Mossekråkas svalesang

Kenneth Refvik (33)

Daglig leder ved rockeklubben Kråkereiret i Moss. Arrangerer denne helgen Kråkivalen 2018, der kråka – naturlig nok – står i sentrum.

Årets festival er en hyllest til Mossekråka, hvorfor har dere valgt dette temaet?

– Det er en sagnomsust fugl som har gitt navn til mye her i byen, blant annet rockeklubben Kråkereiret. Nå som Moss og Rygge skal slås sammen blir det et nytt kommunevåpen med Rygges gullspore som symbol, mens kråka til Moss blir borte. Selv er jeg 50 prosent larkolling og 50 prosent mossing, og synes gullsporen er vakker, men jeg syns man kan gi og ta litt. Dette er vår måte å si på kråkas vegne; «hei, ikke glem meg!». Selv om kråka forsvinner fra kommunevåpenet vil den alltid være et stort symbol for oss.

På Kråkivalen blir det en egen kråkekunstutstilling. Hvor mange bidrag har dere fått inn?

– Vi har måttet redigere lista så mange ganger at jeg har kommet ut av tellingen, men jeg tror det er rundt 30. Det er både metallkunst og bildekunst, for å nevne noe. Christopher Nilsen, som mange nok kjenner til, har også bidratt. Det er mange som ønsker å si noe om betydningen av Kråkereiret, eller Blinken som det egentlig het, en av Norges eldste rockeklubber som ble grunnlagt i 1962. Vi har stor respekt for alle artister som bidrar fra fjern og nær.

Hva skal skje ellers under festivalen?

– Det blir fire dager med musikk og kunst. Blant artistene som skal på scenen er Khalifatet og DJ Loys, samt The Holy Mountain – som spiller litt surrealistisk musikk, og blant annet blander trekkspill og trommer til flotte harmonier. Vi har fått noen avbud i siste liten, men heldigvis har sporty folk troppet opp som erstatning på kort varsel, så det blir noen overraskelser også. Jeg må også få takke alle støttespillerne som har vært snille og sponset oss når vi trengte det som mest.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Albert Åberg-bøkene husker jeg veldig godt fra barndommen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Glade mennesker, inkludert meg selv, og det å se resultater av arbeidet jeg gjør.

Hvem var din barndomshelt?

– Mange, men jeg tror jeg går for mormor. En klok dame som jeg alltid har sett opp til.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er like sikker som jeg er usikker er noe jeg både liker og misliker.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da snur jeg på hælen og går to meter, før jeg snur igjen og går to meter tilbake.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– At folk skal få velge selv, uansett, og at det bør utvises mer skjønn.

Er det noe du angrer på?

– Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger, og kommet fram til at jeg ikke gjør det. Jeg hadde ikke hatt de erfaringene og refleksjonene jeg har i dag om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg har tatt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kanskje Picasso? Da ville jeg spurt han hvorfor han malte den hvite duen som han gjorde, og håpet på et langt svar.