Nyheter

Plastbyen Moss fikk plastbot

BYHISTORIE: Høsten 2017 fikk Moss kommune et forelegg på 400.000 kroner for plastforsøpling av sjøen. Byens strender ble oversvømmet av plasttråder som var dumpet i Værlebukta.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Det var den ulykksalige tildekkingen av havbunnen utenfor Moss havn i perioden 8. mars til 8. april 2016, som var årsak til plastforsøplingen. Steinmassene som ble dumpet i sjøen inneholdt mengder av sprengtråder i plast. Det står fortsatt strid om hvorvidt de ansvarlige i Moss kommune på et tidlig tidspunkt ble informert om at steinmassene inneholdt plasttråder. I et intervju i Dagsavisen Østfold 24. august 2016 hevdet prosjektleder Jan Kopperstad i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune at daværende havnesjef i Moss, Roar Johansen, ble advart om at steinmassene inneholdt plastfibre. Dette skulle ha blitt sagt på et møte sommeren 2015.

– Jeg orienterte om at det var brukt sprøytebetong i Bekkelagstunnelen, og at betongen inneholdt plastfibre, sa Kopperstad i intervjuet. Roar Johansen bekreftet at han var til stede på møtet, men benektet at det ble snakket om plastfibre.

15 tonn plast i minuttet

Det siste året har plastforsøpling av havet fått fornyet oppmerksomhet. Da en syk gåsenebbhval drev i land ved Vindenes på Sotra i januar 2017, skulle det bli starten på et stort engasjement mot å få fjernet plastavfall fra havet. Forskere fant enorme mengder plast i magesekken til den døde hvalen. Og våren 2018 har programleder Line Elvsåshagen i NRK laget en programserie om plasten i havet, og om hvordan alle plastpartiklene havner i sjøen.

For dette er blitt et enormt miljøproblem. Over åtte millioner tonn plast havner i havet årlig. 15 tonn plast ender opp i havet hvert minutt, døgnet rundt. Rundt en million sjøfugl dør årlig på grunn av marin forsøpling. Fisker, fugler og andre skapninger som lever i og nær havet spiser plastbiter i den tro at det er mat. Med magen full av plast kan dyrene sulte i hjel. De kan dessuten skade seg på skarpe gjenstander eller vikle seg inn i gammelt tauverk. Ved å ta et tilbakeblikk på plasttrådene som ble dumpet i Værlebukta i Moss, så utgjør det en del av det samme problemet som nå avdekkes i alle hav på hele jordkloden.

Stolt plastby

I den forbindelse er det nesten litt merkelig å se tilbake noen tiår i Moss. Da ble byen, med stolthet, kalt plastbyen i Norge. En litt spesiell historie sto gründerne Lars og Niels Brandstrup for. På 1950-tallet begynte de med støping av små gjenstander i plast, leketøy og gaveartikler. De leide lokaler i et nedlagt bomullsveveri ved Mossefossen, og åpnet der byens første varehus under navnet LANI, som er de to første bokstavene til Lars og Niels. Brødreparet er mest kjent for etableringen av Galleri F15, og gallerinavnet er hentet fra adressen til LANI; Fossen 15.

Solid sysselsetting

Midt opp i den industrielle utviklingen med stort bedriftsmangfold i etterkrigstiden, vokste det fram virksomheter basert på plast. I et foredrag i Moss Historielag for noen år siden, fortalte tidligere leder i Moss Industriforening, Gunnar Laursen, at to prosent av verdens råoljeproduksjon går til foredling av ulike plasttyper. Det ble oppfunnet omkring 50 nye plastråstofftyper hvert år i 1960, -70, -80 og -90-årene. I Moss var det hele 14 plastbedrifter på det meste. Dette sikret en solid sysselsetting.

Honninglokk

Den første norske plastemballasjeproduksjon fant sted på Moss Glasværk i 1956. Det første produktet var et rundt lokk til honning-blikkbokser. Kreativ utvikler var Ragnar Zeth Hanssen, som var toppsjef på Moss Glasværk. Han var på forretningsreise i Italia og kom over maskiner som formet flytende plast i former til lokk og krukker. Han kjøpte to maskiner, og så for seg en ny industriell fremtid for et materiale som kunne gå parallelt med glass som emballasjemateriale.De viktigste plastfabrikkene i Moss var A/S Moss Glasværks plastavdeling av 1956. Lokalisert i Pinnestolsfabrikken i Værlegaten 64. MG Plast, der Gunnar Laursen var administrerende direktør i 12 år. Bedriften var Nordens største plastemballasjeprodusent av flasker, lokk, kapsler og tekniske komponenter. Gjølberg Plast/Rygge Plast produserte småflasker og lokk. Kamboplast var store på flasker og kanner. Logos laget blomsterpotter, briller, penner, dukker og andre småartikler. Møller/Coates var en viktig plastprodusent, som etter hvert ble til Hamax og Dyno Plast. Her var det et omfattende produktspekter, som blant annet omfattet lekebiler, akebrett, bensintankdeler og sykkelseter. MRM Plast hadde potteskjulere og vekstkasser. Helly-Hansen var kjent for sitt regntøy, plastfolier og skumplast. Renolit Norge var store på folier til ulike formål. Noblikk/Skanem Plastpack hadde et stort spekter av emballasjeartikler. Premoplast AS på Hoppern produserte kapsler og en rekke industrielle artikler basert på det som i bransjen kalles sprøytestøpeteknikk. Aas Plast laget tekniske komponenter til elektroindustri. Polycoat med plastbelegging på kartong og folier. VingCard var tidlig ute med plastnøkler.

270.000 tonn plast i havet

Det er ingen tvil om at utviklingen av plastprodukter var en viktig, og positiv, del av den industrielle utviklingen. Ulike plastprodukter blir brukt til nær sagt alle formål. Men det er håndteringen av plastavfallet som ikke har holdt tritt med utviklingen. Plast brytes ikke ned i naturen, men oppløser seg til bitte små partikler. Som igjen ender opp som mat til fugler, fisk og alle andre sjødyr. Marinbiologer er ganske samstemte om at omkring 270.000 tonn plast flyter i vannmassene på verdenshavene, og gjør stor skade på fisk, fugl og dyr. Enda mer finnes antakelig på havbunnen. Det er i en slik global sammenheng vi også må se på den lokale forurensningen. Slik som dumping av steinmasser fulle av sprengtråder i havneområdet i Moss.

Kilder:
Nettstedet forskning.no
Strandsitteren, Magasinet til Moss Historielag: Foredrag av Gunnar Laursen
Dagsavisen Østfold

Mer fra Dagsavisen