Nyheter

Tjukkasgjengen vies plass i ny stortingsmelding

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen skriver på en ny stortingsmelding om folkehelse. Til den har hun latt seg inspirere av det seks kilometer lange besøket hos Tjukkasgjengen.

Hvem: Åse Michaelsen (58)

Hva: Eldre- og folkehelseminister (Frp)

Aktuell: Gjestet nylig Tjukkasgjengen i det frivillige folkehelsetiltakets hjemby, Moss.

Hva er en tjukkas i denne sammenheng?

– Det er et festlig ordvalg, for det gjør at det ikke blir så alvorlig eller negativt ladd. Og det er oppsiktsvekkende, som jo er halve vitsen. Det har ført til at et bredt spekter av folk, unge som gamle, overvektige og normalvektige, er med. Her trenger du ikke å være en ordentlig tjukkas, i ordets rette betydning, selv om initiativet startet med overvekt som utgangspunkt. Jeg gikk cirka seks kilometer med gjengen i Moss, og spurte folk om hvorfor de er med. Noen hadde tatt en fedmeoperasjon og var mentalt klare for et nytt sosialt liv, men hadde ikke et slikt fra før. Andre var mosjonister og pensjonister som bare søkte fellesskap og aktivitet.

Har du selv vært en slik tjukkas?

– Nei, men her er som sagt lista lav. Og det som startet i Moss er blitt en bevegelse av rundt 35.000 «tjukkaser» i 350 lokale grupper i flere land, som for eksempel Puerto Rico. Og alt dette har altså sitt utspring i det flotte initiativet i Moss.

FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

Du er så imponert over Tjukkasgjengen, sa du til Moss Avis. Hvorfor?

– Døra er alltid åpen, man kan komme og gå som man vil. Og det gjør folk, så de forsvinner ikke ut for godt. Man kommer som man er, og det river ned grenser og skillelinjer som for eksempel yrkesbakgrunn kan skape i andre sammenhenger. Det gir et fellesskap, en støtte til hverandre og et nettverk som man bare må beundre. I tillegg, som bonus, får de frisk luft, naturomgivelser som skjerper sansene, skaper mentalt velvære og gjør sorger og bekymringer mindre.

Hvordan vil du bruke Tjukkasgjengens arbeid som folkehelseminister?

– Jeg kommer med en ny folkehelsemelding, forhåpentligvis før påske neste år, der ensomhet er et av tre hovedfokus. Det er et folkehelseproblem spesielt blant barn og unge samt eldre mennesker. Eldre menn er overrepresentert. Det kan være nok at du er enkemann eller -kvinne eller bosatt et stykke unna familie og hjemsted. Dessverre kan ensomhet føre til depresjon, alkoholmisbruk og i verste fall selvmord, viser statistikk. Dette må vi tørre å snakke om. Hvordan kan vi få folk til å møtes? Her kommer blant andre Tjukkasgjengen inn.

Bør stat og kommuner ta ansvar for å løfte eller utvikle denne typen frivilliginitiativ, når det viser seg at de fungerer?

– Jeg tror ikke det er rett å blande seg for mye når det frivillige fungerer, på annet vis enn å støtte litt økonomisk. Jeg tror gode initiativ lever bedre når de får være frie og styrt av engasjement.

Hva kan kommunene lære og overføre av dette til egne tilbud i folkehelsas ærend?

– En del kommuner har mange gode tiltak, men de er ofte ikke gode nok til å samkjøre seg og knytte alt sammen på et vis. Apropos samkjøring: Jeg får gjerne 20-30 brosjyrer i hånda når jeg er på besøk som statsråd, og disse burde samles i én av flere åpenbare grunner. Det vil spare kostnader, samle informasjon og gjøre den lettere tilgjengelig for mottakerne samt bedre alle gode tiltaks synlighet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er ikke bare én, men Jan Bålsruds «Ni liv» gjorde inntrykk på meg i ungdomstiden. Og jeg er generelt glad i krim. Det gjør at jeg kobler av.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være hjemme i Mandal en sommerdag, i båten eller på et svaberg, og at alle rundt meg har det godt.

Hvem var din barndomshelt?

– Mamma. Hun var sterk. Jeg hadde seks søsken. Mamma var limet, som sto på fra morgen til kveld.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan ha problemer med å legge ting bak meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det blir nok bare to glass vin. Jeg er jo speiderjente.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Overgrep mot barn, som jeg var med på å demonstrere mot i flere år som stortingsrepresentant.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men alltid i etterpåklokskapens lys og bare det jeg kan gjøre noe med.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mannen min. Jeg ser så lite til ham, og er hjemme bare fem-seks dager i måneden.

Mer fra Dagsavisen