Det ble arrangert skøyteløp på Vansjø tidlig på 1900-tallet. FOTO:

Skøytebyen Moss med NM tre ganger

Betegnelsen «skøytebyen Moss» kan virke som en merkverdighet. Kulde og gode isforhold er ikke akkurat hva vi forbinder med byen.

 

Av Kjell Henriksen

Men byen har likevel en stolt skøytehistorie, og i denne artikkelen skal vi mimre litt om store begivenheter på skøyteisen, og litt om produksjon av verdenskjente skøytemerker i vårt lokalmiljø. Det er en viss usikkerhet med hensyn til når den første organiseringen av skøyteidretten fant sted i Moss. Vi vet det var en Moss Skøiteklub i virksomhet rundt 1870. Den forsvant antakelig ikke lenge etter, og en ny (eller gjenopprettet) klubb så dagens lys noen år senere. Og da Moss Idrætsforening (den senere Moss Fotballklubb) startet sin virksomhet i 1906 tok den blant annet opp skøyter på sitt program. Da Idrætsforeningen gikk over til å bli en ren fotballklubb, fikk både friidrett, ski og skøyter sine egne foreninger. Moss Skøyteklubb (MSK) ble stiftet i 1928.

 

I tidligere tider arrangerte Moss Idrætsforening skøyteløp på Nedre Vansjø, der mange tilskuere kunne møte fram. Så var det Skarmyra (Sandløkka) som en kort tid var klubbens bane, men den var i minste laget. Dermed anskaffet Idrætsforeningen et område på Malakoff for opparbeidelse av idrettsanlegg. Den 10. desember 1911 fant innvielsen sted. Dette førte til en oppgang for skøytesporten i Moss, og det ble arrangert Norgesmesterskap på Malakoff både i 1921 og 1925. I 1921 ble Ole Olsen Norgesmester. Mens vinneren i 1925 var Sigurd Moen fra Drammen. Han vant alle fire distansene, men på tider som tydelig viste at det var mildvær og dårlige isforhold: 500 m på 52,4, 1.500 m på 2.27,4, 5.000 m på 10.39,5 og milløpet tok nesten hele ettermiddagen; Moen kom i mål på 18.08,4.

 

En artig variant var deltakelsen i kunstløp. Der møtte en ung pike på 12 år som eneste deltaker. Hun klarte minstekravene til mesterskapet uten problemer. Hennes navn? Sonja Henie.

 

Så gikk det noen år hvor Moss Skøyteklubb vokste seg større. I 1935/-36 hadde klubben et godt år under sin formann Johan Johnsen. Isen lå fra medio desember 1935 til ut mars 1936. MSK hadde på det tidspunktet 160 medlemmer hvorav 110 voksne. Som de dyktige arrangører klubben hadde ord på seg å være, fikk de også i 1936 tildelt et internasjonalt stevne med deltakelse av blant annet toppløpere som Michael Staksrud, Ivar Ballangrud, Georg Krogh og østerrikeren Max Stiepel. I 1937 fikk klubben den heder det var å arrangere norgesmesterskapet for juniorer, og igjen var Malakoff stedet. Men forholdene gjorde det litt vanskelig. På grunn av dårlige isforhold måtte mesterskapet utsettes fra medio januar til 20. og 21. februar. Men da var til gjengjeld vær- og baneforhold upåklagelig, i alle fall på lørdag. Søndag syntes nok værgudene de hadde gjort sitt og sendte en kraftig vind langs banen. De enkelte distansene ble vunnet av Rolf Østbye, Hamar (500 m 45,1). Den senere verdensmester Odd Lundberg (1.500 m 2,27,3) og Kristian Strøm jr. (5.000 m ny verdensrekord for juniorer 8,41,4). Sistnevnte vant også selve mesterskapet. Beste østfolding ble Øivind Thøgersen fra National (Sarpsborg) på en fin tredjeplass, mens Rino Torjussen fikk Akebapokalen (tobakksmerke!) som beste mossing.

 

Førstepremien i hvert løp var et par skøyter fra Christiania Staal- og Jernvarefabrik, Moss. Både Ballangrud og senere Hjallis utviklet sine egne skøytemodeller, som fabrikken i Moss produserte. Da artikkelforfatteren på slutten av 1950-tallet deltok på guttestevner, var Vingskøyter Ballangrud modell regnet som de beste skøytene. Hjallis-modellen måtte nøye seg med andreplassen. I 1953 feiret Moss Skøyteklubb sitt 25-års jubileum. I denne anledning fikk klubben ansvaret for å arrangere norgesmesterskapet for damer. Men isforholdene i Moss medførte av klubben inngikk et samarbeid med Horten Skøyteklubb, som hadde bedre vær på den «gale» siden av fjorden. Suveren vinner i Horten: Randi Thorvaldsen med seier på alle fire distansene.

 

I 1960 fikk skøyteklubben i Moss nok en gang et viktig arrangement; denne gang igjen et norgesmesterskap for juniorer. Stedet var nå Bellevue på Jeløy. Tribunekapasiteten var heller ikke den gang spesielt imponerende, men det fantes dog en 400 meter standardbane og tidsmessig garderobe. Formannen i MSK, Øivind Dahl, skrev for øvrig i programmet for stevnet at «Vårt ønske er videre at det blir bygget en tribune». I dag, 55 år senere, kan vi jo fastslå at Dahls fromme ønske fortsatt ikke er oppfylt. MSK hadde i 1960 kun en eneste seniorløper, nemlig Ingar Johansen, som imidlertid var god nok til å oppnå plassering i seniormesterskap. Men det var store mengder snø på Bellevue som måtte fjernes. Og deretter kom mildværet. Likevel ble stevnet vellykket, og arrangementet prikkfritt løst. Juniormester 1960 ble Nils Dagfinn Lier fra Rena (som for øvrig senere flyttet inn på hybel hos vår store skøyteløper Knut «Kupper‘n» Johannessen). På plassene bak fulgte syttenårige Svein Erik Stiansen (som perset på alle tre distanser!) og Gunnar Horten. Horten vant 500 m på ny banerekord 44,5, mens Lier og Stiansen delte seieren på 3.000 m med 5,09,0. Lier tok seg av distanseseieren på 1.500 med 2,26,8. Ved premieutdelingen på Moss Hotell deltok bestyrer Ludvig Ludvigsen fra Moss Kommune, mens Harald Egers representerte formannskapet.

 

Så i 1971 var det på tide med nytt norsk mesterskap for seniorer. Og igjen slet arrangørene med forholdene. Mildværet truet med å flytte hele mesterskapet til reservebanen i hovedstaden. Men oppmann Roald Vatn (den uutslitelige Arne Roer fra Rygge stilte som viseoppmann) var på befaring i Moss få dager før stevnet og gikk nøye gjennom baneforholdene. Til stor glede for både klubb og kommune, som hadde stått på døgnet rundt, kunne Vatn bekrefte at mesterskapet som planlagt kunne finne sted på hovedmatta på Melløs, som nå også var blitt skøytearena. Lørdagen opprant med tåke, men allikevel møtte 7.000 tilskuere fram. Søndag var forholdene bra, og da nådde antall tilskuere 10.000. Blant disse var artikkelforfatteren. Både Kong Olav og kronprins Harald var til stede begge dagene. Ikke uventet tok Hamarløperen Dag Fornæss sitt tredje norske mesterskap på rad, mens Roar Grønvold og den eldste av de senere så berømte S‘ene, Sten Stensen, fulgte deretter. Dag Fornæss vant også senere europamesterskapet i Heerenveen.