Står sammen for å hjelpe de svakeste

Krisesenteret i Moss er med i et nasjonalt pilotprosjekt, som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i mindre grad makter å beskytte seg selv.

Pilotprosjektet har fått navnet TryggEst og startet formelt opp denne uka.

Krisesenteret i Moss, som dekker kommunene Moss, Rygge, Våler og Råde, blir det eneste krisesenteret i landet som skal koordinere det lokale arbeidet med pilotprosjektet. De øvrige stedene koordineres prosjektet kommunalt.

Porsanger, Alta, Tromsø, Trondheim, Hitra, Kristiansund, samt bydelene Stovner og Ullern i hovedstaden, er de øvrige deltakerne.

Prosjektet går ut på å senke terskelen for å varsle om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, som vanligvis ikke er i stand til å si ifra selv. Krisesenteret i Moss får ansvaret for å ta imot alle slike meldinger og koordinere eventuelle tiltak.

Fornøyde ordførere

Inger-Lise Skartlien, ordfører i Rygge, er glad for at hennes kommune er én av få i landet som har fått bli med på dette pilotprosjektet.

– Det er bra at vi nå får et lavterskeltilbud for flere grupper. Jeg håper dette fører til at flere får hjelp, sier hun.

Det samme mener mosseordfører Hanne Tollerud.

– Det er ikke slik at voksne i disse risikogruppene har stått uten et tilbud før, men terskelen for å ta kontakt og få hjelp har vært høyere. Jeg tenker at dette er en god mulighet for hjelpeapparatet til å involvere seg før det blir for alvorlig, sier hun.

Tollerud mener også at prosjektet er et godt eksempel på samarbeid på tvers av kommuner og etater.

Sårbare mennesker

Målgruppen er personer over 18 år, som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv mot vold og overgrep. Eksempler på dette er personer med fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder og demens eller problemer knyttet til rus eller sykdom.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er personer innenfor disse gruppene mer sårbare for vold og overgrep enn andre. Bufdir viser blant annet til en undersøkelse som antyder at så mange som 14 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene med utviklingshemming kan være utsatt for overgrep. Erfaringer viser også at det er sammenheng mellom rusmisbruk og økt utsatthet for vold.

Mye som ikke avdekkes

I dag finnes det ikke et enhetlig system eller modell kommunene er pålagt å bruke i arbeidet for å forebygge, avdekke og håndtere overgrep mot risikoutsatte voksne.

– Konsekvensene av det kan være at mange overgrep ikke avdekkes, ikke håndteres riktig, og/eller håndteres ulikt fra kommune til kommune. Overgrep mot risikoutsatte personer er ofte ikke enkeltsaker, men vedvarende overgrep. Konsekvensene av at overgrep ikke avdekkes, vil da være at overgrepene i mange tilfelle vedvarer, skriver Bufetat i beskrivelsen av det nye pilotprosjektet.

Har et eget TryggEst-team

Prosjektet i mosseregionen er til sammen tildelt 860.000 kroner fra statsbudsjettet i 2018, altså 215.000 kroner per kommune. Likevel har ikke Krisesenteret økt bemanningen. De skal kun ta imot varsler og vurdere tiltak. Gjennomføringen av tiltakene er det alt fra politiet eller kommunenes tjenestesteder som har ansvaret for, avhengig av alvorlighetsgraden.

– Hvis det er en akutt sak, blir politiet tilkoblet. Hvis ikke vil jeg samle TryggEst-teamet for å finne ut av hvordan varselet skal følges opp. Det er et operativt team av personer fra alle de fire kommunene, som jobber innenfor ulike fagområder med de sårbare gruppene, forklarer Silje Madeleine Heie, som leder TryggEst-prosjektet fra Krisesenteret.

Blir oppfordret til å varsle

Hun forklarer at de vil rapportere til Bufdir månedlig, for å holde dem oppdatert på hvor mange saker de har og hvilke erfaringer de får. En viktig del av arbeidet er å opplyse om prosjektet, slik at folk med tilknytning til de risikoutsatte personene kan varsle om vold eller overgrep. Dette kan være alt fra familiemedlemmer til helseansatte.

– Vi har allerede begynt å informere kommuneansatte i helsesektoren. De er kanskje den største gruppa som kan melde ifra om vold og overgrep, sier Heie.

Måten det varsles om er gjennom å ta kontakt med Krisesenteret i Moss, enten via telefon eller post.

– Vi ønsker å skape oppmerksomhet rundt dette, fordi vi vil at flest mulig skal si ifra, sier Irene Lillejord, fagleder på Krisesenteret i Moss.