først hadde sitt hovedkvarter i Moss Hotel under okkupasjonen 1940–1945. Nasjonal Samling (NS) hadde først kontor i Jeløygata, senere på Rådhuset. Ortskommandanten, som var tyskernes øverste representant i Moss, holdt til i Handelstandsbygningen, som lå i Storgata 23, der det til inntil få år siden var drosjeholdeplass.

Fangeleir på Refsneskrona

I løpet av krigsårene oppførte okkupantene en rekke brakker rundt i Moss, for å bruke dem som boliger for soldater, som fangeleirer, og som lager for materiell. I lange perioder okkuperte de også flere skoler til samme formål. Brakkene ble oppført på hele Malakoff Idrettsplass (Ra), foran stadion på Melløs, på Thorneløkka, i Strandgata og i Fiske. På Refsneskrona ble det oppført hele 15 brakker. Disse ble brukt som fangeleir. Etter krigen var det arbeidsfolk i byen som fikk bruke brakkene som boliger.

Et mangfold av mennesker

Min gode venn, Øystein Berg (1945-2013), vokste opp i brakkene på Ra. Det var 30 leiligheter i brakkene, og i boka «Skoleminner» av Jon Gundersen og Lennart Fløseth, omtaler Øystein Berg brakkene slik: «De som bodde i tyskerbrakkene, var de som var på vent. Mange av dem som bodde der flytta inn i rekkehusa og seksmannsboligene bak Øre Kro da de ble ferdige».
Øystein Berg forteller også levende om mangfoldet av mennesker som bodde i brakkene: Blant naboene trakk han fram «Hawaii-Kitty» og hennes mann, Abraham Larsen. Hver fredag var det lønningsdag, og med penger i hånda ved arbeidsdagens slutt, ble det spilt poker i brakkene. Andre som holdt til i brakkene, var Hein «Full Storm» Pedersen og hans kone Vesla. Det velkjente bybudet Arnold Carlsen var også ofte gjest på brakkene. Han kom innom for å kaste på stikka med ungene. «Nei, guttær, dere må øve mer», sa han, og sopte som regel inn hele potten.

Oppkalt etter Fritz Todt

Det var tyskernes «Organisation Todt Einsatzgruppe Wiking» som satte opp brakkene. Organisasjonen fikk navn etter Fritz Todt, som var en tysk krigshelt fra første verdenskrig. Han studerte til ingeniør i årene 1911–1914, først i Karlsruhe, deretter i München. Men studiene ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig. Her tjenestegjorde Fritz Todt først i infanteriet og deretter i oppbyggingen av Luftwaffe. Han ble tildelt Jernkorset for sin krigsinnsats. Da krigen var over, fullførte han ingeniørstudiene og arbeidet i sivilingeniørfirmaet Sager & Woerner. I 1922 meldte han seg inn i NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti). I 1931 ble han Oberführer.

Kranglet med Hitler

Da Adolf Hitler tok makten i 1933, ble Fritz Todt utnevnt til øverste sjef for det nyopprettede Motorveiministeriet (Autobahnministerium). Han fikk også fra 1938 ansvaret for den organisasjonen som skulle stå for utbygging av infrastruktur før og under krigen, og denne institusjonen fikk navnet «Organisation Todt». Blant de første store oppgavene var gjenoppbyggingen av den internasjonalt kjente Siegfriedlinjen, som strakte seg over en strekning på mer enn 630 kilometer med mer enn 18.000 bunkere, tunneler og stridsvognfeller. Denne militære linjen var initiert av Adolf Hitler, og den startet på grensen til Nederland, fulgte den tyske vestgrensen helt til Weil am Rhein ved grensen til Sveits. Som ansvarlig for veiutbyggingen i Tyskland sørget Todt for bygging av 3.800 kilometer med motorvei. For dette arbeidet ble han tildelt «Den tyske nasjonalprisen for kunst og vitenskap». Men fra å være en helt og god venn av Adolf Hitler, gikk det galt da han havnet i en krangel med «Der Führer». Kort tid etter at han hadde opponert, omkom han i en mystisk flyulykke i februar 1942. Da eksploderte flyet og styrtet.

Folk på vent

Tyskerbrakkene dekket et boligbehov i Moss i etterkrigstida. Moss Boligbyggelag ble stiftet i 1946, og satte i gang en omfattende, sosial boligbygging. Men det tok tid få satt opp nye hus, og i mellomtiden måtte mange bo i brakkene. Øystein Bergs uttrykk: «De som bodde i tyskerbrakkene, var de som var på vent» er derfor en presis beskrivelse av boligsituasjonen i Moss. Det er for øvrig fortsatt mulig å se noen av de gamle tyskerbrakkene i Moss, riktignok i en modernisert utgave. Blant annet Røde Korshuset i Kallumveien 3 og gamle Kambo Ungdomsklubb.

Kilder:
Moss byleksikon
Jon Gundersen og Lennart Fløseth: «Skoleminner».
Wikipedia

Mer fra Dagsavisen