Nyheter

Politiveteraner gir ut bok: Røverhistorier og rivende utvikling

– En gang jeg var litt stor i kjeften overfor fingeravtrykkavdelingen i Kripos, fikk jeg en formell purring på ei kringle jeg lovte dem, ler pensjonert politibetjent, Philip Bain.

Bilde 1 av 3

Sammen med en gjeng pensjonister fra mossepolitiet har han vært med på å gi ut en lokalhistorisk bok om Moss politidistrikt.

Kaka var god

Kringlehistorien hører med til et av de mer kuriøse innslagene i boka. For som ung etterforsker hadde Philip Bain funnet et godt fingeravtrykk på vindusruta, etter at gullsmed Bøhm i Moss sentrum hadde hatt et innbrudd.

– Jeg lovte fingeravtrykksavdelingen ei kake hvis de greide å spore opp innbruddstyven innen et svært kort tidsrom. Kripos var kjappe, og tyven ble tatt. Men jeg hadde glemt løftet om kaka. Derfor kom den formelle purringen fra politiførstebetjent V. Andersen. Jeg fikk sporenstreks bestilt kake til fingertrykkavdelingen, og mottok deretter nok et brev fra Oslo, med teksten: «Takk for kaka. Den var god», forteller Philip Bain (68).

Grundig historie

Boka er en grundig dokumentasjon av utviklingen i Moss politidistrikt; fra oppstarten i 1875 og fram til politidistriktet ble en del av Østfold politidistrikt fra 1. januar 2002. Men forfatterne har også tatt historien videre, og skriver om den organiserte politiutviklingen, der Østfold ble slått sammen med politidistriktene Follo og Romerike i 2016; det som i dag er blitt til Øst politidistrikt.

– I dag strekker politidistriktet seg fra Halden til Minnesund. Det har vært en voldsom utvikling de siste tiårene, og vi synes det er viktig å dokumentere denne utviklingen. Vi har brukt mye plass på lensmannsetaten, og har egne kapitler om lensmannskontorene i Rygge, Råde, Våler, Spydeberg, Skiptvet og Hobøl, sier Otto Stærk (71), som selv har en lang karriere i politiet.

Æresmedlem

I 2012 ble Otto Stærk tatt opp som æresmedlem i Norges Politilederlag. Han har vært lensmannsførstebetjent og lensmann i Råde. I perioden 1997–2001 var han formann i Norges Lensmannslag. Og han ble den første politimesteren i Østfold, utnevnt fra 1. januar 2002. I 2011–2012 var han assisterende politidirektør.

Philip Bain ble ansatt i Moss politidistrikt i 1973, og var i politiet fram til 2009. Da gikk han over i en jobb i Trygg Trafikk. Bain er kjent for de fleste mossinger for sitt omfattende arbeid blant barn i skoler og barnehager. Målet var hele tida å forebygge skader og ulykker i trafikken. For dette arbeidet fikk han Mossianaprisen i 1997. Bain var også ofte å se med lasermåleren langs veiene i Moss, for å sikre at bilistene overholdt fartsgrensene.

– Det handlet ikke om å få inn penger i statskassa, som enkelte trodde. Det handlet om å spare samfunnet og enkeltpersoner fra å bli skadet eller drept i trafikken, sier ordensmannen.

Dugnadsjobb

Norsk Politihistorisk Selskap har oppfordret politiet over hele landet til å samle lokalhistorien, slik at det etter hvert blir mulig å få en samlet oversikt over den norske politihistorien, sett fra lokalsamfunnenes side.

– Vi har tatt den oppfordringen på alvor. Først tenkte vi på å samle en bildedokumentasjon av den mangeårige virksomheten. Men vi ble inspirert av et bokprosjekt av politiet i Trondheim. Etter hvert som flere ble involvert, ble det enighet om at byens politihistorie også burde skrives ned, sier Bain.

Det ble satt sammen en solid redaksjonskomité, med Arvid Linder, Jan Holone, John Kasper Hermansen, Rolf Langli, Helge Jodalen og Hans John Ellefsen, i tillegg til Bain og Stærk.

– Alt arbeid er gjort på dugnad, og boka tar for seg både alvorlige, organisatoriske og mer kuriøse temaer. Det er også gjort reflekterende intervjuer med politimenn som både ser tilbake og kommenterer dagens virkelighet.

Hans J. Ellefsen sier blant annet i et intervju: «Jeg mener at politiet i dag har fjernet seg vel mye fra publikum, og jeg biter ikke på politireformen.»

Rolf Langli har flere bidrag i boka, og i et kapittel om fartskontroller har han en litt spesiell historie. Han forteller at den kjente revyartisten Elisabeth Grannemann, som bodde i Son, skulle hjem etter en handletur i Moss. Hun kjørte utvilsom litt for fort, og ble vinket inn i en fartskontroll. Politimannen gjenkjente umiddelbart bilføreren, og med et glimt i øyet sa han at det var mulighet for reduksjon av gebyret hvis hun tok en sang for dem. Grannemann lot seg ikke be to ganger, og stemte i med «Alle venter på sommeren».

«Det lød så stemningsfullt og vakkert at selv fuglene tok en pause i sin våryre sangglede», skriver Langli, som beskriver hendelsen som en hyggelig avkobling i en ellers grå og stressende hverdag.

Arbeidsmiljø og sikkerhet

Blant de mer alvorlige temaene gjennomgår Otto Stærk organisasjonsendringer i politi- og lensmannsetaten, og drøfter blant annet forholdet mellom politiarbeidet og helse, miljø og sikkerhet.

– For noen tiår siden var det langt verre enn det er i dag. Da kunne en politibetjent oppsøke en husbråksituasjon alene. Eller dra langt inn i en landkommune uten forsterkninger. Slik er det ikke i dag. Men politiets arbeidsområde er utvilsomt vanskelig med tanke på å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser. Etter hvert som den politioperative hverdagen fremstår som mer og mer risikofylt, forsterkes også spenningsfeltet mellom politiets handlingsplikt, etter politiloven på den ene siden og arbeidsmiljølovens bestemmelser om retten til og plikten til å stanse farlig arbeid på den annen. Jeg tror at disse utfordringene kommer til å bli enda vanskeligere enn i dag, sier Stærk.

Begrenset opplag

Han og Bain vil takke hele redaksjonskomiteen og alle som har bidratt med bilder og historier til boka. De gir en spesiell honnør til tidligere kriminaltekniker Jan Holone i Moss.

– Med stor grundighet har han redigert og klargjort materialet for trykking, sier Bain.

Bokprosjektet har fått økonomisk støtte fra Øst politidistrikt, Norsk Politihistorisk Selskap, Moss Politis idrettslag og Politiets Pensjonistforening.

«Moss politidistrikt 1875-2018» er trykt i et begrenset opplag, og legges ikke ut for salg. Den er delt ut innen politiet, til politipensjonister og til en del etater, som tingretten og Riksadvokaten, forteller Bain.

Mer fra Dagsavisen