FOTO: ARNE OVE BERGO

Mykere og drøyere

Lars Vaular (31) er rapper og låtskriver fra Bergen. Spiller på House of Foundation i morgen kveld og gir ut en serie på tre album i år. De to første heter «666 ALT» og «666 GIR»

 

2015 er året du gir ut en serie på tre album. To er allerede utgitt til gode anmeldelser. Lørdag spiller du i Moss. Hva kan publikum vente seg?

– Jeg tror det blir gøy. Det er publikum som lager festen. Nå er det fem år siden jeg spilte i Moss sist. Det blir et par låter fra platen som kommer i november, mye fra de to forrige platene og en del gamle slagere.

Hvorfor har du laget en albumserie?

– Jeg har seks låter på hver plate, og på de korte platene kan jeg lage hver enkelt plate lukket og enhetlig. Jeg lager veldig forskjellige låter, og det kan bli sprikende hvis jeg samler alt på én gang. De to første går i hver sin retning.

Du ble pappa for tre år siden. Hvordan har det påvirket musikeren Lars Vaular?

– Kanskje jeg er mer i kontakt med følelsene mine? Det er tre år siden han ble født, og man forandrer seg uansett på tre år.

Har du blitt mykere?

– Ja, men samtidig drøyere. Jeg har fått mer selvtillit, og kan dra det lenger i én retning.

Hvordan har turné- og musikerlivet forandret seg med årene?

– Det har bare blitt mer slitsomt. Jeg har ikke gjort noen store grep der. Det skulle jeg kanskje gjort.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– (Lang pause) «White Boy Shuffle» av Paul Beatty. Jeg lånte den av en god venn da jeg var 16 år. Det er ikke så mye på grunn av boken, men på den tida leste ikke folk bøker. Men jeg lånte den og skjønte at man ikke må gjøre det alle andre gjør. Jeg bestilte en annen bok av forfatteren etterpå.

Hva gjør deg lykkelig?

– Hvis jeg har laget middag og sønnen min liker den og spiser opp.

Hvem var din barndomshelt?

– Anthony Yeboah. Han var spiss på Leeds United, og i løpet av to uker i 1996 scoret han først et mål på halv volley fra 30 meter mot Liverpool, og så et nesten identisk ett mot Wimbledon. Det var fett.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det at jeg har blitt så utålmodig. Før var jeg nemlig veldig tålmodig. Tror jeg er blitt gammel. Folk er så treige.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tror ikke det egner seg på trykk.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det er noe jeg har gått i demonstrasjonstog for flere ganger, og det er å frigjøre samvittighetsfanger i Saudi-Arabia. Det er utenfor ambassaden i Oslo hver fredag, og der har jeg vært.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men man kan ikke bruke tida til å angre. Men av og til sier jeg ting i aviser som jeg angrer på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi, egentlig.

Angrer du på noe i dette intervjuet?

– Jeg må vente til jeg ser det. Det er for tidlig å angre nå.