Nyheter

Redder overgrepsmottaket i Østfold

OVERGREP: I 2011 ble østfoldkvinnen «Lise» sovevoldtatt av en fremmed nabo. I dag er hun takknemlig for at politikerne kan love at overgrepsmottaket i Østfold får bestå slik det er.

- Det er utrolig viktig. De som jobber der bryr seg virkelig om det de driver med, sier østfoldkvinnen som er i 30-årene.

I 2012 foreslo regjeringen å legge landets overgrepsmottak inn under spesialhelsetjenesten i sykehuset. Det nye systemet skulle implementeres fra 1. januar 2015, men er nå stoppet. I statsbudsjettet, som kommer i morgen, ligger det nemlig penger til at overgrepsmottakene fortsatt kan eksistere i den formen de har gjort til nå - som et interkommunalt samarbeid, og ikke som en del av sykehuset.

Nettopp det å måtte oppsøke et sykehus, tror overgrepsutsatte «Lise» hadde ført til at færre hadde tort å søke hjelp.

- Det er veldig viktig at overgrepsmottaket får være en enhet for seg selv. De som jobber der vet akkurat hvilke saker de går inn i når noen kommer, sier hun, og eksemplifiserer:

- Det er ikke en vanlig gynekologundersøkelse eller blodprøve som skal til, men det frykter jeg det hadde blitt på et sykehus. Jeg var for eksempel livredd for en bagatell som å ta blodprøve, fordi jeg fryktet at denne ville fortelle meg at jeg hadde fått hiv/aids etter voldtekten, sier «Lise».

Hun forteller om den natten for tre år siden, og karakteriserer det å bli voldtatt som «en veldig spesiell hendelse». Hvis overgrepsmottaket måtte gått inn i et større system, slik sykehuset er, er hun redd for at detaljkunnskapen kunne gått tapt.

Klapper i hendene

Nettopp dette er også noe av årsaken til at varaordfører i Moss, Anne Bramo (Frp), i går kunne klappe i hendene. Hun er styreleder i overgrepsmottaket i Østfold, som ligger i Fredrikstad og er et samarbeid mellom alle Østfold-kommunene bortsett fra Rømskog, men inkludert deler av Vestby. Det var Bramo som i går hadde fått den ærefulle oppgaven å lekke nyheten fra statsbudsjettet.

- Det er to viktige ting som vil skje nå; for det første vil mottakene forbli der de er i dag, altså som et samarbeid mellom kommunene, og ikke som en del av sykehuset. For det andre vil vi styrke legenes kompetanse på vold i nære relasjoner, slik at også disse blir bedre på å oppdage forskjellen på en brukket skulder, og en skulder som er brukket som resultat av vold, når overgrepsofre oppsøker legevakten, forklarer hun.

Det er staten som tar regningen for kompetansehevingen, og det vil også bli statlig finansiering av overgrepsmottakene. Vold i nære relasjoner anslås å koste samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner i året.

- Behandling av vold og overgrep skal ikke behøve å påvirkes av kommuneøkonomien, sier Bramo.

- Sykehuset får sitt å si

En annen som kan puste lettet ut etter nyheten fra statsbudsjettet, er daglig leder for overgrepsmottaket i Østfold, Ann Helen Lomsdalen. Hun har lenge fryktet at mottaket skulle legges ned og flyttes inn under sykehuset, slik det var før mottaket ble opprettet for snart sju år siden. Hun kan imidlertid tilføye at finansieringsmodellen likevel involverer sykehusene.

- Pengene vil bli gitt fra staten til sykehuset, som vil formidle dem videre til oss. Vi vet ikke akkurat hva dette vil ha å si, men det betyr i hvert fall at sykehuset vil ha en finger med i spillet, forklarer hun.

Likevel ble det feiret med kake på mottaket i går. Der er de ansatte storfornøyde med at lavterskeltilbudet deres består. Ifølge Lomsdalen fører det til at flere våger å søke hjelp etter at de er blitt utsatt for overgrep.

- Før vi ble opprettet, hadde Østfold om lag 30-35 registrerte voldtekter i året. Nå har vi 60-70. Jeg tror ikke det er fordi antallet har gått opp, men fordi flere tør å søke hjelp, sier hun.

Man antar imidlertid at kun 10 prosent av dem som blir utsatt for overgrep, faktisk oppsøker hjelp i etterkant. På mottaket i Østfold ble det tatt imot 50 personer i 2011, mens det i 2012 kom 67. I fjor tok mottaket imot 64 overgrepsutsatte.

Lomsdalen er nå også glad for «drahjelpen» de får i form av at leger blir mer kompetente til å avdekke vold i nære relasjoner. Nå ønsker hun seg tett samarbeid med leger og legevakt.

- Hvis de blir bedre på å oppdage slike forhold, kan de da tipse pasientene om oss. Vi er gode på sporsikring og skadedokumentasjon, og jeg tror det blir for krevende for legene å bli dyktige nok på dette, i og med at de ikke vil få nok mengdetrening, sier hun.

Lomsdalen vil derfor gjerne få flere av dem som er utsatt for vold i nære relasjoner, og ikke bare de voldtektsutsatte, til å komme til mottaket.

Slet med å sove

Videre ønsker den daglige lederen seg enda flere ressurser til mottaket. Her får hun støtte fra overgrepsutsatte «Lise», som påpeker behovet for å få en egen psykolog dit.

- Jeg ventet i flere måneder før jeg selv fikk tilbud om psykologtime. Posttraumatisk stress utvikles de første to ukene. Da er det for sent å komme til psykolog månedsvis etterpå, sier hun.

«Lise» har i tida etter sovevoldtekten hatt en rekke ulike utfordringer, både i form av den psykiske påkjenningen en voldtekt gir, og som følge av lang rettsbehandling.

- Problemet for meg var å klare å sove igjen. Det er i søvnen man tenker at man er trygg. Man skal legge seg hver dag resten av livet. Den følelsen vet de på overgrepsmottaket akkurat hvordan er, og de bagatelliserer ikke problemene, sier hun, og avslutter:

- Politiet er bare opptatt av paragrafer, og ting går over hodet på en. Overgrepsmottaket brydde seg om meg.

mossdagblad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen