Trenger demensvenner

I kveld er det åpent møte om demens. Hva er den største utfordringen med demens i dag?

- Det er en utfordring at mange ikke får en diagnose. Det er også utfordrende å følge opp pårørende. Men Moss kommune gjør en god jobb. Både med min stilling som demenskoordinator, demensteam som har fungert i mange år og en interkommunal pårørendeskole. Vi er gode, men vi må fortsette på den gode veien.

Hvordan er det å ha 
demens?

- Jeg tror det er knyttet til mye angst og usikkerhet i startfasen. Man undres over hva dette kan være og merker at noe er feil. Diagnosen kan for mange bli en lettelse, mens det for andre er et sjokk.

Hvor mange demente er det i Moss?

- Jeg tror det er rundt 600 stykker, og det er et økende antall.

Hvordan er det å være pårørende 
til noen med demens?

- En stor prosentandel opplever stress, og 25 prosent får depresjon. Å ivareta pårørende er noe av det viktigste vi kan gjøre, for det er de som er de viktigste for personene med demens.

Varaordfører Anne Bramo sier til Moss Avis at man bør lage en 
demensby etter modell fra Nederland. Hvordan fungerer det?

- Det er en modell som er bygget opp over 20 år, hvor man har laget små bofellesskap. Der er det et interessefellesskap som de kan være med i. Er man glad i filosofi er man med der, eller er man opptatt av buddhisme er man med på det. Det er ikke for å utestenge dem, men fordi de trenger beskyttelse og trygghet. Man er ikke lukket bak en mur.

Hva tenker du om et slikt tilbud 
i Moss?

- Den kan være en rettesnor. Om vi slår oss sammen med flere kommuner kan det bli bra. Det er en fin måte å tenke på.

Hva håper du kommer ut av møtet?

- Jeg håper vi får frivillige som tenner på demenssaken, og som ønsker å være aktivitetsvenn. Vi har midler til det, men mange er usikre fordi de ikke vet hvordan man skal forholde seg til demente.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Margfolket av Keri Humle, om maorifolket på New Zealand. Varm og fin bok.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å lese en god bok. Eller være med dyr. Jeg har overtatt naboens katt uformelt. Og en god fotballkamp.

Hvem var din barndomshelt?

- Den nederlandske skøyteløperen Ard Schenk. Jeg husker han gikk på Bislett. Jeg hadde en pokal som jeg skrev navnet hans på som liten, men jeg har fremdeles ikke møtt ham.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg har litt høye krav til meg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Noen flasker øl og fotball på TV-en.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- For å støtte Amnesty i kampen for rettferdighet.

Er det noe du angrer på?

- Ja, mye egentlig. Med det er greit, for da kan man gjøre noe med det.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Jeg er imponert over jobben som gjøres av en organisasjon uten offentlig støtte.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no