Nyheter

Samlet mot sin vilje i nytt fylke

De fleste partiene i Østfold er klare til å hoppe av Viken-toget dersom muligheten byr seg.

Bilde 1 av 2

6. desember 2017 behandlet fylkestinget i Østfold sammenslåingen med Buskerud og Akershus. Da ble de enige om en rekke kriterier for hvordan den nye storregionen skal bli. De vedtok også opprettelsen av en fylkesnemnd, som i januar startet arbeidet med å danne Viken. Samtidig la de til ett punkt og la det helt øverst i vedtaket. Det lyder som følger:

«Fylkestinget opplever at opprettelsen av Viken er en tvangssammenslåing det ikke er flertall for i noen av de involverte fylkene. Arbeidet med sammenslåing avsluttes dersom Stortinget gir mulighet for det i nytt vedtak.»

Tvangsekteskap

Forslaget, fremmet av Senterpartiet, fikk klart flertall. Ifølge protokollen stemte kun Høyre og KrF imot. Med andre ord har fylkestinget i Østfold hele tida vært imot en sammenslåing, i likhet med sine kollegaer i Buskerud og Akershus – en motvilje Dagsavisen har omtalt bredt de siste dagene. De har bare blitt enige om hvordan de skal gjennom prosessen, hvis de først må.

– Vi er imot en tvangssammenslåing, og det er hva dette er, sier fylkesvaraordfører Siv H. Jacobsen (Ap).

Hun mener sammenslåingen av Buskerud, Akershus og Østfold kan sammenlignes med sammenslåingen av Finnmark og Troms, hvor Stortingets reform er blitt møtt av massiv motstand.

– Viken er en region som ingen kjenner seg igjen i geografisk, sier hun.

Ap ber KrF få ut fingeren

Saken har allerede vært oppe til politisk behandling i Stortinget to ganger. Begge gangene har det vært flertall for en Viken-sammenslåing. Motstandernes håp er at KrF vender regjeringen ryggen og skaffer opposisjonen flertall.

– Hvis KrF har tenkt til å snu, må de få ut fingeren. Det begynner å bli knapt med tid. Av hensyn til alle de som nå jobber med å følge opp stortingsvedtaket er det viktig at vi får ro rundt denne saken, sier stortingspolitiker Stein Erik Lauvås, som også er leder i Østfold Ap.

Han legger til at hans parti ikke kan gjøre stort mer enn å stemme imot en sammenslåing.

– Vi har vært krystallklare og stemt nei begge ganger, og vil fortsette å gjøre det. Dette henger ikke på Ap, men KrF, Frp, Høyre og nå Venstre i regjering, sier han.

Ville ikke motsi eget parti

Olav Moe, KrFs gruppeleder i fylkestinget, står fortsatt bak Viken-støtten. Likevel er han ikke utelukkende positiv til den nye storregionen.

– Jeg har aldri vært av den oppfatning at Viken er den ultimate genistrek i struktur. Det blir en veldig stor region i antall innbyggere. Det vil fordre en omfattende oppgaveføring for å gi legitimitet til Viken, men jeg forventer at Stortinget vil følge dette opp godt, sier han.

Moe mener et viktig premiss for at en sammenslåing skal kunne styrke Østfold er overføring av statlige etater til regionen.

– Dermed blir det kortere vei fra mannen i gata til beslutninger som fattes av statsbyråkratiet, ettersom de fattes av folkevalgte, mener han.

Han innrømmer samtidig at en viktig årsak til at de har sagt ja til Viken, er at dette har vært ønsket fra KrF sentralt.

Har blitt mer overbevist

Simen Nord, Høyres gruppeleder i fylkestinget, sier de ikke angrer på at de stemte for sammenslåing. Tvert imot.

– Jeg vil si vi er enda mer for dette nå enn da, forteller han.

Han mener det er flere gode grunner til at Østfold blir en del av en storregion.

– Vi skaffer oss større fagmiljøer og får muligheten til å sette sammen disse avdelingene helt annerledes. Det frigjør ressurser som vi i stedet kan bruke på utvikling. Å kunne planlegge regionen under ett er også en fordel, for eksempel i Moss. At vi i dag ikke kan se til Vestby og planlegge, er upraktisk, da vi har mange felles interesser.

Har ikke tro på Østfold

Sammen med Høyre og KrF er Venstre det siste partiet som i dag er for en sammenslåing. Fylkesleder Finn-Erik Blakstad mener Viken vil være vesentlig bedre for østfoldinger enn dagens struktur.

– Vi ser ingen fordeler med dagens fylkesgrense. Jeg tror ikke Østfold har noe godt av det. En sammenslåing betyr blant annet at vi kan se på samferdsel på en helt annen måte og tenke mer helhetlig, sier han.

Mer fra Dagsavisen