Selskapsløve og ukjent forfatter

I 1910 fikk maleren Edvard Munch et tilbud om å kjøpe Kubberød Gård på Jeløy. Prisen skulle være 16.500 kroner pluss omkostninger. Tilbudet ble satt fram av Christen Sandberg.

Av Paul Norberg

Christen Sandberg tilhørte borgerskapet i Moss. Han var konsul, og sønn av en mann som var intet mindre enn overrettssakfører, politimester, byfogd, ordfører, stortingsmann og lokalhistorisk forfatter; Fredrik A.Z. Sandberg. Hvis noen mener at de har dette navnet før, så har det sannsynligvis sammenheng med gatenavnet Byfogd Sandbergs gate i Moss, som er oppkalt etter mannen med de mange titler.

Brev

Det var i et brev til Edvard Munch at Christen Sandberg framsatte kjøpstilbudet på Kubberød Gård. Brevet begynner slik: «Min Ven. Stadfæstende vor mundtlige Aftale i dag, har du altsaa "Kubberød" paa Haanden indtil Udgangen af denne Maaned for Kr 16.500 + Omkostninger. Samme Pris hvortil det er solgt til Brun af Admiral Sparre».

Nå kjøpte ikke Munch denne gården, selv om Christen Sandberg og kunstmaleren var i dialog om et kjøp. Sandberg leide Kubberød Gård i en årrekke, og på den tiden ble gården et møtested for kunstnere og bohemer. Datidens store kunstmalere vanket i selskapsløvens Sandbergs krets. Blant de mest kjente var Edvard Munch, Theodor Kittelsen, Christian Krohg, Ludvig Karsten og Jacob Sømme. Sammen med kunstmalerne vanket også kjente forfattere som Nils Kjær, Gunnar Heiberg og Herman Wildenvey på Kubberød. Selv er Christen Sandberg blitt udødeliggjort av Edvard Munch, som i 1901 malte et bilde med konsulen som motiv. Ludvig Karsten malte også et bilde av Christen Sandberg. Han ble i tillegg tegnet av Holger Drachmann og Matti Aikio.

Fargerik: Christen Sandberg var en fargerik fyr. Her portrettert i et maleri av Edvard Munch.

Fiskersønn fra Hvaler

Christen Sandberg var født i 1861, og ble bare 57 år gammel. Han døde for 100 år siden; i 1918. Ved siden å være konsul, var han også grosserer og sjøoffiser. Men han hadde også en mer ukjent side. Christen Sandberg var en god forfatter. Han skrev ikke bøker i sitt eget navn. Han brukte psevdonymet Birger Widt.

Som sjøoffiser hadde han god innsikt i sjømannslivet, og det gjenspeiles i bøkene hans, som ble gitt ut på H. Aschehoug Forlag. Et dykk ned i forfatterskapet viser en mann som var bevisst på hvilken klasse han tilhørte, men som også hadde betydelig sans for dem som ikke var arvinger til gods og gull. Det kommer særlig til uttrykk i boka "Togos tapre utlænding", som kom ut i 1905. Her følger forfatteren den fattige fiskersønnen Salve fra Hvaler som forsøkte å bli offiser ved Sjøkrigsskolen, men som ikke nådde opp i dette hierarkiet. Han måtte derfor dra tilbake til Hvaler, og bli fisker, som far hans var. Men når foreldrene dør, drar han til sjøs, og havner i den japanske skipsflåten. Så følger en spennende fortelling om Salves opplevelser som krigsseiler og krigshelt i den japanske flåten. Fortellingene minner mye om hvordan Jon Michelet, mer enn hundre år senere, beskrev krigsseilerne fra annen verdenskrig i bøkene om skogsmatrosen Halvor Skramstad.

Port Arthur

Boka til Christen Sandberg har for øvrig et spesielt interessant tema for mossinger. Romanen handler i stor grad om krigen mellom Russland og Japan, og det brutale slaget om Port Arthur. Krigen varte i tidsrommet 8. februar 1904 til 5. september 1905. Den begynte med et overraskende nattangrep av en skvadron av japanske jagere mot den russiske flåten som lå for anker i Port Arthur. Krigshandlingene fortsatte med stor styrke fram til mai 1904. Disse kampene ble satt i sammenheng med de to lands ambisjoner for å bygge ut sine imperier. Både Japan og Russland ville innlemme Mandsjuria og Korea. Denne krigen la grunnlaget for Japans senere inntreden i andre verdenskrig som en viktig alliert av Tyskland.

I Moss har vi bygningen Port Arthur, som ligger i Værlegata. Flere lokalhistorikere har lurt på hvorfor bygget er blitt oppkalt etter et slagsted i Gulehavet. Det er mulig at boka til Christen Sandberg har bidratt til at krigshandlingene, og dermed stedet Port Arthur, ble kjent i Moss.

Film

Christen Sandberg skrev også boka "Sjøkadetter og andre fortællinger". Her gir han et klart uttrykk for privilegiene som det øvre borgerskapet hadde. Boka begynner slik:

"Det var på hengende hår at Peter Elias Dahl ikke var kommet inn på Sjøkrigsskolen. To andre aspiranter sammen med ham, sto til å bli nr. 10, hvilket var maksimum av kadetter som skulle tas opp dette året. Men heldigvis hadde sjefen lagt merke til den lille, troskyldige gutten, som var rød og hvit som en epleblomst, og hvis far var sorenskriver. Dette siste avgjorde saken. Peter Elias fikk en hundredel i tillegg gratis, og seiret over sine konkurrenter av mer borgerlig herkomst".

Jeg vet ikke om forfatteren her beskriver sitt eget opptak til Sjøkrigsskolen, men han kjente tydeligvis godt til de fordelene som en viktig herkomst hadde å si for å få posisjoner i ulike deler av samfunnet.

Kunstnersjelen Sandberg var også framtidsrettet og nysgjerrig. Tidlig på 1900-tallet begynte det å komme stumfilmer fra de store utland. Og i 1911 kom også den første norske spillefilmen "Under forvandlingens lov". Den ble også kalt " Jo tykkere jo bedre".

I denne filmen hadde Christen Sandberg en av hovedrollene. Filmen er et sjalusidrama hvor Camillo og Francisca oppdager at deres ektefeller Julia og Arthur har et forhold til hverandre. De bedøver de utro ektefellene og låser dem inne i hvert sitt bur til de blir lei av hverandre. Ektefellene finner deretter sammen, og blir visstnok lykkelige igjen. Filmen er blitt karakterisert som et erotisk melodrama. Den hadde Kristiania-premiere 4. desember 1911.

Kilder: Jon Gundersen: "Kubberød og Bergersborg på Jeløy", Moss byleksikon, Wikipedia, Nasjonalbiblioteket.